Slik kan du påvirke hva barna spiser i barnehagen

– Barna spiser 40–60 prosent av matinntaket sitt i barnehagen, og da er det klart det har noe å si hva de får i seg der, sier Elise Hansen Norheim.

Hjemme har hun stort fokus på å gi sønnen på ett og et halvt år mest mulig råvarebasert mat.

Da sønnen skulle begynne i barnehagen, kjente hun at det var utfordrende å gi fra seg kontrollen.

– Da jeg kom inn i barnehagen og så at lite av maten der som var råvarebasert, ønsket jeg muligheten til å kunne påvirke litt, forteller Hansen Norheim.

Nederst i saken kan du lese om hvordan du selv kan påvirke valgene som gjelder kosthold i barnehagen.

Les også Eksperter har konkludert: Slik skal Norge bli sunnere

Tok grep

I en undersøkelse fra Forbrukerrådet i 2018, kom det fram at én av fire foreldre mener at barnehagene ikke tilbyr et godt utvalg av sunn mat.

Hansen Norheim er ikke direkte misfornøyd med tilbudet i barnehagen.

– Men jeg er opptatt av debatten om ultraprosessert mat, og mener man bør prøve å gjøre maten så råvarebasert som mulig.

Eksempler på ultraprosessert mat i barnehagen kan være tubeost, kaviar og salami.

Nå har Hansen Norheim bestemt seg for å prøve å gjøre en forskjell.

– Jeg meldte meg inn i Samarbeidsutvalget (SU) i barnehagen. Det er i alle fall en måte å prøve å skape en endring på. Jeg er absolutt ikke kategorisk, men jeg tror at begrensning av ultraprosessert mat, eller økning av råvarebasert mat vil gagne alle barna.

Økt fokus på ultraprosessert mat

Maja Skogstad har mastergrad i samfunnsernæring, og driver Instagram-kontoen «Ernæringsmamma».

Hun mener flere foreldre er opptatte av ultraprosessert mat nå enn før.

– Spørsmålene jeg får har endret seg fra å stille spørsmål ved om dette i det hele tatt er noe å bry seg om, til større aksept for begrepet og ønsker om konkrete produkttips på mat som ikke er ultraprosessert.

Barnematbyen, som hjelper foreldre, skoler og barnehager med ernæringsveiledning, har vokst fra å ha 200 medlemmer i 2021 til 1700 medlemmer i 2024.

Funn fra en forskning fra JAMA Pediatrics, tyder på at høyere inntak av ultraprosessert mat er forbundet med større økning av fedme fra barndom til tidlig voksen alder.

I en meningsmåling hos NRK svarte 81 prosent av de 29.040 stemmegiverne at de tror det er viktig å unngå ultraprosessert mat, til tross for at vi handler mer brus og leskedrikk enn ost og melk i Norge.

– Foreldre opplever å ikke bli hørt

Organisasjonssekretær i kommunalt foreldreutvalg i Stavanger kommune, Therese Utkilen, opplever at barnehageforeldre kan bli frustrerte når det gjelder matserveringen.

– Det er nok mange foreldre som ikke har vært klare over saksgangen, og har kommet med kommentarer om maten til en styrer i barnehagen, men så blir det aldri en sak ut av det. Da kan foreldre misforstå det som at de ikke blir hørt.

Hun oppfordrer foreldre til å velge en mer strategisk fremgangsmåte når de vil se på om det er mulig å endre kostholdet i barnehagen.

Skogstad peker på flere hindre for foreldre.

– De får gjerne ikke god nok informasjon om hva som serveres. De har ikke nok kunnskap som tilsier at de føler de har «rett til», og bør påvirke. Og så er kanskje det største hinderet at de er redde for å virke hysteriske.

Slik går du fram for å påvirke mattilbudet

Utkilen peker på grep som kan gjøres av foreldre for å få innflytelse i hverdagskostholdet.

Diskuter matsituasjonen med andre

– Her må du få en bekreftelse på at det er mange foresatte som ønsker endringer. Er det lenge til neste foreldremøte, anbefaler vi å gjøre det på nett.

Utkilen anbefaler også å opprette en spørreundersøkelse.

– På «Google forms» kan man spørre foreldre om hvilke endringer man ønsker, og hvor mye man er villig til å gå opp i kostpris. Om mange støtter forslaget, har du større gjennomføringskraft for saken når den kommer opp i Samarbeidsutvalget (SU).

Ta opp saken

– Hvis det ikke er et FAU-styre i barnehagen som videreformidler saken inn til SU, melder man saken direkte inn til SU, sier Utkilen.

Maja Skogstad sier foreldre også kan melde seg inn i SU og fronte mat og måltider som en del av det pedagogiske.

– Å delta i matlaging kan trene både grov- og finmotorikk. Det bidrar også til mindre kresne barn, og de kan lære om ulike former, smaker, farger og konsistenser gjennom mat.

Diskuter forslag

– Under SU-møter kan man diskutere nye forslag og undersøke dem. Man må finne ut hvilke rammer man har å forholde seg til. Det er viktig at representantene fra barnehagen påpeker begrensningene, og at foreldrene er realistiske i forhold til de rammene barnehageeier har å forholde seg til, sier Utkilen.

Saksbehandling

– Nå kan saken behandles i SU. Så er det til slutt virksomhetsleder eller styrer i barnehagen som avgjør om forslagene skal iverksettes, eller om de ikke lar seg gjøre, sier Utkilen.

Les også Barnehage sparer mye på å bake egne brød: – Nå spiser barna skorpene sine også

Les også Forskarar viser at industrimat gjev kreftfare: – Må bli ein større del av kosthaldsdebatten