Hopp til innhold

Sterk økning av langtidsfraværet under pandemien

Sykefravær på opptil 39 uker har økt, mens sykefravær under åtte dager har gått ned. Utviklingen overrasker Nav. Viktig kunnskap, sier arbeids- og inkluderingsministeren.

Trening er ein del av behandlingsopplegget til Helse Hardanger.

Trening er en del av behandlingsopplegget til Helse Hardanger for pasienter som har hatt covid-19. Tilbudet ble startet i regi av Helse Bergen, og de som sliter med tungpust og utmattelse covid-19-infeksjon kan få behandling.

Foto: Oddgeir Øystese / NRK

Dette er litt overraskende, siden vi forventet at det korte fraværet ville øke mest under pandemien.

Jon Petter Nossen i kunnskapsavdelingen i NAV.

Jon Petter Nossen i kunnskapsavdelingen i Nav.

Foto: Nav

Det sier Jon Petter Nossen i kunnskapsavdelingen i Nav.

Etter en lang periode med nedgang i sykefraværet her i landet, økte det markant under koronapandemien.

Det viser tall fra Nav. En ny analyse har sett på utviklingen i det legemeldte sykefraværet de siste 20 årene.

Langtidsfravær på mellom ni dager og 39 uker økte med 19 prosent fra 2019 til 2021.

Korttidsfravær på opptil åtte dager hadde derimot en nedgang på 14,3 prosent. Og fravær på to til tre dager hadde en nedgang på hele 25,8 prosent.

Les også: Kraftig økning i sykefravær etter koronautbruddet

Nossen tror forklaringen er sammensatt.

Den utstrakte bruken av hjemmekontor kan ha redusert behovet for en del korte sykefravær, sier han.

Hjemmekontor. Intervju med Hans Thorvald Haugo. Han er på skjermen, foran ligger blokk og blyant.

Mange hadde hjemmekontor i lange eller kortere perioder etter 12. mars 2020. På skjermen ser du Hans Torvald Haugo, generalsekretær i Norges Optikerforbund, fra et NRK-intervju under pandemien.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Peker på «long covid»

Når det gjelder det lange sykefraværet kan det skyldes «long covid», altså langtidsvirkninger av koronasmitte.

– Det er sannsynlig at det er en medvirkende årsak til økningen, sier Nossen.

Signe Flottorp er forskningssjef ved Folkehelseinstituttet. Hun sier sier det ikke er urimelig å tenke seg at longcovid er en del av forklaringen på økningen i langtidsfravær under pandemien.

Hun viser til at både norske og internasjonale undersøkelser viser at det er en del som rammes av senfølger etter covid-19.

– Vi vet, både fra norske og internasjonale undersøkelser, at det er en del som rammes av senfølger etter covid-19. De som er i arbeid kan være såpass plaget at en del av dem er sykmeldt. For noen av dem tar det tid før de kommer tilbake, sier Flottorp.

Luftveislidelser

Det høye sykefraværet har hatt størst konsekvenser innen helse- og omsorgstjenester. Mange kommuner har opplevd at det går utover tilbudet.

Men også blant lærere og barnehageansatte har sykefraværet vært høyt, og ført til at mange skoler har vært på bristepunktet av hva de kan klare.

Ser en på hva man sykmeldes for, er det størst økning i sykefravær på opptil 39 uker for luftveislidelser. Denne typen fravær økte med 74 prosent.

I tillegg kan personer med andre typer helseplager ha vegret seg for å bli friskmeldt i en situasjon med både smitterisiko og risiko for å bli permittert.

Jon Petter Nossen i kunnskapsavdelingen i NAV

For gruppen uspesifiserte diagnoser og psykiske lidelser var økningen 27 og 24 prosent.

Dette er viktig kunnskap. Vi vet at lange sykefravær øker risikoen for overgang til AAP og uføretrygd. Jo lenger man er borte fra jobb, jo større er sjansen for å forsvinne helt ut, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Marte Mjøs Persen

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Foto: Christine Fagerbakke / Christine Fagerbakke

Hun viser til at regjeringen og partene i arbeidslivet forlenget og forsterket IA-avtalen for to uker siden og gjennom det har forpliktet seg til å styrke innsatsen for å få ned sykefraværet.

Dette er et viktig arbeid som jeg vil følge med på framover.

Les også: Forsker frykter bølge av «long covid»: – Man vet ikke hvor mye vaksinen beskytter

Lege og forsker Arne Søraas ved Avdeling for mikrobiologi i Oslo universitetssykehus.
Lege og forsker Arne Søraas ved Avdeling for mikrobiologi i Oslo universitetssykehus.

Har blitt forlenget på grunn av smittefrykt

Nav tror at også andre faktorer spiller inn på de lange sykemeldingene.

Det kan være at personer med en annen type luftveislidelse har fått forlenget sykefraværet sitt på grunn av pandemien, sier Nossen.

Kø utenfor Time Rådhus for å få fjerde vaksinedose.

Lange køer av folk som ville ta koronavaksine. Likevel fikk mange covid-19.

Foto: Odd Rune Kyllingstad

Covid sammen med andre helseplager kan også spille inn, mener han.

Disse kan ha vegret seg for å bli friskmeldt i en situasjon med både smitterisiko og risiko for å bli permittert, sier han.

Tidligere tall har vist at det er en sammenheng mellom lengden på fraværet og stigende arbeidsledighet.

– Den kraftige økningen i ledigheten, særlig våren 2020, kan ha gitt en lignende effekt.

Forskjellen på kvinner og menn øker fortsatt

Forskjellen på menns og kvinners sykefravær har fortsatt å øke under pandemien.

I 2021 var det legemeldte sykefraværet 80 prosent høyere for kvinner enn for menn.

I 2001 var forskjellene 53 prosent.

Det er også flere kvinner enn menn som er langtidssykmeldt.

Les også: Laila bekjempet senfølger etter korona

Laila Borg fikk senfølger av covid-19. Nå har hun blitt bedre.
Laila Borg fikk senfølger av covid-19. Nå har hun blitt bedre.