Slekta hennes ble stilt ut i dyrehager fordi de var samer

– Med en gang du plasserer et menneske utstilt blant dyr, så gir det veldig ekle assosiasjoner. Det er en ubehagelig sannhet i vår historie, sier Kathrine Nedrejord.

Nå deler hun historien med resten av Norge.

32-åringen har skrevet teaterstykket «Human Zoo» for det samiske nasjonalteateret Beaivváš Sámi teáhter. Det har premiere på Nationaltheatret fredag.

Samer og andre naturfolk var trekkplaster i dyreparker, sirkus og fornøyelsesparker i europeiske og amerikanske storbyer. Dette skjedde på 1800- og 1900- tallet.

I raseteoriens storhetstid

Omkring 400 samer fra Norge, Sverige og Finland ble hentet for å opptre med sitt hverdagsliv for millioner av nysgjerrige besøkende. Samene hadde med seg sine reinsdyr og lavvoer.

Hele familier ble stilt ut. Dette skjedde under raseteorienes storhetstid. Man viste frem fremmede folkeslag som man så på som primitive.

Slektningen til Kathrine, som var fra Karasjok, var utstilt på dyreparken i Budapest en kald vinter for 106 år siden.

Etter flere måneders reise, var familien fremme i Ungarn. Familien ble lurt og fikk ikke betalt noe.

• Sveip for å se bilder på utstillingene der samer deltok:

Følte seg ikke som offer

Kulturviter Cathrine Baglo ved Universitet i Tromsø har forsket på samer som deltok på utstillingene.

Hun forteller at det i utgangspunktet er en forferdelig historie, men har også fått mange overraskelser.

– Det har vært lett å tenke på samene som ofre, men det var ikke slik de fleste av deltakerne opplevde det, sier forskeren.

Ifølge Baglo bidro utstillingen til å skape stolthet om egen kultur i en vanskelig tid. Mange ble fratatt reinbeiteområder. For en del reindriftssamer ble utstillingene en måte å tjene penger på.

Baglo mener mange samer hadde gode grunner til å bli med.

• Hør Cathrine Baglo i Tett På podkasten.

– For noen ble utstillingene også en mulighet til å opprettholde sin kultur og vise hvordan de levde. De var stolte over å vise seg fram.

Fra vidda til dyreparker

Fredag får teaterpublikummet ta del i historien.

Stykket handler om en en families reise fra åpne vidder til inngjerdede områder som dyreparker.

– Det betyr mye å vite at de som ble utstilt, nødvendigvis ikke følte seg nedverdiget, sier Nedrejord.

Manusforfatteren mener det har vært viktig å gi et nyansert bilde av dette fenomenet.

– Som veldig mye av samisk historie, så er ikke dette en del av den norske bevisstheten. Det ville jeg gjøre noe med, sier Kathrine Nedrejord.

Rolf Degerlund, teatersjef ved Beaivvaš, gleder seg til premieren.

– Det er viktig at vi får opptre også på store scener utenfor det samiske kjerneområdet, sier Degerlund.