Hopp til innhold

– Jeg har mistenkte

Aps parlamentariske leder vil ikke starte jakten på en muldvarp. – Jeg har mistenkte, men vil ikke gjøre noe for å røyke ut hvem som har gjort dette, sier Jørn Are Gaski til avisen Ságat.

Jørn Are Gaski

– Dette er en lei sak, sier Aps parlamentariske leder Jørn Are Gaski til avisen Ságats onsdagsutgave.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Avisen bruker i morgen to sider på det de kaller for «Skandalelekkasje i Same-Ap».

Verken Gaski som er førstekandidat i Sør-Norge valgkrets, eller presidentkandidat Vibeke Larsen har ønsket å kommentere saken overfor NRK.

– En lei sak

Pressemeldingen de sendte ut klokken 3.32 tirsdag avsluttes med at ingen i Aps sametingsgruppe har ytterligere kommentarer. Til Ságat sier imidlertid Jørn Are Gaski:

– Jeg vil ikke si hvem jeg mistenker, det vil ikke være noe fruktbart. Det vil bare gjøre saken verre om man spekulerer i hvem som har gjort dette. Men dette er en veldig lei sak, sier han.

NRK publiserte i dag en debatt i Aps lukkede Facebook-gruppe. Her ble tidligere visepresident Laila Susanne Vars fra Árja karakterisert på ulike måter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Laila Susanne Vars (f.v.), Egil Olli, Johan Vasara og Vibeke Larsen

Her sitter Laila Susanne Vars (f.v.) sammen med sine tidligere samarbeidspartnere Egil Olli, Johan Vasara og Vibeke Larsen. Bildet er tatt i forbindelse med valgsendingen i NRK2 i forrige uke.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Gaski som selv uttaler seg til Ságat i morgen, skrev blant annet dette:

«Laila har jo frekkhetens nådegaver og skytter i vei.»

Presidentkandidat Vibeke Larsen skrev at hun nekter å skryte av Laila Susanne Vars. – Ho e ram tel å ta kreditt, skrev Larsen blant annet.

Bakgrunnen til den interne Facebook-debatten er et innlegg Vars skrev i Sametingsvalgbloggen 11. mars i år. Der nevner hun avtalen som Sametinget og Tromsø kommune hadde utarbeidet. Dagen etter presenterte hun og Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort den såkalte sameavtalen. Dette fikk Ap-politikerne til å angripe sin samarbeidspartner som mente at Vars og Árja tok hele æren for avtalen.

– Finner ingen logikk

Jørn Are Gaski som nå er parlamentarisk leder i Aps sametingsgruppe, sier til Ságat at det er vanskelig å si hvor skadelig lekkasjene er.

Jeg finner ingen logikk i hvorfor noen av våre egne har valgt å lekke om dette. Jeg tror denne hendelsen vil gjøre at folk legger bånd på seg, hva de tør skrive i disse gruppene, sier han.

Til Ságat opplyser Gaski at bare 19 stykker har hatt tilgang til den lukkede gruppen på Facebook.

NRK har bedt Jørn Are Gaski utdype hva han mener med at Laila Susanne Vars har «frekkhetens nådegave». NRK har bedt Vibeke Larsen utdype hva hun mener med at «Ho e ram til å ta kreditt». Ingen av Ap-toppene har svart på spørsmålene, men viser kun til pressemeldingen.

Laila Susanne Vars som representerer Árja, var visepresident i sametingsrådet fra 2009 til 1. mai i år. Hun er presidentkandidat for partiet nå.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK