To nye personer pågrepet etter Oslo-skytingen

De to er siktet for medvirkning til skytingen i Rosenkrantz' gate natten før Pride-paraden skulle arrangeres i Oslo.

30-åringen, som er norsk statsborger, er varetektsfengslet i fire uker.

Mannen undergis fullstendig isolasjon, og forbud mot aviser og kringkasting i to uker. I tillegg har han brev- og besøksforbud i fire uker, heter det i en kjennelse fra Oslo tingrett.

Han er tidligere dømt for ulovlig oppbevaring av maskinpistolen MP40.

Det er våpen av samme type som Zaniar Matapour brukte under masseskytingen.

Mannen i 40-årene er også kjent for politiet fra tidligere av. Mannen har somalisk statsborgerskap. Han ble avhørt av politiet mandag kveld.

Ifølge forsvarer Victoria Holmenble avhørene av 40-åringen utsatt på grunn av helsemessige årsaker. Den siktede får tilsyn av lege, opplyser hun.

Formelt er de to mennene siktet for medvirkning til terrorhandling. Det sier politiadvokat Børge Enoksen til NRK.

Erkjenner ikke medvirkning

Mannen i 40-årene har fått Victoria Holmen oppnevnt som sin forsvarer.

– Han stiller seg uforstående til siktelsen, skriver Holmen i en SMS til NRK.

Øyvind Bratlien er forsvarer for den siktede i 30-årene.

– Jeg besøkte ham i arresten i går kveld. Min klient erkjenner ikke medvirkning til hendelsen i Oslo 25. juni.

Det bekrefter Børge Enoksen til NRK.

– De erkjenner ikke straffskyld. Mannen i 30-årene samtykker samtidig til fengsling. Mannen i 40-årene vil bli fremstilt for varetektsfengsling i morgen.

Relasjon mellom de siktede

43 år gamle Zaniar Matapour har til nå nektet å forklare seg for politiet.

Matapour er tvangsinnlagt på Haukeland universitetssjukehus for judisiell observasjon.

Før helgen ble den kjente islamisten Arfan Bhatti også siktet for medvirkning til skytingen.

Enoksen sier det er en relasjon mellom de fire siktede i saken, men at den ikke kan kommenteres per nå.

Tidligere våpen-dømt

Den yngste av de to siktede er godt kjent for politiet og PST.

Han er i midten av 30-årene og har drevet et lite budbilfirma. Han er nå tilknyttet et transportselskap.

Mandag ble det observert politi utenfor hans bosted i Oslo.

I mai i 2017 ble mannen pågrepet og siktet for grov ulovlig befatning med skytevåpen.

I tillegg fant politiet ammunisjon, magasiner og tre pistoler.

Dagen etter mannens pågripelse ble det også kjent at politiet mistenkte Arfan Bhatti for å være innblandet i saken.

Mannen tilsto oppbevaring av våpen og ble dømt til seks måneder i fengsel.

PST har vært interessert i 30-åringen

Den siktede mannen i 30-årene er også omtalt i en dom fra 2017. Der er miljøet knyttet til Bhatti og islamistgruppa Profetens Ummah er omtalt.

Dommen handler om en 17-åring som ble pågrepet med en bombelignende gjenstand på Grønland i april 2017.

Et vitne i saken fortalte i retten at han hadde gitt 17-åringen nummeret til budbilsjåføren i mars 2017. Ifølge vitnet var det for å hjelpe 17-åringen med å få seg jobb.

NRK vet at PST og Oslo politidistrikt i lang tid har vært interessert i mannen i forbindelse med Oslo-skytingen.

Nå er altså mannen siktet i terrorsaken.

Bhatti fortsatt på frifot

Arfan Bhatti har oppholdt seg i Pakistan siden mai, og er nå etterlyst internasjonalt. Politiet tror Bhatti fremdeles oppholder seg i landet.

– Vi har ikke hatt kontakt med Bhatti, men med hans forsvarer, Svein Holden.

Det sier politiadvokat Børge Enoksen til NRK.

Politiet skrev i pressemeldingen mandag formiddag at de har hatt tjenestepersoner i Pakistan.

– Det for å sørge for et best mulig samarbeid med pakistanske myndigheter.

Politiet regner med at de rettslige prosessene i Pakistan vil ta tid. De mener det derfor er vanskelig å si når Bhatti kan bli pågrepet.

Glad for utviklingen

Angrepet 25. juni skjedde natten før pride skulle arrangeres i Oslo. PST og politiet tror skeive personer var målet for angrepet.

Inge Alexander Gjestvang, leder i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, sier han er glad for å se en konkret utvikling i saken.

Gjestvang sier utviklingen i saken for det skeive miljøet handler om trygghet.

– Jeg vet at politiet har prioritert denne etterforskninga ganske høyt, og er glad for å se at et er en veldig konkret utvikling nå.

Han snakker også om hvordan angrepet påvirket det skeive miljøet.

– Men det å se et så brutalt angrep i vår tid, gjør noe med oss. Mange sier de er usikre på om de kan være åpne og synlige i det offentlige rom. Det er nok en lang veg å gå med et så stort tilbakeslag som terroren var, men vi håper å kunne komme tilbake dit.