Hopp til innhold

Frustrerte foreldre på rusmøte: – Barnevernet kjørte datteren vår til Oslo for å ruse seg

Ungdom bestiller rusmidler «på døra» til barnevernsinstitusjonene uten at noen griper inn, ifølge foreldre. Nå ber de om mer samarbeid og tydeligere grenser.

En kvinne står foran et bord. Hun syns kun fra livet og ned. Kvinnen har på seg svarte bukser og lakserosa blazer. Hun står vendt mot en konferansesal full av folk.

En anonym mor sier at ansatte på en barnevernsinstitusjon kjørte datteren til Oslo selv om hun sa at hun ville ruse seg.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

– For tjue år sida måtte du oppsøke riktig miljø for å få tilbud om narkotika. Nå sitter de i senga og bestiller på telefonen, sier en gråtkvalt mor.

Tirsdag var hun én av mange mødre som fortalte et samla Barnevern-Norge om barn som forsvinner inn i rusen i barnevernet.

I flere nettsaker og en Brennpunkt-dokumenter har NRK avslørt hvordan mange barn ender som rusavhengige i barnevernet.

Etter disse avsløringene har regjeringen lagt fram en ny strategi for norsk barnevern fremover.

Og tirsdag kalte barne – og familieminister Kjersti Toppe inn til et hastemøte for å få diskutere tiltak for å få bukt med rusproblemene på institusjonene.

Der var institusjonseiere, fagfolk, interesseorganisasjoner, byråkrater og pårørende.

På møtet fortalte mor til en av ungdommene NRK har snakka med at én institusjon la til rette for datterens rus:

– Vi har et absurd tilfelle av at datteren vår sa at hun skulle ruse seg natt til 17. mai. Det endte med at ansatte kjørte henne til Oslo, da visste de i hvert fall hvor hun var.

En av mødrene til stede var Kirsti Skogsholm. Hun mista døtrene Mina og Mille i overdose i fjor.

Kirsti Skogsholm med kaffekopp hjemme i leiligheten, på veggen ser vi en tegning av henne og tvillingdøtrene som døde mens de var på tiltak i barnevernet.

Kirsti Skogsholm har møtt NRK hjemme flere ganger. På veggen henger en tegning av henne med døtrene Mina og Mille.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Hun var krystallklar på møtet om hva hun tror:

– Hadde ikke mine barn havna på barnevernsinstitusjon, så hadde ikke jeg sittet her. For da ville Mina og Mille levd.

Må lære om rus

Mødrene var invitert av barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Sammen med blant andre flere som driver barnevernsinstitusjoner.

Målet var å komme med innspill til løsninger for å hjelpe barna det gjelder.

Les også Barneministeren om rusavsløringene i barnevernet: – Vi gjør det kanskje verre

Barne- og familieminister Kjersti Toppe

Og alle på møtet var enige om første steg: barnevernet må lære mer om rus.

Marcus Andersen, som selv har vært i barnevernet, mener de må skjønne ungdommens språk. Kodeordene for rus. Hvilke emojier som representerer hvilke rusmidler.

Om du søker på dem på snapchat, finner du folk som selger det i ditt område. Så enkelt er det å få tak i, sier han.

Marcus var en del av et utvalg som har kommet med forslag til hvordan barnevernet kan endres.

Og tirsdag var han på møtet som skulle finne løsninger.

Les også – En måned i disse barnas liv er veldig lang tid

Marcus Kvitflo Andersen forventer at institusjonsbarna får bedre vilkår. Han har selv bodd på barnevernsinstitusjon og har gitt innspill til en NOU på feltet og statsrådens nye strategi.

Foreldrekontakt og samarbeid

Der kom blant annet disse innspillene:

  • Bedre opplæring om rus for ansatte i barnevernet.
  • Egen foreldrekontakt. Foreldrene som var invitert etterlyste en pårørende-kontakt i institusjonene, som også kan bistå foreldrene i en krise.
  • Mer helsehjelp. Noen av aktørene mener helsevesenet i større grad må få plikt til å hjelpe. Noen vil at de skal overta ansvaret for barna som ruser seg, andre at de skal jobbe sammen med barnevernet i institusjonene.
  • Rus kan ikke stå i veien. I dag blir rus sett på som et hovedproblem, ikke et symptom. Barn blir for eksempel nekta psykisk hjelp eller utredning for andre diagnoser dersom de ruser seg. Det må endres, mener aktørene.
  • Felles regler. Flere på møtet sa at det er store variasjoner i hvordan regler og lov tolkes. For eksempel når det gjelder om man kan nekte unge å dra fra institusjonen eller møte visse venner. I tillegg har Statsforvalteren i flere fylker konkludert forskjellig rundt bruk av tvang.
  • Flere ressurser. Mange, men særlig de tillitsvalgte, mener det trengs økt bemanning i barnevernet. Da blir det mindre utskifting og mer trygghet for barna.
  • Hjelpe med «tvang». I dag kreves det for eksempel samtykke fra barna selv om de skal i rusbehandling eller skjermes fra andre på institusjonen. Både foreldre og ansatte mener begge deler må bli enklere selv om barna selv sier nei.

– Trengs grenser

I et vanlig hjem setter foreldre grenser.

For mobilbruk. Innetider. Hvilke venner de får invitere hjem.

Dette mangler i barnevernet, ifølge flere av dem som var på møtet tirsdag.

Mange tidligere barnevernsbarn har sagt at «de burde ha stoppa meg når de visste at jeg skulle ut og ruse meg,» sier generalsekretær Jasmin Agovic-Nordaas i Landsforeningen for barnevernsbarn.

Dette er ungdommer som ikke klarer å ta gode valg, og da må vi hjelpe dem, sa en av de frammøtte mødrene.

Men i praksis har barnevernet færre virkemidler enn foreldre, mener Rune Midtgård i Humana. Firmaet driver flere barnevernsinstitusjoner over hele landet.

Smarttelefoner og sosiale medier gjør det ekstra vanskelig, ifølge ham.

Vi trenger regler som gir mulighet til å begrense bruk av sosiale medier, når det er nødvendig, nevner han som et mulig tiltak.

Rune Midtgård, divisjonsdirektør Humana

Rune Midtgård er divisjonsdirektør i Humana, som driver flere rus- og barnevernsinstitusjoner i Norge.

Foto: Roy Pettersen / NRK

Les også - Vi har svikta barnevernsbarna

En samling bilder sendt inn til NRK fra ungdommer som har brukt rusmidler mens de har vært i barnevernet.