Hopp til innhold

Olli kan hoppe av i Finland

Sametingspresidenten kan kaste kortene i slutten av oktober når Sametinget samles i Rovaniemi i Finland.

VIDEO: – Kan ikke leve med dette

Sametingsrådets pressekonferanse
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametingspresident Egil Olli varslet at han går av som president.

– Jeg har funnet det nødvendig å informere allmennheten om behandlingen av institusjonsmeldingen i plan- og finanskomitéen, sa Olli under innledningen av pressekonferansen.

Presidenten vil ikke akseptere opposisjonens arbeidsform.

LES OGSÅ: – Ap kan ikke tvinge oss til å godta noe vi er uenig i

Stiller kabinettspørsmål

Egil Olli og Mariannne Balto

President Olli og visepresident Balto på pressekonferansen.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

I går ettermiddag varslet komitémedlemmene til Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Parti at de ikke kunne godta en melding som de samiske institusjonene ikke kan leve med.

– Dessverre har ikke Ap brydd seg om å ha kontakt med grasrota, og det kommer fra et parti som selv har som motto at ”alle skal med”, sa NSRs parlamentariske leder Aili Keskitalo.

Og i formiddag ble det klart at Aps sametingsråd ikke ville følge kravene fra NSR. Etter plan- og finanskomitéens møte startet sametingspresidenten pressekonferanse.

– Så du stiller kabinettspørsmål?

– Ja, hvis man skal forandre på spillereglene fra sak til sak. Det kan jeg selvfølgelig ikke godta. Disse spillereglene har vi hatt i mange år her på Sametinget. Hvis Sametingets plenum er av den oppfatning at vi ikke kan fremme vår politikk, slik som de foregående sametingsrådene har hatt, så kan jeg ikke leve med det, sier Egil Olli til NRK Sámi Radio.

På pressekonferansen kom presidenten inn på hva som har vært konstitusjonell praksis på Sametinget.

– Nekter oss å føre politikk

– Det har tidligere vært slik, og jeg håper at det fortsatt skal være slik, at sametingsrådet kan fremme sin politikk på forskjellige områder ved å legge frem en melding. Jeg regner med at denne praksisen kan følges også når vi nå har et annet råd enn tidligere, sa Olli.

Presidenten mener det er disse "spillereglene" opposisjonen ønsker å endre.

Klemet Erland Hætta, Hilde Anita Nyvoll.

Politikere og ansatte fulgte pressekonferansen i ettermiddag på Sametinget.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Forslaget fra NSR og Samefolkes Parti innebærer at de nekter å behandle sametingsrådets politikk i plenum. De vil sende meldingen vår tilbake til rådet, og deretter forlanger de å få saken til plenum som en plan. For oss er det stor forskjell på en melding og en plan. Derfor ser vi meget alvorlig på situasjonen, sa Olli under pressekonferansen.

Går av i Finland

Sametinget samles til plenumsmøte i Rovaniemi i Nord-Finland 27. oktober. Det er på dette møte sametingsrådets institusjonsmelding skal behandles.

Dersom sametingsrådet får flertallet mot seg, vil president Olli og resten av sametingsrådet gå av.

Visepresident Marianne Balto presiserte under pressekonferansen på Sametinget at rådet allerede i går kveld ga beskjed til NSR og opposisjonen om konsekvensene.

Plenumsmøtet avvikles i forbindelse med Nordisk samekonferanse i Rovaniemi.

NRK Sami Radio intervjuet Olli tidligere i dag og allerede i dette intervjuet varslet han at han ville stille kabinettspørsmål.

HØR INTERVJUET: Aksepterer ikke nederlag

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP