Eksperter har konkludert: Slik skal Norge bli sunnere

Omtrent 90 prosent av sykdomsbyrden og omtrent to tredjedeler av dødsfallene i Norge skyldes sykdommer og lidelser som kan reduseres med...

Godt kosthold.

Vi snakker da om ikke-smittsomme sykdommer som:

• Kreft
• Diabetes type 2
• Hjerte- og karsykdommer
• Demens
• Psykiske lidelser.

Dette vil regjeringen gjøre noe med.

Derfor har de bedt en gruppe eksperter utarbeide en rapport med konkrete forslag til kostnadseffektive tiltak som vil bidra til et bedre kosthold.

Fredag ble rapporten levert til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

• Du kan lese hele rapporten her.

Effektive tiltak

Med overskriften «Effektive kostholdstiltak» forteller Geir Sverre Braut, lederen for prosjektet, om hvilke tiltak de mener kan gjøre oss sunnere.

Han forklarer at gruppen har bred kompetanse og har jobbet sammen siden 4. juli.

Det har vært et viktig mål for gruppen å nå frem til alle i samfunnet, også personer med dårligere råd.

I rapporten kommer det frem at dette er de fem viktigste tiltakene:

Trykk på tiltaket for å hoppe i teksten.

1. Forbud mot markedsføring av usunn mat mot barn og unge
2. Foreslår gratis frukt og grønt til barn og unge
3. Avgift på sukkerholdig drikke
4. Obligatorisk matmerking
5. Reduksjon av posjonstørrelser

– Det er en lang rekke med tiltak som kan støtte opp om, supplere eller forsterke hovedtiltakene. De er fordelt inn under de fem hovedtiltakene, sier Braut.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol er klar på at dette er en viktig rapport i arbeidet mot å gjøre nordmenn sunnere.

Hun var også tydelig på at regjeringen må gjøre noe med de sosiale forskjellene innenfor helse i Norge.

– Vi vet at de som har lengst utdanning lever i snitt 5–6 år lenger og har bedre helse enn de som har kortere utdanning.

Utjevne sosiale forskjeller

Det er regjeringen selv som har bedt om konkrete kostholdstiltak.

– Hovedmålet er å finne og vurderer tiltak og virkemidler som bidrar til å fremme et sunt kosthold og samtidig reduserer sosiale forskjeller, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Målet har vært å finne grep som har størst effekt for dem som trenger det mest, men samtidig er bra for alle.

I dag legger ekspertgruppen frem rapporten, med de konkrete forslagene.

De har fått beskjed av regjeringen om å både vurdere tiltak for å:

• Fremme sunn atferd
• Redusere usunn atferd

Kan føre til mer grensehandel

Petter Haas Brubakk, administrerende direktør for NHO Mat og drikke, sier til NRK at det var mye interessant i rapporten.

Men han stiller seg kritisk til forslaget om å innføre avgift på sukkerholdig drikke.

– I utgangspunktet er jeg skeptisk til det forslaget fordi det kan føre til mer grensehandel, det er vanskelig å utforme gode avgifter og vi har tidligere sett at de blir lite treffsikre og veldig kompliserte.

Han legger til:

– Nå skal vi gå ordentlig inn i dette, men i utgangspunktet hadde jeg håpet vi skulle unngå en ny diskusjon om avgifter.

Brubakk sier at eventuell tydeligere merking av usunne varer også kan bli vanskelig.

Det må, ifølge ham, nemlig være i tråd med det som resten av Europa driver med.

– Det er en stor diskusjon i EU nå om hvordan man skal merke mat. Merking er viktig, men det er viktig å gjøre det på riktig måte. Veldig mye er importert og derfor kan vi ikke ha særnorske regler som avviker veldig sterkt fra andre.

Mari Larsen, generalsekretær i LHL, sier anbefalingene fra ekspertgruppen er klare.

– Vi i LHL forventer at regjeringen viser handlekraft og følger opp ekspertenes råd.

Hun påpeker at hun syns det er synd at en helhetlig endring av skatte- og avgiftssystemet ikke var en del av utvalgets oppgave – da dette økonomiske insentiver ifølge henne har mest å si for våre levevaner.

– Det finnes nok kunnskap som understreker at pris er nøkkelen for at folk skal kunne ta bedre kostholdsvalg, som samtidig vil bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Dyrtiden har understrekt effekten av en svekket økonomi på tilgangen til god og sunn mat, særlig blant sårbare grupper, sier Larsen.

Viktig for barnas utvikling

Lisa Tuori-Halstensen, styrer i barnehagen Espira Torshovdalen, sier til NRK at forslaget om frukt og grønt til barn vil bli tatt svært godt imot om det blir realisert.

– Jeg tenker det er veldig viktig for barns utvikling å ha et bra forhold til sunt kosthold generelt, sier hun mens barna i bakgrunnen forbereder et måltid med frukt.

Hos dem får de servert alt fra kornblanding og eggerøre til fisk og brødskiver.

Men viktigst; de får frukt og grønt til alle måltider.

Tuori-Halstensen sier at barna ofte lærer å smake på mer når de spiser i et fellesskap med andre barn.

