Hopp til innhold

Forsker frykter bølge av «long covid»: – Man vet ikke hvor mye vaksinen beskytter

FHI anslår at mellom 3 og 4 millioner blir smittet de neste månedene. Lege og forsker Arne Søraas frykter en bølge av langtidsplager og hukommelsesproblemer i befolkningen.

Lege og forsker Arne Søraas ved Avdeling for mikrobiologi i Oslo universitetssykehus.

Lege og forsker Arne Søraas leder koronastudien som følger 150.000 nordmenn gjennom pandemien. Nå frykter han en bølge av long covid.

Foto: Torstein Bøe / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Dersom omikron ligner på de andre variantene av koronaviruset, så blir det mye «long covid», sier Søraas til NRK.

Han leder den norske koronastudien, som til nå har fulgt opp 150.000 nordmenn gjennom pandemien.

I overkant av 10 prosent av deltakerne i studien har svart at de har hatt problemer med hukommelsen etter gjennomgått koronasykdom.

Tror vaksine beskytter 50 prosent

I en ny risikovurdering anslår FHI mellom 3 og 4 millioner smittede av omikronvarianten frem til juni.

Selv om de fleste nå er vaksinert, og omikron gir mindre alvorlig sykdom, peker Søraas på at andelen som får langvarige plager etter omikron-smitte fortsatt ikke er klarlagt.

– Man vet ikke hvor mye vaksinen beskytter og hvordan omikron arter seg. Gitt at omikron er lik tidligere varianter så vil man se at 1 av 7 rapporterer hukommelsessymptomer og 1 av 3 vil rapportere dårligere helse, sier Søraas.

– Så er spørsmålet hvor godt vaksinene beskytter. Utenlandske studier peker mot kanskje 50 prosent beskyttelse, så 1 av 14 får hukommelsesproblemer og 1 av 6 rapporterer dårligere helse.

I Finland sier sosialministeren at long-covid kan bli den største kroniske sykdommen, og det kommer stadig nye rapporter om hvordan viruset påvirker hjernen.

Søraas etterlyser bedre drøftinger av langtidsplager fra FHI og regjeringen.

Regjeringens drøfting har en hel side om serveringssteder, men jeg finner ingen slik drøfting av konsekvensene av at svært mange kan få long covid eller av befolkningens rett til å slippe å få long covid veid opp mot ulemper av tiltakene.

Man lurer på i hvilken grad myndighetene har tatt hensyn til kunnskapen om dette, og det gjør en informert debatt om temaene vanskelig.

– Men hva mener du er alternativet? En ny, langvarig nedstenging?

– Det skulle ikke veldig mye nedstenging til før delta-varianten forsvant. Man vet ikke hva som skal til for å stoppe omikron. Man har ikke prøvd.

Trening er ein del av behandlingsopplegget til Helse Hardanger.

Ved Helse Hardanger er trening en del av behandlingsopplegget for pasienter med long covid.

Foto: Oddgeir Øystese

– Godt beskyttet

Fagdirektør Frode Forland i FHI sier instituttet også vurderer langtidsplager når de gir råd om tiltak, men FHI vurderer at omikronbølgen uansett ikke kan stoppes.

Frode Forland

GUNSTIG: Frode Forland i FHI mener befolkningen er godt beskyttet til å ta imot en bølge av omikronsmitte nå, med fersk immunitet fra vaksiner.

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

Vi tror ikke det vil være mulig å holde omikron unna i det lange løp. Vi er godt beskyttet for å ta imot en bølge av omikron nå, for de fleste har fått de vaksinene de trenger. Immuniteten i samfunnet er på et høyt nivå, sier Forland.

Hele settingen er gunstigere både for korttidsinfeksjon og langtidsvirkninger av covid.

Forland er enig i at det fortsatt er lite forskning på langtidseffektene av omikronsmitte, som første gang ble sekvensert i Sør-Afrika i november i fjor.

Vi ser at en viss andel har plager i form av tap av lukt og smak og hukommelsestap. Men vi ser også en nedadgående tendens over tid. Altså at folk blir bedre, men det tar litt tid.

Så må det veies opp mot kostnadene ved tiltak i samfunnet og byrden på helsetjenesten. Det er et godt poeng å ta det med i vurderingene. Så får vi se om vi kan si mer i fremtidige risikovurderinger.

– De vet at det blir masse smitte i skolen

Søraas mener det burde vært større debatt om å slippe smitten løs på den måten Norge har gjort de siste ukene, og at myndighetene i større grad burde være ærlig på at særlig foreldre med barn i skolen vil bli smittet i stort omfang.

– De vet jo at det blir masse smitte i skolen, så det de ikke har sagt åpent er at «dere som er foreldre kommer ikke til å kunne beskytte dere mot covid nå».

Nylig skrev helsedirektør Bjørn Guldvog, FHI-direktør Camilla Stoltenberg og direktør i Utdanningsdirektoratet Hege Nilssen en kronikk på NRK Ytring om at barnehager og skoler er trygge. Ett av budskapene var at barn har smittet hverandre i liten grad. Det er Søraas ikke enig i.

For svært mange er skole og barnehage den viktigste måten covid kommer inn i hjemmet på. Det vet de fleste foreldre, barn og lærere i Norge i dag.

Forland i FHI sier barn har liten risiko for å bli alvorlig syke, og at det er mindre sjanse for at barn blir innlagt i sykehus nå, enn under tidligere smittebølger med influensa eller RS-virus.

I forhold til barna er det trygt å gå på skole. At barna kan bringe smitte med seg hjem til foreldrene er åpenbart.

Men for foreldrene som får smitten er det vel ikke det samme regnestykket?

At vi får en omikronbølge nå, med mild sykdom samtidig som vi har topp vaksinedekning, er de beste forutsetningene vi kan få, sier Forland.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger