Privat bilde av Anne og Per Paust, samt Kristian Orderud. Faksimile fra VG om drapet på torpedo-dømt
Foto: Privat, faksimile / André Håker (montasje)

Dette er de alternative Orderud-forklaringene

Kan en kvinnes mafiakontakter og drapsofferets jobb i Forsvarsdepartementet ha hatt vesentlig betydning for trippeldrapet?

Da lagmannsretten dømte fire personer for å ha medvirket til trippeldrap på Orderud gård, la de til grunn at en krangel om gården var motivet. Per og Veronica Orderud har alltid ment de ble knyttet til drapssaken fordi politiet og domstolene la for stor vekt på dette.

Politiet mener de etterforsket bredt. Og etter hvert som de fant det de mente var bevis som pekte mot de fire som senere ble dømt, tonet de ned betydningen av spor og teorier som pekte i andre retninger.

Her er noen av sporene og teoriene som fikk mindre oppmerksomhet:

1. Kan de tre ha blitt drept på grunn av jobben til Anne Orderud Paust?

Anne Orderud Paust var sekretæren til fem ulike forsvarsministre, mens hennes avdøde ektemann Per Paust jobbet i Utenriksdepartementet. Jobbene deres var i prinsippet upolitiske, men samtidig knyttet til politisk virksomhet gjennom politikerne som styrte departementene. Året før Anne ble drept, ble hun og ektemannen angrepet to ganger. Politiet prøvde å finne ut om bakgrunnen for attentatforsøkene kunne ligge i jobbene deres, men konkluderte ikke.

Likevel landet politiet på gårdskonflikten. De har hele tiden hevdet at de kom frem til dette selv om de også etterforsket tips som pekte mot politiske motiv. Problemet var at de aldri syntes disse tipsene førte noen vei.

– For meg som jobbet med dette, så stoppet det med bare påstandene om at det skulle være knytinger uten at man klarte å begrunne at Anne Orderud Paust skulle være et mål, sier tidligere politiførstebetjent Tore Kampen, som etterforsket saken.

2. Hva med Norges rolle i krigen på Balkan?

Klargjøring av norsk fly i forbindelse med NATO-bombingen på Balkan

Norske fly bidro til bombingen på Balkan i 1999.

Foto: RAMBERG OLAV / NTB scanpix

Norge var innblandet i konfliktene i det tidligere Jugoslavia på flere måter. Først ved at Norge sendte soldater til FN-styrkene i Bosnia mellom 1992 og 1995. Senere støttet Norge opprøret mot den serbiske presidenten Slobodan Milošević og bidro til Natos bombing av Serbia våren 1999. Ettersom Anne Orderud Paust var sekretæren til ulike forsvarsministre gjennom hele denne perioden, dukket det raskt opp spørsmål om hun kunne være offer for en hevnaksjon fra grupperinger på Balkan.

Dette er del av det politiske motivbildet som politiet mener de etterforsket, uten å finne noen støtte for teoriene.

– Vi gjorde undersøkelser av det påståtte Jugoslavia-sporet, og vi har etterprøvd noen av de konkrete opplysningene. Vi har prøvd å finne ut hvilke personer det kan være snakk om, sier statsadvokat Jørn S. Maurud.

3. Har virkelig politiet undersøkt alt rundt dette?

Minst to ganger i løpet av etterforskningen har politiet eller andre aktører i saken mottatt anonyme brev skrevet på gebrokkent svensk og norsk. Det første er skrevet bare dager etter at drapene ble oppdaget, og peker ut en navngitt person fra den «jugoslaviska mord maffian i Sverige». Brevskriveren hevder det er nesten sikkert at noen fra dette miljøet utførte drapene på Orderud-familien. I et annet brev hevder brevskriveren at Anne Orderud Paust var hovedmålet for angrepet fordi hun hadde en rolle i NATO-bombingen av Serbia.

Tore Sandberg, som jobber for at Per og Veronica Orderud skal få sakene sine gjenopptatt, mener politiet la bort brevene for raskt og på for tynt grunnlag.

– Mitt inntrykk er at de ikke har gjort noen ting med disse tipsene, sier han.

Utdrag av brev som antyder at Anne Orderud Paust kan ha blitt drept som følge av forhold på jobben

Det er uklart hvor mye politiet har gjort for å undersøke bakgrunnen for blant annet dette anonyme brevet.

Daværende etterforskningsleder Asbjørn Hansen i Kripos ønsker ikke å si noe om vurderingene de gjorde av disse brevene.

4. Kan det være sider ved jobbene til Per og Anne Paust de aldri fortalte til politiet?

I 2009 publiserte NRK en dokumentar som undersøkte mulighetene for et politisk motivert drap. Blant annet ble det presentert et vitneutsagn som sa at ekteparet Paust jobbet for etterretningstjenesten.

Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget, gransket denne påstanden. Året etter kom konklusjonen.

– Vi har gjort meget grundige undersøkelser rundt disse påstandene, men har ikke funnet at det er noen som helst holdbarhet i dem, sa utvalgets leder, Helga Hernes, til NTB.

5. Finnes det flere koblinger mot Balkan?

Kristin Kirkemos bok "Fanget og fri"

Kristin Kirkemo redegjorde for sine mafiaforbindelser i boka fra 2004.

Foto: Tor Richardsen / NTB scanpix

Kristin Kirkemo hadde forbindelser til det hun omtaler som jugoslavisk mafia. Disse kontaktene fikk hun noen år før drapene gjennom en ekskjæreste. I boka «Fanget og fri» skriver Kirkemo at da ekskjæresten ble tatt for å smugle narkotika sammen med disse mafiafolkene, unnlot han å tyste på bakmennene. Som takk skal disse ha tatt ekstra godt vare på henne mens kjæresten satt fengslet.

Tore Sandberg hevder å ha snakket med nye vitner som sier Kirkemo sa før drapene at hun kunne skaffe leiemorder fra Balkan. Men allerede i lagmannsretten i 2002 fikk Kirkemo spørsmål om noen av hennes bekjente i et slikt miljø kunne ha begått drapene.

Kirkemo avviste dette og svarte at hun «fikk sjokk» da hun første gang fikk høre denne påstanden. Hun innrømmet likevel å ha spurt en kamerat med norsk opprinnelse om å ta oppdrag med å likvidere, men han skal ha svart at han ikke utførte slikt.

I etterforskningen gjennomgikk politiet blant annet elektroniske spor for å finne ut hvem Kristin Kirkemo hadde kontakt med i tiden før drapene.

– Politiet var opptatt av kontaktnettet til Kirkemo i sin alminnelighet. I dette inngikk også hennes kontakter i eks-jugoslavmiljøet, sier Maurud.

6. Kan leiemordere likevel ha utført drapene?

Da lagmannsretten dømte de fire for medvirkning, la de til grunn at de på ulike vis hadde bidratt i forberedelsene til drapene, men fått andre til å utføre dem. Enten man støtter seg til påtalemyndighetens versjon eller tviler på denne, er det altså fullt mulig at en eller flere som ikke satt på tiltalebenken kan ha begått drapene.

Spørsmålet er i så fall hvem?

Tore Sandberg sier han har «opp mot et titalls kilder» som mener avdøde Davor Smailagic var i kårboligen på drapsnatta. Mannen ble funnet død i Sverige kort tid før Orderud-saken kom for retten i januar 2002, og er også tidligere navngitt av NRK i forbindelse med drapene.

Davor Smailagic

Privatetterforsker Tore Sandberg sier han har mange kilder på at avdøde Davor Smailagic kan ha vært i kårboligen på drapsnatta.

Foto: VG (faksimile)

– Dette er en person som både Kristin og Lars høyst sannsynlig har kjent til. Folk som har vært involvert i det kriminelle miljøet kjenner stort sett til hverandre, sier Veronica Orderud i serien «Gåten Orderud».

I retten fikk Kirkemo spørsmål om hun trodde det hadde vært en torpedo i kårboligen for å utføre drapene.

– Jeg vet det ikke har vært torpedo på Sørumsand. Det som ble fortalt på lille julaften, det går opp med det Per og Veronica sa de skulle gjøre. Derfor tror jeg Per og Veronica har noe med drapene å gjøre, sa hun.

Frode Sulland, som forsvarer Veronica Orderud, mener gjenopptakelseskommisjonen har fått informasjon de må undersøke nærmere knyttet til hva disse vitnene sier.

– Vi mener det er grunnlag for å si at noen fra dette miljøet har vært involvert i drapene. Vi har ikke med sikkerhet klart å påvise om det kan ha vært ut fra egne økonomiske motiv, om de kan ha vært leid inn eller hatt politiske motiv. Eller det kan ha vært en kombinasjon, sier Sulland.

Tor Kjærvik

Tor Kjærvik, Kristin Kirkemos forsvarer.

Foto: NRK

Kristin Kirkemos advokat, Tor Kjærvik, ser derimot lite nytt i påstandene som kommer frem i gjenopptakelsesbegjæringen fra Per og Veronica Orderud. Han legger ikke skjul på at både han og klienten er lei av at det fortsatt kommer påstander fra Per og Veronica Orderud og deres medhjelpere 17 år etter at dommen falt.

– Tore Sandberg har hele tiden forsøkt å vri dette over på Kristin. Det er det han er kjøpt og betalt for av ekteparet Orderud. Jeg er lei, og Kristin Kirkemo er sliten av at dette dukker opp gang på gang med nye innfallsvinkler. Vi sitter med en rettskraftig dom som sier sitt, og vi forholder oss til dommen fra den gang. Hun er ferdig med saken, sier han.

