– Jeg tror Råde lever godt med ankomstsenteret

Råde-ordføreren sitter ved et vindusbord på bakeriet i Karlshus som er sentrum i Råde. Landbrukskommunen ble i løpet av noen hektiske høstuker i fjor til en asylkommune.

– Det gikk utrolig fort fra den første henvendelsen til de første asylsøkerne kom. Det var snakk om uker, sier René Rafshol, Høyre-ordfører i Råde.

Nå virker det som om det er så lenge siden nyhetsbildet var tapetsert av flyktningstrømmen. Fra fredag 12. februar til søndag 14. februar kom det kun fem asylsøkere til senteret i Råde. Mandag var det totalt sju asylsøkere på mottaket.

I fjor høst kom det hundrevis hver helg. Mennesker flyktet bokstavelig talt over hav og land for å redde seg selv og familiene fra krig og elendighet. Her hjemme gikk debatten hardt og høylytt om hvor mange asylsøkere vi skulle ta imot. Flyktningpolitikk og båtflyktninger var tema i valgkampen før kommune- og fylkesvalget.

Fryktet terrorister og tyver

En måned etter valget var flere hundre Råde-sokninger samla til informasjonsmøte i det gamle kjøpesenteret hvor de før hadde handla klær, mat og byggevarer hos Smart Club, og før det på Spareland. Usikkerheten og redselen kom frem i spørsmålene fra salen.

Kunne barna fortsette å gå alene til skolen? Burde man låse garasjen? Hvordan visste man at dem som kom ikke hadde psykiske lidelser eller tuberkulose? At ikke terrorister snek seg med? Også asylsøkerne frykta det siste.

– Det var lite direkte informasjon, og et veldig hardt nyhetstrykk, så det er naturlig at man blir bekymra. Det var det også flere som var, men noen måtte ta den belastningen, og med Råde sin beliggenhet så ble det oss, sier ordføreren.

Les: Åpner ankomstmottak i Råde

Utenfor bakeriet møter vi Madelen Huuse Piperud som bor i Karlshus. Hun medgir at hun var bekymra for senteret som kan huse over 1000 mennesker.

– Jeg tror alle var bekymra, også jeg. Det var så mye snakk om det overalt, både på bygda og i mediene. Alle tenkte og snakka om hva dette kom til å bety for bygda, sier Piperud, og legger til at trafikken til og fra senteret var et av samtaleemnene.

Oppfordra til å trykke litt ekstra på gasspedalen

Ankomstsenteret ligger slik til at det er best å kjøre bil dit. Ikke fordi det er så usentralt, men er man til fots må man krysse veien som kommer direkte fra E6 mot Fredrikstad. En svært trafikkert vei, med forholdsvis høy fart.

En av de største snakkisene i bygda var at asylsøkerne kryssa denne veien, ofte uten refleks på de mørke klærne de hadde fått utdelt. Folk som snakket sammen var livredde for å kjøre på dem, mens det i kommentarfeltene ble oppfordra til å trykke litt ekstra på gassen.

– Ja, det ble sagt mye stygt, bekrefter en mann som vil være anonym.

– Mye armer og bein

Nye gangfelt kom på plass , og fire måneder etter åpninga er det likevel få negative hendelser å telle opp. Få, om noen i det hele tatt. Lensmann Kjetil Lunde på Vansjø lensmannskontor sier det nok var litt kaos til å begynne med, men at det har gått seg til.

– Det var litt armer og bein til å begynne med, sier lensmannen, men sier det raskt kom på plass rutiner.

– Det kom veldig mange hit med det samme, og alt var ikke helt klart. Men både kommunen, politiet, UDI og helse har jobba godt sammen, og nå som strømmen har avtatt har man fått pusterom til bedre å ta imot dem som kommer, sier lensmann Lunde.

Det bekrefter Tellef Grønlie. Han er Utlendingsdirektoratets mann på ankomstsenteret i Råde, og også han trekker frem samarbeidet mellom de forskjellige instansene som var involvert i å få senteret opp å stå.

– Situasjonen var prekær. Vi måtte ha på plass et mottaksapparat umiddelbart. Systemene vi hadde gikk ikke raskt nok. Vi måtte gjøre noe, sier Grønlie i UDI.

Lurte på hvor lenge det holdt

Det var først på sensommeren at man så omfanget av asylstrømmen, forteller han. Tallene taler for seg; Det kom på det meste tre hundre mennesker i døgnet. Og det ble åpna et par mottak om dagen for å holde tritt.

– Det gikk to uker fra det første møtet med kommunen til vi fikk de første beboerne 16. oktober. Den første helgen kom det mange hundre. Belegget økte raskt, og da vi nærma oss november var det fullt .

Grønlie forteller at de i november var usikre på hvor lenge det holdt. Om de måtte ha enda et ankomstsenter. Men så snudde det like raskt som det hadde starta.

– Det var godt for oss. Da fikk vi konsolidert samarbeidet mellom etatene, og fikk et pusterom, forteller Grønlie.

Rabatt på burger og pommes frites

Grønlie og de andre ansatte på senteret kan også ta seg en pust i bakken hos nærmeste nabo. Senteret deler parkeringsplass med Mcdonalds i Råde. Der tilbys alle de ansatte rabatt fordi de ikke har noen kantine. Men rabatten er verken stats- eller kommunesubsidiert, forteller franchisetaker Siva Arumugathas.

– Nei, den kostnaden tar vi, sier Mcdonalds-sjefen med et smil. Han forteller at han i utgangspunktet verken var negativ eller positiv til ankomstsenteret, men at han ble overraska over hvor mange som kom.

I den mest travle perioden måtte han ha to til tre ekstra på jobb for å ta unna alle de ekstra kundene, både av asylsøkere og ansatte på senteret. Omsetninga økte ikke så voldsomt, men det var mye folk.

– Nå har det roet seg veldig. Og jeg har ikke merket noe til at stamgjestene har forsvunnet, men jeg vet jo at lokalbefolkningen var litt skeptiske, sier Arumugathas

Han har jobbet i kjeden i 28 år og hadde aldri trodd han skulle gå på regelmessige møter med UDI i jobben sin.

– Nei, det hadde jeg aldri trodd, ler han.

Det første møtet med Norge: Kiwi og Mcdonalds

De eneste problemene de har hatt har vært språket. Det løste de med å fordele ansatte som kunne blant annet arabisk ut på de forskjellige vaktene.

Slik var det også på dagligvarebutikken Kiwi som ligger et par steinkast unna. Også der ble de en slags førstemøte med det sivile Norge, forteller regionsjef i Kiwi, Ole Jørgen Kjellberg.

– Ja, vi ble kanskje en slags utdanningsinstitusjon. De ansatte måtte gå noen runder for å forklare hva de forskjellige varene var, sier Kjellberg. Han jobber ikke selv i butikken, men uttaler seg på vegne av dagligvarekjeden.

Tapte penger og mista kunder

Han bekrefter at de har tapt penger etter at ankomstsenteret åpna. Frem til nyttår hadde også de en økning i antall kunder, men omsetninga har i perioder gått ned med omtrent ti prosent.

– Og det er veldig atypisk i både sammenligna med omsetningsutviklinga i akkurat denne butikken og med andre Kiwi-butikker, forklarer Kjellberg.

På bygda har ryktene gått om at det har vært tyverier og «uønska hendelser», men det avkrefter regionsjefen.

– Vi har ikke hatt noen spesielle hendelser som kan knyttes direkte til mottaket. I løpet av et år er det mange hendelser i en dagligvarebutikk, men ikke noe som har med senteret å gjøre, sier Kjellberg, og medgir at det nok er noen av kundene deres som har valgt å bruke andre butikker i perioder.

Fire tusen kvadratmeter stor port til Norge

Fortsatt er det byggearbeider inne på senteret. Midlertidige løsninger satt opp i hastverk blir bygget mer solide og permanente. I skrivende stund er det mange flere arbeidere og ansatte på senteret enn det er beboere. Avtalen om ankomstsenteret er på tre år med mulighet for forlengelse.

Et par asylsøkere sitter og lader mobilene sine under informasjonsskjermene. På et venterom etter sikkerhetsslusen og klesdeponiet sitter en nyankommet barnefamilie. Moren ber om mat til barnet, noe hun blir lovet, selv om det ikke er mattid på senteret ennå.

Når de er ferdig skal de videre inn til det enorme rommet med store telt med køyesenger. En trygg havn på fire tusen kvadratmeter for noen dager, og en fot videre inn i systemet. Nå som det er stille på flyktningfronten er det raskt inn og raskt ut.

Madelen Huuse Piperud fra Råde sier hun ikke har merket noe særlig til senteret etter at den første stormen la seg, og at hun og andre kanskje har bekymra seg uten grunn.

– Jeg tenker ikke noe særlig over det lenger jeg, sier Piperud.

Det gjør heller ikke Dan Levi Bjørnli, som bor i nærheten av senteret. Han var heller aldri bekymret for at ankomstsenteret skulle dra med seg problemer.

– Nei, ikke annet enn at jeg håpet på at det skulle bli så greit som politikerne lovte. Man har vel egentlig ikke lagt så mye merke til ankomstsenteret.

Hva tenker du om at senteret kan bli her i tre år til?

– Det plager ikke meg i det hele tatt. Jeg leste i avisen at det var en del konflikter innad i grupperingene på senteret, så jeg håper at de som driver senteret eventuelt får ryddet opp i det. Men jeg ønsker dem velkommen og lykke til, så håper jeg at de ikke fryser, smiler han.

Ifølge politiet har det ikke vært noen større hendelser, men sikkerheten måtte skjerpes på grunn av trusler mot mottaket . Ifølge ordføreren har klagene gått på søppel langs veien, og folk i Råde trodde en periode at det kom flere flyktninger enn det gjorde . Mottakssenteret gjorde sågar at Kongeparet besøkte bygda , og statsministeren fullroste både mottaket og Råde da hun tok senteret i øyesyn.

Stolt av innbyggerne

På bakeriet sitter ordføreren og ser ut på livet som går i bygdetempo utenfor vinduet.

– Jeg synes vi lever godt med dette jeg. Det var en hektisk start, men når ting nå har gått seg til, så har det blitt et annet bilde. Jeg tror de fleste synes dette har vært greit, sier ordfører René Rafshol.

Han innrømmer glatt at det ikke er noe minus å få en drøss med nye arbeidsplasser til kommunen, og at «alle» nå kjenner til Råde. Men mest av alt er han stolt. Stolt over hvordan bygda hans og innbyggerne har møtt situasjonen. Frivilligheten har alltid vært sterk i bygda, men har blomstra ytterligere opp.

– Mange vil bidra, og jeg ser at innbyggerne har en stor del av æren for at dette har gått bra så langt, sier René Rafshol fra vindusbordet på bakeriet i Karlshus.

Og kommer det en ny strøm av mennesker på flukt?

– Da klarer vi det også, sier han.