NRK Meny
Normal

1300 siders lesestoff

Her er dokumentet som bygdefolk, jegere, reindriftsutøvere og ikke minst politikere i Nordland og Troms må gå løs på. Gigant-dokumentet kan bety slutten på et statlig eierskap av land og vann.

Justisminister Storberget og utvalgsleder Jon Gauslaa

Justisminister Knut Storberget (t.v.) fikk overrakt innstillingen av Jon Gaulsaa.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Jeg gleder meg til å lese dokumentet. Det er store utfordringer foran oss. Vi har imidlertid gode erfaringer fra prosessen med finnmarksloven, sa justisminister Knut Storberget da han fikk overrakt innstillingen. 

Les kortversjonen

Noen timer før overrekkelsen ga utvalgsleder Jon Gauslaa uttrykk for at han var lettet over at arbeidet nå var unnagjort.

- Vi legger ikke opp til noen forskjellsbehandling mellom nordmenn og samer, sier Gauslaa til NRK Sami Radio.

I dag var dagen endelig der for Jon Gauslaa og resten av samerrettsutvalget. Siden 2001 har de diskutert og drøfte seg fram til et 1300 siders dokument. I ettermiddag overrakte de produktet til justisminister Knut Storberget.

  ALT OM SAMERETTEN

Ingen store endringer for folk flest

Folk flest vil ikke merke de store endringene dersom Stortinget til slutt går inn for en nytt eierorgan, mener Gauslaa.

- Det blir ikke større endringer enn hva jegere og fiskere ville ha merket dersom Statskog fortsatt skulle ha forvaltet. Ingen ting av dette er jo ikke konstant. Både lokale og tilreisende jegere er vel de som kommer til å merke minst i forhold til dagens forvaltning, forteller Jon Gauslaa.

Jon Gauslaa
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han sier samene i Troms og Nordland vil merke at de kan få en økt innflytelse på forvaltningen av grunnen og naturressursene i området.

Forslaget er et ledd i en prosess som har pågått siden 1989. Sametinget vil få økt innflytelse.

Større samisk innflytelse

Summen av forslagene til samerettsutvalget vil være innenfor folkeretten. Gauslaa understreker at de foreslår en kartlegging av rettigheter som i dag ikke er anerkjent, og dette vil kunne gi en styrking av de samiske rettighetene. 

- Det var ikke mulig å få til en styresammensetning hvor samene hadde like mange representanter for fylkestingene. Dette var det lengste vi kom. Forvaltningsmodellen hvor samene kun har to representanter, vil være en betraktelig styrking i forhold til den rent statlige styringen i dag som er uten samisk innflytelse.

Han understreker at det ikke legges opp til forskjellsbehandling mellom befolkningsgruppene.

- At Sametinget får muligheten til å oppnevne to styremedlemmer, er kanskje det nærmest vi kommer forskjellsbehandling, men det er jo blitt vanlig at Sametinget oppnevner medlemmer til ulike organer.

Samene delte

De samiske medlemmene i utvalget er ikke samstemte i en del av forslagene.

- Dette er jo ikke så merkelig. Hvis vi ser på den norske befolkningen så er jo ikke de innbyrdes enig i så mange saker, og man få forvente at det også gjør seg gjeldende i det samiske samfunnet, sier Gauslaa.

Blant de samiske medlemmene i utvalget er det et mindretall som ønsker at Sametinget har like mange styrerepresentanter. Et annet "samisk mindretall" går inn for at Hålogalandsallmenning-modellen skal gjelde i Trøndelags-fylkene og Hedmark.