Hopp til innhold

Hevder alt blir bedre hvis sauen fjernes

40-50 lam har blitt tatt av jerv i fjellet de siste dagene. Rovviltforening mener sauene bør fjernes.

Dag Bjørndahl

Leder i foreningen Aksjonen Rovviltets Røst, Dag Bjørndahl vil fjerne sau fra utmark.

Foto: PRIVAT / KYRRE LIEN

– Det er helt uaktuelt å fjerne sauen fra utmark, svarer leder for Norsk Sau og Geit, Tone Våg.

Lederen i foreningen Aksjonen Rovviltets Røst reagerer på at en sauebonde i Saltdal i Nordland vil at det skal skytes flere jerv på grunn av tap av lam.

– Dette er nok et eksempel på at sau ikke skal gå uten tilsyn. Vi jobber for at det skal bli slutt på det. De får passe på disse dyra, eller så får de holde sauene på innmark. Hadde det vært mennesker til stede så hadde det ikke skjedd, mener Dag Bjørndahl.

– Og det argumentet med at sauene trives best i fjellene, ja det er godt mulig det, men sørg i alle fall for å passe på sauen mens den går rundt å trives så den ikke blir angrepet av rovdyr eller skadet på andre måter.

– Umulig å gi trygghet

Bjørndahl mener det er umulig å gjøre sauene trygge.

– Det er alltid et eller annet dyr som er trussel for sauen. Hvis det ikke er ulv i området så er det gjerne jerv, rev, ørn eller andre dyr. Så i praksis må man jo utrydde absolutt alt av dyr hvis man skal ha trygge utmarksområder for sau.

Lederen i foreningen Aksjonen Rovviltets Røst mener det er viktig å ta vare på rovvilt for å beholde mangfoldet i naturen.

– Det er nesten ingen som har sett en jerv, og mange ønsker nok å se slike eksotiske dyr, mener Dag Bjørndahl.

– Helt uaktuelt

Tone Våg

Styreleder i Norsk Sau og Geit, Tone Våg mener det er helt uaktuelt å fjerne sauen.

Foto: Privat

Styreleder i Norsk Sau og Geit, Tone Våg mener det er helt uaktuelt å fjerne sauen fra utmark.

– Vi har full rett til å beite i utmarka, og ingen organisasjon kan komme å si at vi ikke skal benytte oss av den rettigheten. I såfall må det politiske vedtak til hvis vi skal slutte å bruke beiteretten.

Hun viser til rovviltforliket som ble inngått mellom alle partiene på Stortinget.

– Rovviltforliket har to mål. Det ene målet er å bygge opp rovviltstammen og det andre målet er at det fortsatt skal beites i utmark.

Avhengig av beite i utmark

– Hvorfor er det ikke aktuelt å flytte sauene fra utmark?

– Minst halvparten av årsfôret får vi i utmarka og sauegårdene er avhengige av denne ressursen for å kunne drive. Derimot bør vi bruke utmarka mer enn det vi gjør i dag fordi det er ønskelig at vi produserer mer mat.

Våg mener at man for tiden har for mye jerv.

– Bestandsmålingene viser at vi har mer jerv enn hva vi skal ha. Lisensjakta er ikke effektiv nok, det blir ikke tatt ut nok jerv og vi ser nå at jervbestanden øker uforsvarlig mye. Ja, det skal skytes jerv, helt klart.

– Jerv må skytes

Sauebonde Trond Olsen i Saltdal

Trond Olsen så fire jerv i fjellet i Saltdal.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Sauebonde i Saltdal hevdet i går at 40–50 lam har forsvunnet fra fjellene de siste dagene. Jerven fikk skylda.

– 6–7 jerv må skytes, og det er allerede startet jakt på jerven. Det skal ikke være rovdyr, spesielt ikke ynglinger i prioritert beiteområde noen steder i Norge, sa Trond Olsen til NRK i går.

Trond Olsen er tidligere saueeier og har overlatt drifta på gården til sønnen, men går fortsatt i fjellet for å hjelpe til.

– Vi har hatt jevn ettersyn flere ganger i uken med sauene siden vi slapp dem ut, og det har vært ganske rolig. Men for 10–14 dager siden oppdaget vi uroligheter i flokkene på fjellet, og at lam begynte å forsvinne. Da så jeg og kona fire jerv i fjellet. Ei tispe med tre unger.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK