– Jeg slet med pusten og fikk fort høy puls, sier Laila Borg.
Etter å ha vært sykemeldt i fem uker med koronasykdom i fjor, følte hun seg fortsatt ikke frisk.
– Da jeg gikk tur, måtte jeg stoppe. Jeg torde ikke gå videre før pulsen gikk ned og jeg fikk hostet opp litt slim, forteller hun.
Hjalp 200 med senfølger etter korona
Borg oppsøkte hjelp på Kysthospitalet i Stavern, som i fjor hjalp 200 pasienter som slet med senfølger av viruset.
Her var beskjeden klar: Hun måtte trosse symptomene.
– Legen var tøff og ba meg blåse i det. Jeg begynte å svømme og da forsvant slimet.
Fjerner frykt
Overlege Tom Farmen Nerli ved Kysthospitalet sier terskelen for å be om hjelp bør være lav.
Flere opplever at symptomene blir verre når de er på jobb eller i aktivitet.
– Det kan være skremmende og det er lett å trekke konklusjonen at det er aktiviteten som gjør plagene verre, sier Nerli.
Overlegen lærer pasientene at det ikke er aktiviteter eller jobb i seg selv som gir symptomer, men at det er etterdønninger etter viruset som gir plagene.
– Vi hjelper pasienten med å finne arenaer, enten det er jobb, trening eller sosialt og øker gradvis toleransen for den type belastning.
Pasientene blir dermed bedre ved hjelp av egeninnsats.
Ifølge Nerli har man senplager dersom man har symptomer tre måneder etter å ha blitt smittet.
Pasientene som får hjelp, sliter med hodepine, utmattelse, hjernetåke, tung pust, hjertebank og andre symptomer.
KORONA: Overlege Tom Farmen Nerli ved Kysthospitalet hjelper pasienter med senfølger etter koronaviruset.
Foto: Philip Hofgaard / NRKViktig å være aktiv
Senplagene til Laila Borg gjorde henne passiv og skapte en frykt for å presse kroppen for hardt.
Ifølge Helsedirektoratet skal man begynne opptrening forsiktig etter sykdom.
– Det viktigste rådet er man skal være fysisk aktiv selv om man har tungpust, muskelsvakhet og utmattelse, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen.
Pasienter i risikogruppa har større sjanse for å få senfølger. Det er også flere kvinner enn menn som får plager, men få barn.
– Den viktigste vurderingen er å finne hva slags type oppfølging du trenger. I noen tilfeller trenger man mer spesialisert oppfølging og rehabilitering, sier Torgersen.
BLID: Laila Borg er tilbake i full jobb og går turer etter sykdommen.
Foto: Philip Hofgaard / NRKGår turer
Borg er nå tilbake i jobben som lærer og lever som hun gjorde før sykdommen.
– Jeg fikk beskjed om å trene variert. Det har vært fint å ta opp ting underveis og få råd om veien videre.
Nå er hun aktiv innenfor idretten og kan engasjere seg i det hun ønsker.
– Det gjør noe med livskvaliteten.
