Hopp til innhold

Den store krisedagen

25. september er krisedagen på Sametinget. I går varslet sametingspresident Egil Olli at han akter å gå av. Samme dag i 2007 gikk Aili Keskitalo av som president.

26. september 2007: Keskitalo går av - Olli overtar

Dagen etter at Aili Keskitalo søkte om avskjed, overtok Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Dette er selvsagt ingen hyggelig dag, sa Aili Keskitalo fra Sametingets talerstol 25. september 2007 like over halv to.

I går var det Aps tur til å varsle krise. Etter tre dagers møte i plan- og finanskomitéen om sametingsrådets melding om de samiske institusjonene, sa president Olli "nok er nok".

Kabinettspørsmålet ble først offentliggjort i et intervju med NRK Sámi Radio. Litt senere innkalte Olli til pressekonferanse.

(Saken fortsetter under bildet)

Sametingsrådets pressekonferanse

Ollis pressekonferanse i går.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Jeg kan selvfølgelig ikke godta at NSR endrer på spillereglene her på Sametinget, var Olli hovedbudskap 25. september 2008.

Dagen etter - 26. september - overtok Olli og Ap styringen av Sametinget.

HER BLIR OLLI PRESIDENT:

Rørt og ydmyk

Ønsket samarbeid med alle

– Kontoret er ditt

Fredag formiddag deltok Egil Olli og Aili Keskitalo i NRK Nordaførr:

Olli og Keskitalo møttes til debatt i dag

Overraskende

For mange kom Ollis kabinettspørsmål overraskende.

En av kommentarene som nrk.no/samis lesere har skrevet gir uttrykk for dette:

"Det er vanskelig å forstå at Olli stiller kabinettspørmål i saken, bare fordi han ikke ønsker det ut på høring. Han hadde jo ikke trengt å ta alt av høringsutspillene med. Men da hadde i allfall allmennheten fått lov å uttale seg, og det må skulle jo bare mangle."

Les flere kommentarer nederst i denne saken:

Olli kan hoppe av i Finland

Hvis du har noen meninger om hvem som bør styre Sametinget, kan du si din mening her:

NRK Sámi Radio - Torget

Thor Werner Thrane

NRK Sámi Radios Thor Thrane.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Også NRK Sámi Radios kommentator Thor Thrane stiller seg undrende til Ollis handling:

– Bevisst handling?

– I et mindretallsstyre må det bestrebes for å oppnå et flertall for forslagene som styret fremmer. I dette tilfellet har Olli og rådet ikke gjort det.

Thrane mener det er naturlig å stille spørsmålet om Olli helt bevisst ønsker at NSR overtar styringen av Sametinget knappe året før neste valg.

– Det er to årsaker til dette. Det ene er den nye mineralloven som regjeringen fremmer, og der får ikke Olli støtte i forhold til et urfolksvederlag som Sametinget skal forvalte. Vederlaget har faktisk vært en av Ollis fanesaker, og uformelle lovnader fra partiet sentralt ga han grunn til å flagge høyt.

– Den andre saken som kan være årsaken til Ollis avgang er budsjettet for 2009. Der vet han at NSR og flertallet vil fremme egne budsjettforslag og dermed påføre Olli nok et nederlag like før valget, sier Thor Thrane.

Mindre verdt i Troms og Nordland

Her varsler NSR at de ikke kan samarbeide med Johan Mikkel Sara. Fra venstre Lene Hansen, Aili Keskitalo og Roger Pedersen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Intern strid i rådet

Sametingspresident Egil Olli mener NSR nekter rådet å fremme meldingen om samiske institusjoner for plenum.

For nøyaktig ett år siden gikk altså Aili Keskitalo av som president. Samarbeidsproblemer internt i sametingsrådet var hovedgrunnen til at historiens første kvinnelige sametingspresident søkte om avskjed.

Alt om Keskitalos avgang

Korte nyheter

  • ÁDI: Alimus iešsorbmenlohku 1988 rájes

    Les på norsk.

    Jápminlogut iešsorbmen-, alkohola- ja gárrenmirkkuid geažil lea hirbmadit lassánan diibmá.

    Dát boahtá ovdan Álbmotdearvvašvuođainstituhta (ÁDI) ođđa raporttas.

    2023:s registrerejuvvojedje 693 iešsorbmema, 70 eanet go 2022:is. Dušše 1988:s leat registrerejuvvon eanet iešsorbmemat.

    – Dat alla lohku 2023:is laktása dan trendii mii álggii ovdal pandemiija go iešsorbmenlogut lassánedje, dadjá ÁDI Jápmingártenregistara váldodoavttir Marianne Strøm.

    Leat eanet dievdoolbmot go nissonolbmot geat sorbmejit iežaset. Diibmá ledje 71 proseanta iešsoardimiin dievdduid gaskkas, nugo lea leamaš ovddit jagiid ge.

    Jápminlogut narkotihka geažil, maiddai gohčoduvvo badjel gierdanmeari, lea maid alla dásis. Jápminárkaregistara logut čájehit ahte 2023:s ledje 363 jápmima narkotihka geažil, mii lea alimus lohku 2021 rájes.

  • FHI: Høyeste antall selvmord siden 1988

    Antall selvmord, og alkohol- og narkotikautløste dødsfall har gått markant opp i 2023.

    Det kommer frem i en ny rapport Folkehelseinstituttet la frem torsdag.

    I 2023 ble det registrert 693 selvmord i 2023, 70 flere enn i 2022. Bare i 1988 ble det registrert et høyere antall selvmord.

    – Det høye antallet i 2023 føyer seg inn i en trend som begynte før pandemien med økende selvmordstall, påpeker overlege Marianne Strøm ved Dødsårsaksregisteret, FHI.

    Flere menn enn kvinner tar selvmord. I 2023 var 71 prosent av selvmordene hos menn, slik det også har vært i tidligere år.

    Antallet registrerte narkotikautløste dødsfall – også kalt overdoser – er også på et høyt nivå. Dødsårsaksregisterets tall viser at det i 2023 var 363 narkotikautløste dødsfall, det høyeste antallet siden 2021.

  • Bil beslaglagt etter råkøyring

    Utrykkingspolitiet i Tromsø stoppa i natt ein bilførar som etter gjennomsnittsmåling blei målt til 183 km/t i 90-sonen på E6 i Lavangsdalen.

    Både førarkortet og bilen blei beslaglagde på staden, melder Troms politidistrikt.

    E6 Lavangsdalen
    Foto: 175.no