Hopp til innhold

Ønsket samarbeid med alle

Aps gruppeleder og presidentkandidat Egil Olli manet til bredt samarbeid på Sametinget da han la fram det politiske grunnlaget for resten av valgperioden.

Egil Olli
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Situasjonen fører til nye utfordringer både i forhold til saksbehandling og politisk arbeid. Men vi har allerede et system i dag som ivaretar dette. Gjennom komiteene utformes det politiske arbeidet, sa Olli.

Les hele Aps politiske grunnlag.

Debatten i timene etter viser at et bredt samarbeid på Sametinget, viser at dette kan bli en stor utfordring.

Se debatten  

I går gikk Aili Keskitalo og sametingsrådet av.  Ettersom det ikke er mulig å etablere et flertallsråd, bestemte Ap seg for å foreslå et mindretallsråd i Sametinget.

- Samarbeid er kjennetegn

- Det blir endringer i arbeidsmåten i komitéene. Der ligger den nye og store utfordringen i vårt system.

Aps kjennemerke vil bli samarbeid, understreket Olli.

- Slik vil vi oppnå de beste resultatene for det samiske samfunnet og for det samiske folket. Vi har tidligere jobbet godt sammen og løst mange store sake. Det håper jeg vi klarer å få til. Dersom det er slik at jeg blir leder for Sametinget, så kan jeg allerede nå invitere alle til et samarbeid, sa Olli.

Han mener det er viktig at alle representanter kan få gjennomslag for sine saker.

- Dette er en ny situasjon og vi må lage en ny sti. Jeg er sikker på at vi skal klare dette. Utfordringen gjelder alle.

- Sårende

Etter Ollis framleggelse startet debatten om Aps politiske grunnlag.

- Jeg er ikke overbevist av Aps prosjekt. Det virker som om Ap ikke har skjønt alvoret ved å være i posisjon, sa Aili Keskitalo.

Hun var også kritisk til måten Ap hadde opptrådt på.

- Da partiet sendte ut pressemelding i går ettermiddag om at de ville etablere et mindretallstyre, tok vi konsekvensen av dette. Jeg synes også det er sårende å lese det de skriver i pressemeldingen. Der angriper de dem de skal samarbeide med på en sårende måte, sa Keskitalo.

- Viktig med flertall

NSRs parlamentariske leder Lene Hansen syntes det var rart at Egil Olli manet til samarbeid i dag når Ap ikke var interessert i dette i går.

- Vi gjorde et forsøk i går, men det var ikke vilje tilstede. Ap var mest opptatt av å snakke om posisjoner og ikke politikk, sa hun.

Hansen fortalte også at NSR selv hadde vurdert muligheten til et mindretallsstyre i Sametinget.

- Vi mener det er fundamentalt viktig å ha et flertall bak seg for å vise den samiske viljen overfor sentrale myndigheter. Hvordan kan man forsvare den samiske viljen med et mindretall. Vi er usikker på hvordan dette vil skje, sa NSRs parlamentariske leder.

Ba om konkretisering

Avgått president Aili Keskitalo ba Olli om å utdype hvordan han ville få til et samarbeid i praksis.

- Det som skjer nå er naturlig etter at jeg søkte om fratredelse. Jeg håper Egil Olli er klar over at det kommer mange saker som vi skal behandle. Dette vil være en stor utfordring for alle. Derfor er det viktig for oss som kommer i opposisjon, å vite hvordan Ap skal utføre arbeidet i praksis, sa Keskitalo.

- Det er ikke gøy

Finnmarkslistas Toril Bakken hevdet at Ap stort sett bare har vært opptatt etter posisjoner.

- Jeg har vært naiv og trodd at det har dreid seg om politikk, men nå er jeg glad for at jeg har vært naiv. Nå bekreftes det at man stort sett er opptatt av posisjoner. Tilliten til Sametinget er sterkt svekket og folk flirer av oss. Det er ikke gøy å være sametingspolitiker, sa Bakken.

Hun sa imidlertid at hun gledet seg til det politiske arbeidet ettersom alle nå kan få til et samarbeid.

Makt flyttes

Jørn Are Gaski (Ap) som er foreslått som rådsmedlem, svarte at man kunne styre i mindretall.

- Et samarbeid i mindretall innebærer at makt flyttes fra sametingsrådet og til komiténe, sa Gaski.

Egil Olli innrømmet at de kunne gjort sakene sine bedre.

- Jeg forsøkte i går å få et svar fra NSRs parlamentariske leder om hva de vurderte å gjøre, men fikk ikke noe svar.

Aps nestleder Marianne Balto fortalte hvordan samtalene med NSR foregikk.

- Vi hadde et innledningsmøte på 45 minutter. Etter det gikk vi og ventet på NSR i fem timer. Tiden ble stadig knappere, og det ble minimal tid til å drøfte politikk, sa hun.

Han oppfordret i sitt andre innlegg alle til å prøve samarbeid.

- Det vil være til det beste for hele det samiske folket. La oss forsøke i alle fall, sa han.

- Spill for galleriet

Klemet Erland Hætta fortalte årsaken til at NSR brukte så lang tid etter det første møtet med Ap.

- For oss var det tungt å akseptere Aps krav om at vi måtte avslutte samarbeidet med de tre enkeltrepresentantene vi har avtale med. Vi oppdaget etter hvert at Ap egentlig ikke hadde et oppriktig ønske om samarbeid. Jeg synes det hele var et spill for galleriet fra Aps side, sa Hætta.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.