PST tror skeive var målet for masseskytingen i Oslo

– ​​​​ Angrepet 25. juni er et tegn på at ekstreme islamister har skeive og pride i sitt fiendebilde, sier strategisk analytiker i PST, Siv Sørensen, til NRK.

Zaniar Matapour (43) skjøt og drepte to personer i Oslo sentrum natt til lørdag 25. juni. Han er siktet for drap begått med terrorhensikt.

Et av utestedene han skjøt mot var London Pub. Baren er et kjent utested for homofile.

At angrepet skjedde under Oslo pride, er en av årsakene til at PST sier skytingen er et terrorangrep som trolig er rettet mot skeive.

– Etter angrepet er det tydelig for oss at fokuset på skeive fra ekstreme islamister er ytterligere aktualisert, sier Sørensen.

Det er Oslo politidistrikt som etterforsker skytingen. De har ikke konkludert med hva som var Matapours mål.

– Skeive mer utsatt nå

Nå advarer Sørensen om at den skeive delen av befolkningen kan være mer utsatt enn før angrepet.

Årsaken er at terrorangrep som får mye oppmerksomhet kan inspirere andre til å utføre terror. Det kan skje ved at de velger samme mål eller metode. Dette fenomenet ble blant annet observert etter at terroristen Brenton Tarrant angrep to moskeer i New Zealand i 2019.

I etterkant inspirerte Tarrant til flere terrorangrep, blant annet i Norge. Terrordømte Philip Manshaus forklarte under rettssaken at han følte seg utvalgt av Tarrant.

Sørensen sier PST frykter at følgeangrep skal ramme skeive.

– Dessverre vurderer vi at den skeive befolkningen kan være noe mer utsatt i perioden fremover, sier analytikeren.

– Betyr det at det blir farlig å arrangere pride fremover?

– Det er et vanskelig spørsmål. Forhåpentligvis vil politiet ivareta sikkerheten til de ulike pride-arrangementene, men det å avverge terror og soloterror er utrolig krevende.

Både pride-paraden i Oslo og en støttemarkering etter skytingen ble avlyst etter råd fra politiet. Det er usikkert når Oslo pride vil arrangere en parade igjen.

Trusselnivået i Norge regnes som høyt. Det betyr at PST mener flere personer har evne og vilje til å gjennomføre et terrorangrep.

Tydeligere terrormål

Det er Oslo politidistrikt som etterforsker skytingen. Politiet har fortsatt en hypotese om at Matapour kan ha vært psykisk syk da han gjennomførte angrepet. De ønsker å finne ut om 43-åringen er strafferettslig tilregnelig.

En annen hypotese er at angrepet er hatkriminalitet. Det betyr at angrepet er motivert at hat eller negative holdninger til homofile.

PST er imidlertid tydelig på at skytingen var et terrorangrep. Sikkerhetstjenesten mener at Matapour er en ekstrem islamist, og at flere var involvert i angrepet.

– Vi mener bestemt at det er ekstreme islamister som står bak dette, sa PST-sjef Roger Berg til NRK i juni. Han viste blant annet til dagen angrepet skjedde.

Ekstreme islamister i Norge har før angrepet ikke fokusert spesielt på homofile, ifølge analytiker Sørensen. Hun forteller at ekstreme islamister har sett på homofile som et legitimt, men ikke prioritert mål.

– Vi har ikke registrert et veldig eksplisitt fokus på det fra norske ekstreme islamister. Men at skeive inngår i det generelle fiendebildet til ekstreme islamister har vi vært bevisst på lenge, sier Sørensen.

Ett par uker før masseskytingen la den kjente islamisten Arfan Bhatti ut et sitat på Facebook som oppfordrer til drap på homofile. Han la også ut et bilde av et brennende regnbueflagg.

Sørensen i PST forteller at ekstremister er «veldig dagsaktuelle». I vår og sommer har det rast en debatt rundt blant annet transpersoner og skolebarns deltagelse i paraden.

– Debatten rundt for eksempel det å være skeiv, trans og pridebevegelsen har kanskje bidratt til å synliggjøre pride og skeive mer tydelig overfor enkelte grupper ekstremister, sier analytikeren.

At pridebevegelsen har blitt omfavnet av store deler av samfunnet kan også ha bidratt.

– Pride blitt en slags folkefest i Norge. Det blir et symbol for våre verdier og vårt ønske om mangfold. Det kan ha aktualisert pride ytterligere som et mål, sier Sørensen.

Få terrorangrep rettet mot homofile

Ni dager før masseskytingen i Oslo nedjusterte PST trusselnivået fra ekstreme islamister. Sikkerhetstjenesten mente at et angrep var lite sannsynlig.

I de årlige trusselvurderingene har skeive heller ikke blitt trukket frem som et sannsynlig mål.

– Burde PST ha kommunisert det tydeligere at skeive er et mulig mål for ekstreme islamister?

– Hvis du ser på antall angrep mot skeive og pride-arrangement opp mot antall gjennomførte og avvergede fra ekstreme islamister, så var det ikke noe som tilsa det, sier Sørensen.

Hun viser til PSTs graderte database over terrorangrep. PST har hentet ut tall for NRK som viser at skeive har vært målet i én prosent av terrorangrep i vesten utført av ekstreme islamister siden 2014.

Dette er eksempel på slike angrep:

• I 2016 drepte IS-tilhengeren Omar Mateen 49 personer på en nattklubb for homofile i Florida.
• I 2020 ble et homofilt par knivstykket i den tyske byen Dresden. Ifølge påtalemyndigheten var mannen motivert av ekstrem islamistisk ideologi.

Det er sivilbefolkningen generelt som har vært hardest rammet av terrorangrep fra ekstreme islamister de siste årene.

I Syria og Irak har terrorgruppa Den islamske stat (IS) vært opptatt av å straffe homofili, blant annet ved å kaste homofile ned fra tak.

Terrorangrepene i vesten har imidlertid vært motivert av blant annet det som oppfattes som provokasjoner eller undertrykkelse av islam og muslimer.