Hopp til innhold

Dette kan du spise fra hage og skog

Ordfører i «persillebygda» Randaberg går tur for å samle mat i naturen hver uke. Her får du hennes beste oppskrifter fra hagens eget matfat.

Kristine Enger bor i Randaberg og bruker nærområdet til å sanke mat rett fra naturen.

VIDEO: Bli med ut i hagen til Kristine Enger i Randaberg. Foto: Arild Eskeland/NRK.

– Maten smaker best når du har plukket den rett fra naturen. Den har den ekte, ordentlige smaken, sier Kristine Enger.

Hun bor i Randaberg i Rogaland, jobber som ordfører i kommunen og bruker en stor del av fritiden sin utendørs på jakt etter spiselige skatter.

Skvallerkål (gåselabb)

Skvallerkål

Skvallerkålen vokser i mange hager, men de fleste ser kun på den som ugress.

Foto: Agnete Bjelland Tjøm / NRK

– Det er et ugress som mange syns det er fryktelig å få i hagen fordi det er vanskelig å få den bort. Da er det bedre å bruke skvallerkålen i salaten i stedet for persille, sier Enger.

Skvallerkålen er i familie med dill, persille, selleri og kjørvel. Den ble trolig innført til Norden i middelalderen som medisinplante av munker.

– Til mat er det friske, unge blad som egner seg best. De har en pikant smak av selleri, sier hun.

Skvallerkålen er rik på C-vitaminer. Den kan være spesielt gunstig å bruke i mat for personer med gikt og revmatisme, ifølge Enger.

Ramsløk

Ramsløk

Ramsløk, også kjent som vikingenes hvitløk.

Foto: Siri Bjelland Berven / NRK

– Ramsløk kan erstatte eller supplere hvitløk i nesten all mat. Tåler du dårlig vanlig løk eller hvitløk, kan du likevel godt tåle ramsløk, sier hun.

Den kommer fram tidlig på våren, som regel i store bestander på skogbunnen i litt fuktig løvskog. Bladene ligner på tulipanblader og liljekonvallblader, men de er lysere i fargen, ikke så tykke og lukter av hvitløk.

– Er du i tvil, så klem på bladene. Lukter det ikke hvitløk, er det ikke ramsløk, sier hun.

Ramsløk har høyt C-vitamin-innhold. Planten er styrkende for immunforsvaret, på samme måte som hvitløk.

Blæretang

– Det går også an å lage masse god mat av blæretang, som finnes overalt langs kysten vår og vokser i strandsonen slik at den er lett å plukke, sier Enger.

Blæretang med knekkebrød

Ikke ta blæretanget ved roten, men la litt være igjen så den kan fortsette å vokse, ber Kristine Enger.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

Tang er ikke planter, men store alger. Ingen tangslag er giftige, men ikke alle egner seg like godt til mat som blæretangen.

– Plukk alltid frisk blæretang, men ikke dra den løs fra steinene. Klipp av de ytterste tangspissene (ca. 10 cm), slik at tangen kan fortsette å vokse, sier hun.

Etter sankingen forvelles blæretangen et par minutter i kokende vann. Den får da en fin lysegrønn farge. Avkjøl tangen raskt i kaldt vann, tørk den med litt tørkepapir og oppbevar den i en liten plastpose i kjøleskapet til du skal bruke den. Et par dager i kjøleskap går helt fint.

Blæretang er en rik kilde for næringsstoffer da den inneholder en rekke vitaminer, flere mineraler og viktige sporstoffer som f.eks. selen. Tang som er kastet langt opp på svaberget i vinterstormene og som har blitt avsaltet av regnvannet, er også ypperlig gjødsel til grønnsakhagen.