Hopp til innhold

– Minst halvparten av lammene er tatt av jerv

Tidligere saueeier hevder at 40-50 lam har forsvunnet fra fjellene de siste dagene. Jerven får skylda.

Trond Olsen i Saltdal og jerv

Dette bildet av Trond Olsen er tatt i fjor da bjørnen herjet i området.

Foto: Bente Johansen og Asgeir Kvalvik

– Vi har ganske store tap. Den siste tiden har det forsvunnet bra mange lam i døgnet. Vi kan med sikkerhet si at 40-50 lam er tatt bare de siste dagene, sier Trond Olsen i Saltdal.

Han mener jerven har skylda for de store tapene.

– 6-7 jerv må skytes, og det er allerede startet jakt på jerven. Det skal ikke være rovdyr, spesielt ikke ynglinger i prioritert beiteområde noen steder i Norge, mener Olsen.

Så fire jerv

Trond Olsen er tidligere saueeier og har overlatt drifta på gården til sønnen, men går fortsatt i fjellet for å hjelpe til.

– Vi har hatt jevn ettersyn med sauene siden vi slapp dem ut, og det har vært ganske rolig. Men for 10-14 dager siden oppdaget vi uroligheter i flokkene på fjellet, og at lam begynte å forsvinne. Da så jeg og kona fire jerv i fjellet. Ei tispe med tre unger.

Blodige episoder

Han forteller om blodige episoder denne sommeren.

– En sau kom til gjeterhytta og var bitt i bogen og nakken, mens en lam var blodig i hodet. Det er mye som tyder på at det er jervungene som herjer.

– Men må man ikke forvente så pass tap av lam når man driver med sauehold?

Roar Høgsæt, Fylkesmiljøvernsjef, Fylkesmannen i Nordland

Fylkesmiljøvernsjef Roar Høgsæt mener at det er dramatiske tap.

Foto: Tor Odd Iversen / NRK

– Nei, det kan vi ikke forvente. Da jeg startet drifta for 40 år siden var det også lam som gikk i fjellene, men det var sjeldent at lammene ble tatt av rovdyr. Stortsett alle lammene kom hjem igjen, svarer Olsen.

Fått fellingstillatelse

Fylkesmiljøvernsjef Roar Høgsæt kjenner til situasjonen, og opplyser at det er to brukere i Saltdal som har tapt betydelig med lam.

– Det er dramatiske tap. Man skal ikke ha så store lammetap, så dette er en situasjon som verken sauebøndene eller vi ønsker.

–Etter dialog med brukerne og Saltdal kommune fikk de først penger til tilsyn. Men vi har nå gitt dem fellingstillatelse slik at de får lov til å felle jerv innenfor et avgrenset område.

Rolig periode

Forutenom tapene i Saltdal, kan fylkesmiljøvernsjefen opplyse om en veldig rolig periode ellers i Nordland.

– Vi har nesten ikke mottatt meldinger om tap andre steder. Det er betydelig færre tap av sau sålangt denne sesongen enn det som er vanlig.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat