Hopp til innhold

Skal gi rusbehandling til flest barn i landet: – Dette får vi ikke til

Sykehusene får mer ansvar for barnevernsbarn som sliter med rus og psykiatri. Da får noen helseforetak langt mer å gjøre.

Sykehuset Østfold, Kalnes

Landets barnevernsinstitusjoner er svært skjevt fordelt utover landet, og klumper seg sammen på Sør- og Østlandet. Nå slår psykiatrien ved Sykehuset Østfold alarm.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Helseminister Jan Christian Vestre har varslet at rusbehandling skal flyttes fra barnevernet til helsevesenet.

– Fordi vi tror at det kan gi et bedre, mer helhetlig tilbud for de som trenger det mest, mener han.

Det skjer i kjølvannet av at NRK i Brennpunkt-dokumentaren Instukids og en rekke nettartikler har vist hvordan barn kommer for å få hjelp, men blir rusavhengige på norske barnevernsinstitusjoner.

Hver fjerde institusjon ligger i Østfold eller Agder

En ny NRK-kartlegging viser at Sykehuset Østfold kommer til å få langt mer å gjøre enn andre helseforetak.

Østfold er det fylket hvor det ligger flest barnevernsinstitusjoner i Norge. Det betyr at barna tilhører det lokale sykehuset der.

Barnevernsinstitusjonene er nemlig ikke jevnt spredt over hele landet:

På andreplass ligger Agder fylke.

Dersom et barn på institusjon der trenger rusbehandling fra helsetjenesten, så må det lokale sykehuset ta ansvaret.

Til tross for at de to fylkene kun har 10 prosent av innbyggerne, vil Sykehuset Østfold og Sørlandet sykehus ha ansvar for nesten 25 prosent av barnevernsinstitusjonene i Norge.

Det er en langt større andel enn de mer folkerike områdene rundt Oslo og Bergen, hvor sykehusene er større og de har flere ansatte.

Sørlandet sykehus høst

SØRLANDET SYKEHUS: I Agder ligger det 46 barnevernsinstitusjoner med tilbud om til sammen 142 plasser. Hvis noen av barna her trenger behandling for rusproblemer, så skal de få hjelp av helseforetaket.

Foto: Vetle Hjortland / NRK

Mange institusjoner, men ikke mer penger

Avdelingssjef Ragnhild Tranøy ved Sykehuset Østfold er bekymret for at de får mer jobb uten at de får mer penger.

– Det har over lang tid ikke fulgt med ekstra midler til alle de barnevernsinstitusjonene som etableres i Østfold, sier Tranøy.

Portrettbilde av Ragnhild Tranøy. Avdelingssjef, avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering. Sykehuset Østfold

Ragnhild Tranøy er avdelingssjef for barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering ved Sykehuset Østfold.

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen

I februar i år fikk Sykehuset Østfold hard kritikk for manglende helsehjelp etter dødsfallet til tvillingene Mina og Mille Hjalmarsen (16).

De bodde på en barnevernsinstitusjon i Indre Østfold, og ble funnet døde i en leilighet i Spydeberg etter det som trolig var en heroinoverdose.

I etterkant har sykehuset beklaget.

Tvillingene Mina og Mille. Avfotografert fra privat bilde.

Mina og Mille bodde på en barnevernsinstitusjon i Østfold

Foto: Privat / John-Andre Samuelsen / NRK

Tranøy frykter at den store andelen institusjoner som hører til Sykehuset Østfold betyr at andre barn i området må vente lenger på å få hjelp.

– Vi er nødt til å bruke ressursene der hvor det er barn som trenger det mest. Samtidig får vi et oppdrag om å ta inn alle barn, ingen skal vente og ingen skal oppleve å ikke få et tilbud. Så dette er et dilemma vi står i.

Har sendt bekymringsmelding

Etter NRKs avsløringer har regjeringen lagt fram en ny strategi for norsk barnevern fremover.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe har varslet et hastemøte for å diskutere tiltak for å få bukt med rusproblemene på institusjonene.

I alle strategier og møter er det ett tema som går igjen: Helsevesenet må ta mer ansvar.

Det var også et hovedpunkt for utvalget som i fjor la fram 50 forslag til endringer i barnevernet.

Men foretakstillitsvalgt Marit Kulseth Granang fra Norsk psykologforening sier til NRK at de har sendt en bekymringsmelding til styret i Sykehuset Østfold.

Hun kan ikke forstå hvordan de skal klare å løse de nye oppgavene.

– Vi har allerede store problemer med å utføre de økte arbeidsmengdene som vi har. Og så får man ytterligere uten at det tilføres friske midler. Dette får vi ikke til, sier Kulseth Granang.

Marit Kulseth Granang, Foretakstillitsvalgt Psykologforeningen Sykehuset Østfold

Norsk psykologforening ved foretakstillitsvalgt Marit Kulseth Granang har sendt bekymringsmelding til Sykehuset Østfold.

Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK

Flest private barnevernsinstitusjoner

De fleste barnevernsinstitusjonene i Østfold og Agder er private.

Hvorfor det er ekstra mange som har ønsket å etablere seg i disse fylkene, har vi ikke oversikt over, sier divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad.

Han jobber i Barne- og familiedirektoratet (Bufdir).

De godkjenner etablering av alle barnevernsinstitusjoner rundt om i landet.

Da er det ikke hvor i landet institusjonen ligger som er avgjørende. Det viktigste er om de oppfyller kravene for å være en godkjent barnevernsinstitusjon.

De kan derfor ikke bestemme at det skal være flere eller færre institusjoner et sted.

Jan Kato Fremstad, bufdir

Divisjonsdirektør i Bufdir, Jan Kato Fremstad, sier målet er at det skal være et godt institusjonstilbud i alle landsdeler.

Foto: Remi Sagen / NRK

Men mange institusjoner samlet tett i tett kan for eksempel føre til at barna der påvirker hverandre og knytter negative nettverk.

Bufdir har oppmerksomhet om dette og vurderer geografiske hensyn opp mot etatens samlede behov for institusjonsplasser, sier Fremstad.

Vil styrke økonomien

Likevel blir det helseforetakene som skal gi eventuell rusbehandling til disse barna, når ansvaret flyttes fra barnevernet til spesialisthelsetjenesten.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen sier at helsetjenestene allerede har ansvar for rusbehandling til barn og unge, men at tilbudet skal styrkes fremover.

Vi vil se på både faglige, juridiske, organisatoriske og økonomiske konsekvenser. Dette vil vi komme tilbake til, sier Rønning-Arnesen.

I forslaget til revidert statsbudsjett vil regjeringen gi helseforetakene 1,15 milliarder kroner ekstra.

Ellen Moen Rønning-Arnesen portrett

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen sier at et behandlingstilbud med nødvendig ruskompetanse skal bli tilgjengelig der det ikke finnes i dag.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK