Nordmennene hadde vært borte i ett år. Da de kom tilbake, var verden snudd på hodet

Glem munnbind og antibac. Glem énmetersregelen, kohort og hoste i armkroken.

På det kaldeste, mest forblåste og tørreste kontinentet på jorda fantes ikke koronaviruset.

Noen som derimot fant veien hit, var fem nordmenn og en svensk kokk.

– Verden er annerledes nå. Det var et lite sjokk å komme tilbake, det er ganske sprøtt og uvant, sier Alexander Sola.

Han er tilbake i Stavanger, ganske nøyaktig 13 måneder etter at han dro 14.500 kilometer sørover. Til det som lenge var jordas eneste koronafrie kontinent; Antarktis.

• Fått med deg denne? Her finnes ikke korona: – Det er helt uvirkelig

– Det har vært et eventyr, en fantastisk opplevelse, oppsummerer Sola.

Siden november i fjor har han jobbet som elektriker på Troll forskningsstasjon. Da han returnerte til Norge for et par uker siden, var mye snudd på hodet.

– Det er helt fantastisk å være hjemme igjen, selv om mye har forandret seg. Men akkurat regnet har jeg ikke savnet, sier Sola og ler.

Total isolasjon

En liten gjeng på seks personer har ivaretatt driften av den norske forskningsstasjonen gjennom vinteren, som i Antarktis strekker seg fra februar til november.

De var helt isolert fra omverdenen i ni måneder og to dager, og levde helt fritt for koronarestriksjoner.

– Mest av alt har jeg savnet familie og venner, ferske grønnsaker, grønn natur og havet. I Antarktis er det kun stein og is, og nesten ingenting som lever, forklarer Sola.

Sola kom hjem til Norge sammen med forskningstekniker Roald Klingsheim og lege Thomas Dretvik i starten av desember.

– Da vi først hørte om koronaviruset, tenkte vi at det kanskje var blåst litt ut av proposjoner. Da vi forsto alvoret, ble jeg bekymret for mine nærmeste. Heldigvis har Norge hatt ganske god kontroll, sier Dretvik.

• LES OGSÅ: Korona fikk polarforskerne til å tenke nytt: – Det blir en lang, men spennende tur

Det var både internett og TV på Troll-stasjonen, så gjengen klarte å holde seg oppdatert på koronasituasjonen under oppholdet.

– Vi har snakket mye om hvor heldige vi har vært. Vi kunne ikke valgt et bedre år å reise bort. Alle husker 2020 som koronaåret, men det gjør ikke vi, sier Sola.

– Vi fryktet at vi skulle gå glipp av mye her hjemme da vi dro, men slik ble det jo ikke, supplerer Klingsheim.

The Wall Street Journal

Da samfunnet stengte ned tidligere i vår, ble overvintringsteamet brukt som «eksperter» på isolasjon.

De havnet i den amerikanske storavisen The Wall Street Journal i april, hvor de ga råd til andre som måtte isolere seg.

På vinterstid hadde gjengen mye fritid, som de blant annet brukte til trening, brettspill og sosiale tilstelninger.

– Vi hadde filmkvelder og temafester, for å nevne noe. Noen dager laget vi ekstra digg mat. Det handlet om små ting for å bryte opp hverdagen litt og ha noe å se fram til, sier Sola, som også fikk tid til å dyrke egne hobbyer:

– Jeg lærte meg videoredigering og å spille gitar.

Av de seks personene som overvintret på Troll-stasjonen, er hele fire av dem fra Rogaland. På spørsmål om det ble mye Tore Tang på popanlegget, humrer de godt.

– Det har vært en veldig god dynamikk i gruppa. Det har gått overraskende fint, jeg har fått venner for livet, sier Klingsheim.

– Det kan jo være litt utfordrende å gå oppå de samme personene hele tiden, men det var heldigvis en stor stasjon hvor vi kunne sitte på egne rom om vi trengte litt tid for oss selv, sier lege Dretvik.

Ble igjen

Igjen i isødet sitter Aleksander Tvedt Johannessen. Han blir i Antarktis frem til februar, sammen med mekaniker Arthur Snekvik og kokk Karin Jansdotter, som også er fra overvintringsteamet.

Faktisk meldte alle seks seg frivillig til å være igjen, men det var kun behov for tre.

– For min del var det et ganske enkelt valg med situasjonen som er hjemme. Vi er heldige som kan leve uten å tenke på koronarestriksjoner. Her er det også sommer og sol nå, mens hjemme er det mørkt og trist, forteller Tvedt Johannessen på telefon fra Antarktis.

22. desember nådde koronaviruset for første gang også Antarktis, da det ble påvist 36 smittetilfeller på en chilensk forskningsbase.

Tvedt Johannessen forteller at det er lange avstander mellom den norske og chilenske basen, og at alt går som normalt på Troll-stasjonen.

Han innrømmer samtidig at det har vært tøft å være så lenge borte fra familie og venner under koronapandemien.

– Jeg har vært litt bekymret. Du er ganske «stuck» her om det skulle skje noe med noen hjemme. Heldigvis har det gått fint, sier Tvedt Johannessen.

Nådeløs natur

At gjengen på Antarktis var langt fra resten av populasjonen, hadde sine fordeler.

At det omtrent ikke er lysforurensning, gir en slående vakker og glitrende stjernehimmel på klarværsdager.

Men naturen kan også være brutal og nådeløs. På det kaldeste har gradestokken vist temperaturer lavere enn 50 blå.

– Da biter det ganske godt i ansiktet om du går ut. Det er også så tørt her at jeg blødde neseblod hver dag den første måneden, sier Sola.

De kraftigste vindkastene målte de til over 90 sekundmeter. Det tilsvarer nærmere 330 (!) kilometer i timen.

– Da er det bare å holde seg inne og spenne ting fast. Hvis ikke flagrer alt av gårde, sier Klingsheim.

Felte ei tåre

Hjemme i Norge forteller Sola, Klingsheim og Dretvik om en annerledes hverdag. Det tok noen dager å bli vant med de nye rutinene rundt antibac, sosial distanse og munnbind.

– Selv om vi har holdt oss oppdatert på koronasituasjonen, er det noe helt annet å stå oppi det, sier Sola.

– Det var litt uvant i starten, men jeg kom raskt inn i det, sier lege Dretvik, som startet opp i ny jobb allerede etter en liten uke hjemme.

LES MER: Forskere må ta privatfly til Antarktis – koster totalt 45 millioner kroner

Da gjengen ankom Stavanger lufthavn, ble de mottatt med norske flagg, plakater og jubel.

– Det trillet ei tåre, det skal jeg innrømme. Det har vært vanskelig å være så lenge borte fra familie og venner, sier Sola.

Heller ikke alle klarte å dy seg fra å gi en klem til sine nærmeste. Den hjemvendte gjengen fra Antarktis slapp karantene da de kom hjem, siden de fløy privatfly via Falklandsøyene.

– Vi har jo sånn sett vært i karantene i ett år, så det får holde, ler Klingsheim.