– Jeg vil ha mer

Det var helt stille i bilen. Fronten på den sorte Volkswagen Touran var totalsmadret. Det hørtes stønning. Men ikke fra Sigvart Dagsland. Han var våken, rolig og svært konsentrert. Adrenalinet pumpet rundt i kroppen hans.

– Lever dere? spurte Dagsland.

Så kom smertene. Først i den knuste ankelen, så i låret, hvor lårbeinet sto rett ut av huden. Fem ribbein var brukket. Hånda følte han ingenting i.

Minutter føltes som timer der han lå fastklemt i bilvraket, men så husker han «vakre redningsstemmer».

– Sånne folk som lever av å redde folk, jeg synes ennå det er helt utrolig at de gjør det.

Sola skinner ved Tveitevannet på Fantoft i Bergen denne maidagen. Sigvart Dagsland støtter seg til krykka.

– Det er alltid vanskeligst for meg å gå i nedoverbakker.

Steg for steg, sakte, men sikkert går det framover. Og snart skal han igjen stå foran et publikum og synge.

Til tross for alt som har skjedd, er Dagsland slik vi kjenner ham: optimistisk og full av humør. Da NRK møter den populære artisten har det gått nesten fem måneder siden han satt seg bak rattet den iskalde vinterdagen i Rena.

Kollisjonen

Dagsland holdt 80 km/t på den rette vegen. De tre i bilen hadde akkurat gjort en spillejobb i Rena leir med Forsvarets stabsmusikk og var på vei til Oslo.

De rullende Hedmark-åsene fôr forbi i det iskalde januar-mørket. Snøen hang tungt fra greinene. Det var postkort-stemning på riksveg 3 i Stange kommune.

Men så kom en bil over i feil kjørefelt, ifølge Dagsland.

– Jeg tenkte: Nå skjer det! Den følelsen, at det er uunngåelig, og Helge i baksetet sa «å nei!»

– Jeg visste at alt ville bli endret på ett sekund.

Dagsland, lydteknikker Helge Leirvik, pianist Torjus Vierli og sjåføren i den andre bilen ble hardt skadd. Ulykken er ennå under etterforskning.

– Det som reddet livet vårt, var at det var glatt. Det var sannsynligvis det som forårsaket ulykken, og det som reddet livet vårt. For bilen ble svingt tilbake og landet på autovernet.

I ambulansen, full av smertestillende, fikk Dagsland ringt hjem til kona Karoline Krüger.

– Jeg sa: Jeg lever, men jeg har vært i en alvorlig bilulykke. Da trer bondekonegenet inn hos Karoline. Hun er veldig flink når det skjer slike ting. Jentene får jeg også snakket med, noe som er kjempeviktig for oss alle.

Airbagen redda livet hans. Men kroppen har fått heftig juling. På sykehuset ventet omfattende operasjoner etter hele 12 brudd.

Deretter kom tungsinnet.

– Jeg var helt knust, og deprimert, jeg tenker: Hvordan i all verden skal dette gå?

Samtidig rullet det en film inni hodet hans. Det er bilen i feil kjørebane. Den kommer i full fart mot ham. Igjen og igjen.

– Da sa nevrolog John-Anker Zwart at jeg bare skulle la bilen komme. Spill filmen til den går bort.

Etter halvannet døgn var bilen borte. Og så kom viljen.

– Jeg tenkte: Dette skal jeg klare. Jeg ble rasjonell.

Veien tilbake

Manuellterapeut Bjørn Inge Grov legger press på ankelen til Dagsland. Den ble knust i kollisjonen. Nå gjelder det å få ankelen til å fungere igjen. Da trengs massevis av tid med behandling.

– Det går den rette veien. Jeg går uten krykker hjemme nå.

Men veien hittil har vært «enormt heavy». For noen måneder siden lurte han på om han i det hele tatt ville gå igjen. Det er trening hver time. Konsentrere seg om en ting om gangen. Steg for steg.

– Det er to måter å se dette på. Du kan enten ta for deg alt du ikke kan lenger. Det blir du ganske bitter og innesluttet av. Ellers kan du nullstille deg og tenke: Wow! Nå kan jeg plutselig gjøre ting jeg ikke kunne i går.

– Det er glede i alt, en kaffekopp du kan drikke, en avis du kan lese.

Treningen og viljen har gitt resultater. For 9. juni står den populære artisten på scenen for første gang etter ulykka. I Stavanger konserthus sammen med et kor på 300 personer. Det var det nesten umulig å forestille seg etter smellen i januar.

Om me går i dette samen, om me tar det steg for steg

Ikkje mange skritt av gangen, det klare ikkje eg.

Dagslands særegne, klare stemme brer seg utover i musikkrommet hjemme på Fantoft i Bergen. Han legger noen gospelaktige akkorder på flygelet.

Det e mørkt og alle englane har dratt.

Eg e fanga her i sjelens svarte natt.

Dagsland er i gang igjen. Han lager nye sanger. I den tøffe perioden har musikken vært til trøst og inspirasjon, mer enn han kanskje hadde trodd på forhånd.

Sammen med kona Karoline Krüger og Mike McGurk har han laget låten «Samen». Sangen skulle egentlig handle om de to, om forhold, det å gjøre ting sammen.

– Og så sa hun: Denne sangen handler jo om det du har vært gjennom. Du må ikke være generell her.

– Så dette er en sang som handler om det du har vært gjennom?

– Ja.

Sterkere farger

Dagsland sier han ser verden i sterkere farger enn før. Han har blitt mer klar over det han har rundt seg. Våren, at det er så grønt, familien, barna, Karoline.

– Jeg har ikke hatt det sånn at jeg plutselig skal endre livet mitt, at jeg skal bli perledykker på Filippinene, at alt jeg har gjort ikke er verdt noen ting. Det som har skjedd, er at jeg har blitt klar over hva jeg har og bare vil ha mer av det, klar over hvor heldig jeg er, med venner, med familien, med ektefellen, med barna, hvor privilegert jeg er.

– Hva tenker du om å stå på scenen igjen?

– Jeg sitter og tenker på om jeg skal bruke to krykker eller én eller ingen. Det vet jeg ikke, for det er noen dager til, og utviklingen går så fort. Men jeg tenker bare at det skal bli fint, for jeg vet jo at stemmen funker, at pianoet funker, og at bandet mitt er bra, og så vet jeg jo at det sitter et publikum der som har et ocean av velvilje.

– Men jeg er spent, det er jeg jo. Og jeg kommer til å stå litt i alle fall.

• Etter at denne artikkelen ble publisert har mannen i den andre bilen uttalt seg til Adresseavisen. Der sier han at det var Dagslands bil som kom over i motsatt kjørefelt.