Kirkemo har ikke ønsket å la seg intervjue i serien «Gåten Orderud» og de andre journalistiske prosjektene til VG og NRK denne høsten.

Gjenopptakelseskommisjonen ønsker tips om saken. Vet du noe, kan du sende tips til post@gjenopptakelse.no. Du kan eventuelt tipse NRK her.

Les mer:

Politiet forbløffet over funn i «Gåten Orderud»

Livet etter Orderud-dommen: Dette gjør de i dag

Dette vet vi om den mystiske «180-mannen»

Per Orderud: Derfor vil jeg bo på Orderud gård

Hadde ikke kontakt med mor og far i to år før drapene

Alt om Orderud-saken finner du her: NRK.no/orderud

Spørsmål og svar:

Hei Thim!

Vi har prøvd å oppsummere en del rundt dette i denne saken. Jeg har i grunnen ikke noe bedre svar enn som så;)

Per Øyvind Fange
Journalist i NRK

Hei Erik!

De ble tiltalt for bombe-attentatet (altså det første av de to), men ingen ble dømt. 

Etter månedene med dypdykk i denne saken, er jeg fortsatt enig med deg i at det virker sannsynlig at det var en sammenheng mellom attentatene og drapene. Sånn sett kan vi jo tenke at løsningen på drapene ligger i attentatene og motsatt. 

Per Øyvind Fange
Journalist i NRK

Hei Arne!

Hun fikk veldig mange spørsmål om mulige fiender da hun ble avhørt etter de to attentatene. Når jeg leser svarene hennes her, så fremstår livet hennes temmelig udramatisk i den forstand at det er få fiender å spore. Det er i dette avhøret hun for første gang nevner krangelen med broren, men hun presiserer at hun heller ikke tror at denne krangelen kan ha noen betydning for etterforskningen av attentatene. 

Det finnes teorier om at det kan ha vært forhold rundt jobben hennes som kan ha gjort henne utsatt. Det er da særlig Norges bidrag til krigføringen på Balkan eller angivelige oppdrag for e-tjenesten som er trukket frem. Det må sies at EOS-utvalget i 2010 undersøkte om hun hadde jobbet for e-tjenesten, og utvalget mente hun ikke hadde gjort det. 

Per Øyvind Fange
Journalist i NRK

Hei Ruben!Oslo-politier mistenkte aldri noen av dem. Derfor ble de heller ikke alibisjekket. Da de fire ble pågrepet - nesten et år etter attentatforsøkene - var blant annet alle elektroniske spor slettet (de ble lagret et halvt år).

Øystein Milli
Journalist i VG

Hei Margrethe!

Attentatene fikk stor oppmerksomhet i mediene da de skjedde sommeren 1998. Alvoret fremsto betydelig større etter det andre attentatforsøket, og mitt inntrykk er at det i en viss grad gjenspeiles også i politietterforskningen. For eksempel er avhørene av Anne Orderud Paust og Per Paust etter dette angrepet ganske dyptpløyende. Likevel fant politiet altså ikke ut noen ting om hvem som kan ha stått bak. 

Etter drapene fant politiet ut en del mer om attentatene, for eksempel hvor sprengstoffet kom fra. De tiltalte også på et tidspunkt Lars Grønnerød og Kristin Kirkemo for å stå bak det første attentatet, men ingen av dem ble dømt. Så attentatsakene er ikke oppklart. 

I avhørene etter det andre attentatforsøket nevner Anne at familien er i en krangel om gården, men hun understreker samtidig at hun ikke tror det kan være av betydning for etterforskningen. Sånn sett virker det ikke som om familien egentlig trodde at forklaringen på angrepene lå i konflikten om gården. 

Per Øyvind Fange
Journalist i NRK

Hei Erlend!Takk skal du ha!1) Det er selvsagt ikke mulig å utelukke noe som det ikke foreligger sikre svar rundt, men det er ingen holdepunkter eller indikasjoner på noen av de forholdene du peker på er ment som avledningsmanøvre. Tvert om: Attentatforsøk nummer to var svært nær å ende i en katastrofe; bensinlunta var nemlig påtent. Politiet anså dette forsøket som profesjonelt utført. Det eneste som "feilet" - heldigvis - var altså at flammene slukket på veien mot målet.2) Politiet må vurdere hva som skal forfølges. Vi vil belyse elementer i hans begjæring i serien.

Øystein Milli
Journalist i VG

Hei TognnyAttentatforsøkene ble etterforsket både før og etter drapene. Lars Grønnerød og Kristin Kirkemo har begge vært tiltalt, men ble frifunnet i retten.

Øystein Milli
Journalist i VG