– Vi har foreldre som ikke forstår hvordan vi har fått barna til å smake på ting de ikke smaker på hjemme. Men det sosiale rundt et måltid gjør det enklere.

– Hva tenker du om forslaget om gratis frukt og grønt til barn og unge?

– Absolutt et bra tiltak. På den måten har vi kanskje budsjett til å kjøpe andre og bedre råvarer.

Gratis frukt og grønt

Ekspertgruppen oppfordrer myndighetene til å innføre en ordning der alle elever i grunnskoler og videregående skoler, samt barn i barnehager, tilbys gratis frukt og grønnsaker daglig.

Det mener gruppa har flere positive sider.

– Vi mener at det er gode grunner, uten tvil, å tilby gratis frukt til barn og unge, sier Geir Sverre Braut.

Et universelt tilbud om gratis frukt og grønnsaker på skoler vil føre til lik tilgjengelighet for elever uavhengig av sosioøkonomisk status, økonomi og helsekunnskap, og har dermed et utjevnende potensial, mener de.

Å bli møtt med sunne «snacks» har et sosialt potensial som kan skape matglede, trivsel og samhold. Det har også et pedagogisk potensial ved for eksempel å skape sunne assosiasjoner knyttet til kos.

Avgift på sukkerholdig drikke

Ekspertgruppen anbefaler at det innføres en avgift på sukkerholdige drikkevarer. Begrunnelsen for avgiften er at sukkerholdige drikker bidrar til helseskader som påfører samfunnet betydelige kostnader. Avgiften bør utformes slik at den tar sikte på å dekke de helseutgiftene som kan tilskrives sukkerholdige drikker.

– Vi går inn på helsebegrunnet avgift på sukkerholdig drikke. Vi tror dette vil medføre sosial utjevning, sier Braut.

Sukkerinntaket i Norge i dag er for høyt, mener gruppa.

Mer enn halvparten av barn og unge, samt omtrent én av fem voksne, har et inntak av tilsatt sukker som er høyere enn anbefalt. Sukkerrik drikke er ikke bare uheldig for tannhelsen, men det er også påvist at det har sammenheng med vektøkning og fedme både hos barn og voksne.

En avgift per mengde sukker kan gi en incentivereffekt på industrien, slik at de utvikler sunnere produkter med mindre sukker for å opprettholde sin fortjeneste.

Forbud mot markedsføring av usunn mat rettet mot barn

Ekspertgruppen anbefaler at det innføres et forskriftsfestet forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år. Forbudet bør inkludere alle elementene som dekkes i retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Et viktig poeng der er at dette kan sees i lys av internasjonal rett, altså barnekonvensjonen. Altså å hindre at barn og unge blir utsatt for ikke helsemessig påvirkning, sier Braut.

Gruppa skriver i rapporten:

I samsvar med barnekonvensjonen, som Norge har ratifisert, har barn rett til høyest oppnåelige helsestandard. Dette innebærer at staten har en plikt til å respektere, verne og oppfylle denne retten. Videre plikter stater å ta hensyn til, og vurdere, det beste for barna i alle saker som gjelder dem. Å beskytte barn mot markedsføring av produkter som er skadelige for deres helse, anses som i tråd med barnekonvensjonen.

Obligatorisk matmerking

Ekspertgruppen mener at en merkeordning som er mer detaljert enn Nøkkelhullet bør utredes for bruk i Norge. En slik merkeordning bør utformes slik at den både på en enkel måte oppmuntrer til reformulering av mat- og drikkevarer, kan brukes aktivt for å gjøre offentlige innkjøp mer i tråd med kostrådene, og eventuelt danne grunnlag for fremtidige helsebaserte avgifter.

– Her snakker vi ikke om små skrift som knapt noen kan lese. Her snakker vi om veldig tydelig signalisering av hva slags helsestatus dette produktet har. Vi ser at nøkkelhullsordningen ikke har vært detaljert nok, sier Braut.

Gruppa mener matmerking kan bidra til å øke helsekompetansen, inkludert mat- og ernæringskompetansen, i befolkningen. Dette kan sekundært føre til høyere oppslutning om en effektiv kostholdspolitikk.

Reduksjon av posjonstørrelser

Gruppa foreslår også å målrettede tiltak for å redusere porsjonsstørrelsene på snacks, godteri, brus og annen energitett, usunn mat.

– Det er et vanskelig poeng å jobbe videre med både praktisk og lovmessig sett. Men vi tror at intensjonsavtalen, selv om den kanskje ikke har blomstret så mye som noen trodde, er liv laga.

Porsjonsstørrelsene på snacks, brus, sjokolade og andre energitette mat- og drikkevarer har økt over tid, ifølge gruppa. Folk spiser mer når de blir tilbudt større porsjoner, noe som er blitt demonstrert både i kontrollerte og virkelige omgivelser.

Gruppa skriver:

Reduksjon i porsjonsstørrelser reduserer kaloriinntaket og kan være en effektiv strategi på befolkningsnivå for å forhindre vektøkning. Nyere oppsummeringsstudier kan tyde på at målrettede tiltak for å begrense store porsjoner av snacks, godteri, brus og annen energitett mat er en aktuell strategi for å dempe den økende trenden i overvekt og fedme.