Derfor ligger over 2200 tonn lam på lager

Hopp til innhold

På Norturas reguleringslager ligger nå over 2257 tonn lam og 1155 tonn sau, dobbelt så mye som for ett år siden. Prognosen er at lageret øker med 1000 tonn til i løpet av 2017, og både bønder og kjøttbransjen er bekymra.

Her er forklaringene på hvorfor lageret er så stort – og hvorfor markedsaktørene mener overskuddet ikke bør løses med lammekjøtt til gi-bort-pris.

1. Tro det eller ei, i 2014 hadde vi for lite lam

Etter flere år hvor lammekjøttet blei revet bort fra butikkene, og Norge faktisk importerte lam, begynte flere bønder å bygge større sauefjøs. Landbruksdepartementet ga sågar finansieringsstøtte til sauefjøs for å stimulere til større produksjon.

På bare noen få år økte norsk lammeproduksjon med 2000 tonn (se faktaboks). Men nordmenns middagsbord fulgte ikke etter.

– Mange bønder så muligheten til å investere i nye bygg og utvide sin produksjon. Men gjennom 2015 og 2016 har produksjonen vært større enn det som har gått ut i handelen i Norge, forklarer Terje Wester, konsernsjef hos Fatland – en privat slakte- og foredlingsbedrift med anlegg både på Vest- og Østlandet.

2. Det eksporteres svært lite lammekjøtt

Eksport er en måte å få avsetning på lammekjøttet på, men da må slik eksport etableres. Og det er ikke gjort på ei uke. Det til dels store underskuddet på lammekjøtt i åra før 2015–2016 har gjort at Norge faktisk har importert mer lam enn det er sendt ut av landet.

LES OGSÅ: Vil sende norsk lammekjøtt til Frankrike
LES OGSÅ: Sunnmørske fenalår klare for franske kjøkken

3. Nordmenn spiser mest lam til påske og om høsten

Over 80 prosent av den årlige slaktinga av sau og lam skjer mellom august og november, ifølge Landbruksdirektoratet, og nordmenns konsum av lammekjøtt bærer preg av det.

Men dagligvarehandelen burde gjort mer for å sørge for lam i butikken året rundt, mener Nortura.

– I lammesesongen holder salget seg oppe, men i resten av året har salget gått ned de siste to-tre åra. Det blir et paradoks, når det samtidig bygger seg opp på lager, sier Sveinung Svebestad, styreleder i Nortura.

Terje Wester hos Fatland er til dels enig med Svebestad, men mener de ulike aktørene må samarbeide framfor å fordele skyld.

– Høsten 2016 synes vi dagligvarehandelen jobba veldig godt. Året før tok de for eksempel fårikålkjøttet for tidlig ut av disken, mener han.

4. Å dumpe prisen kan ødelegge, mener dagligvarebransjen

Sist uke bestemte Nortura seg for å øke det såkalte «frysefradraget» for det frosne kjøttet som ligger på reguleringslageret, slik at foredlingsleddet (de som skjærer, pakker og lager halv- eller helfabrikata) får noe rimeligere lammekjøtt enn før.

Likevel går det ei grense for hvor billig lammekjøtt bør bli, er de fleste skjønt enige om. Også Espen Schøning Lie, kokk og ansvarlig for ferskvare i Meny-kjeden i Norgesgruppen. Han og Meny er villige til å lage nye produkter, spesielt retta mot grillsesongen, for å selge mer, men vegrer seg for å sette prisen for lavt.

– Hvis man dumper prisene, selger man kanskje enda mer. Men samtidig skaper man kunstig oppfattelse av hva maten egentlig skulle kosta. Det er uheldig når en har fått trappet ned på lageret, og igjen skal selge «riktig» mengde lammekjøtt til «riktig» pris, mener han.

Enkelte sagt: Hvis vi er vant til å kjøpe en vare til lav pris, hvorfor skal vi da betale mer om et halvt år?

Sjøl om det eldste lammekjøttet på reguleringslageret er fra seint i 2015, tror både Meny, Nortura og Fatland at vi slipper å kaste lammekjøtt mot slutten av 2017. Terje Wester i Fatland mener det kun kreves en liten innsats fra hver nordmann:

– Hvis hver av oss to-tre måltider mer enn vi pleier i år, greier vi å tømme lageret, mener han.