Hopp til innhold

7 Sámi Stories klar for premiere på TIFF

Fredag 16. januar kl. 18.00 skal 7 samiske filmtalenter vise frem sine historier under
filmfestivalen i Tromsø. Programmet som vises i den største salen i Tromsø var en av de første visningene til TIFF som ble utsolgt. Flere dager i forveien er også de to andre visningene utsolgt.

7 Sámi Stories

I forrige uke ble det også kjent at 3 av 4 nominasjoner til 7 Sámi Stories kapret en pris i regi av Nordnorsk Filmsenter.

Alle de samiske filmskaperne er svært begeistret for den store interessen filmene deres
har fått før premieren.

Filmene er svært forskjellig i både form og tema. Her er kjærlighet uten dialog, farlig haiketur for unge jenter, magiske krefter som blir ført videre mellom slekter, en familie i oppløsning, angstfylt liv som reindriftsutøver, en rebelsk komedie om da Sametinget ble opprettet og drama om hornluen.

Bakgrunn

Høsten 2013 samlet Internasjonalt Samisk Filminstitutt i Kautokeino en gruppe samiske
filmtalenter til workshop for å utvikle hver sine kortfilmideer. Målet var å lage et stort lokomotiv av mange kortfilmer som skulle samarbeide om fiansiering, produksjon, distribusjon og pressedekning. På den måten ville man kunne skape en produksjon som hadde samme størrelse, profesjonell stab og pressedekning som en spillefilm har. Det har også blitt et stort kollektivt løft for samiske filmtalenter. Alle filmene skulle bruke samisk språk eller kultur, de skulle filmes innen høsten 2014 og alle filmene skulle spilles inn i Kautokeino. I løpet av vinteren 2013/14 ble produsenter, finansiører og andre filmfolk tilknyttet prosjeketet i et rasende tempo. Fra påske til september ble filmene spilt inn og etterarbeidet har foregått helt frem til starten på filmfestivalen i Tromsø.

Filmene skal nå distribueres med full trykk både nasjonalt og internasjonalt, så Kautokeino og samisk film vil bli lagt merke til når 7 kortfilmer spres verden over. Det er planlagt visninger av 7 Sámi Stories i forbindelse med Berlinale Native, under Skabmagovat filmfestival i Inari, på Tampere filmfestival og mange visninger rundt omkring i landet i forbindelse med den samiske nasjonaldagen.

Samarbeidspartnere og finansiører er Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Nordnorsk Filmsenter, Filmfond Nord, Innovasjon Norge, Kulturnæringsstiftelsen Sparebanken 1 Nord-Norge, Sametinget i Norge og Sverige, Norsk Filminstitutt, Svensk filminstitutt, Filmpool Nord og Film i Västerbotten. Prosjektet har en kostnadsramme på ca. 6.2 mill.

Kort om filmene

Ellos sápmi av Per Josef Idivuoma & Niillas A. Somby

En rebelsk politisk komedie om samenes oppvåkning.

Edith og Aljosja av Ann Holmgren

En mann og en kvinne må bryte naturlovene for å kunne være sammen.

Iđitsilba av Elle Márjá Eira

Ei ung kvinnes kamp om å bevare ei lue, čoarvegahpir, som hun engang har arvet.

Áile ja áhkku av Silja Somby

Aile oppdager sine helbredende krefter ved hjelp av mystisk gammel kvinne.

Hilbes biigá av Marja Bål Nango

To tenåringsjenter lengter bort fra sin kjedelige lille bygd og en haiketur fører de ut på farlige eventyr.

Sámi bojá av Elle Sofe Henriksen

Mikkel er en ung reindriftssame som er ensom, og sliter med tunge tanker.

Giksašuvvon ealli (The afflicted animal) av Egil Pedersen

En ung jente søker hjelp til sin syke hund, men det er andre familiemedlemmer som trenger mer hjelp. Mora er fortapt i sitt eget sinn, faren prøvere å kurere sin ensomhet og jenta jakter på sannheten.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK