I denne ville hagen bidrar studentene ved NTNU til noe regjeringen vil ha mer av – nemlig sjølberging.
Anna finner hvitløken i virvaret av planter, men gulrøttene har gjemt seg godt.

Et frø i jorda er mer enn en dråpe i havet

Lyst til å bidra? Så lite skal til.

I Trondheim Studenthage er det dyrking i fellesskap. Betyr det de gjør i denne lille hagen noe i den store sammenhengen?

Regjeringa sitt mål er at vi skal være 50 prosent sjølberga. De mener slik produksjon bidrar til samfunnssikkerhet, og at vi da er bedre rusta til å møte katastrofer eller krig.

For studentene er dyrkinga et avbrekk fra studiene.

«Målet om 50 prosent sjølberging er lavt, når vi ser hvor mye vi får til her.»

Elise Brandsvik Skeide, leder for Trondheim Studenthage

Her har de et eget frølager, som Ragnhild Fjærbu Solheim stolt viser fram.

Noen frø er kjøpt, andre er samla inn i hagen, og alt er sortert alfabetisk.

Sjølforsyningsgraden av norske matvarer er omtrent 40 prosent, men det kommer litt an på regnestykket.

Det vi derimot dyrker sjøl er ikke med i denne beregninga.

– Det er bra for insektene at det er litt vilt her, sier Elise.

Sara Fuglestad samler løvetannblomster. Hun skal lage løvetannsirup.

Dyrker du gulrot på et jordstykke på 3x3 meter, kan du forsyne deg sjøl med grønnsaker i 90 dager.

Dette er beregna av Thomas Cottis. Han har brukt de nye kostholdsrådene som er ute på høring. De anbefaler 400 gram grønnsaker per dag.

«Hvis 1,5 millioner husstander dyrka grønnsaker på 10x10 meter, ville dette utgjort mer enn samla grønnsaks-produksjon i norsk jordbruk i 2022.»

Thomas Cottis, høyskolelektor landbruk og klimakunnskap.

«Hvis vi hadde endra matvaner kunne sjølbergingsgraden økt. Vi kunne vært nesten 100 prosent sjølberga om vi ville.»

Bob van Oort, forsker ved Cicero, Senter for klimaforskning

Disse stilkene skal brukes til rabarbrasuppe, forteller Magnus Vesterøy Bryne.

Han synes det er jordnært og bærekraftig å være med her.

Studentene har planer om å lage en dam av dette badekaret. I dammen skal det være planter som renser vannet.

De håper fugler og frosker vil trives der.

«Her tenker vi på hvilke planter som har nytte av å stå sammen, som gulrot og hvitløk. Plantene må klare seg sjøl når vi ikke er her.»

Anna Torvund

Hun liker at de prøver seg fram og lærer sammen, og ønsker seg en egen hage en gang i framtida.