Dette vet vi om den mystiske «180-mannen»

– Det er veldig, veldig trasig at vi ikke kom i mål med å få ordentlig tak på den som ringte. Jeg er helt sikker på at vi var veldig nær, sier mannen som ledet politiets 180-prosjekt, Rune Utne Reitan.

I forkant av trippeldrapet på Orderud gård pinseaften 1999, ringte en mann til nummeropplysningen 180. I løpet av samtalen fortalte han at han ville drepe Anne Orderud Paust og foreldrene i pinsa.

Den kvinnelige operatøren som mottok telefonsamtalen tvilte på at mannen mente alvor. Men det viste seg at drapene ble gjennomført: Anne Orderud Paust og foreldrene Kristian og Marie ble drept.

Politiet lette svært nøye etter mannen som ringte, men fant aldri ut hvem det var.

Kvinnen som tok telefonen ble avhørt av politiet, og vitnet også i retten. Hun var helt sikker på en del av detaljene fra samtalen, mens andre minner fra det de snakket om var mer vage og usikre. Summen av det hun husket var likevel veldig detaljert. Så detaljert at det er få som har tvilt på at kvinnen faktisk snakket med en person som kjente til drapsplanene.

Dette er det kvinnen har forklart om samtalen.

Om innringeren

• Mann med østlandsdialekt. Virket godt voksen, basert på stemmen tror hun over 50 år.

• Skapte inntrykk av å være intelligent, men muligens ensom. Det var ingen stemmer i bakgrunnen som tydet på at flere var i rommet. Operatøren mente han virket litt pratesyk.

• Han «falt litt ut» innimellom. Det var en beskrivelse av mannen, ikke telefonlinja.

• Operatøren beskriver stemmen som mandig, verken mørk eller lys.

• Han hadde ingen talefeil.

• Kvinnen fikk inntrykk av at mannen utad var hederlig. Han takket for en hyggelig samtale før han la på.

• Operatøren mener mannen snakket litt uklart, men ikke snøvlete. Han kan ha drukket noe alkohol, men virket ikke spesielt beruset.

• Operatøren fikk inntrykk av at mannen ikke likte Anne, og var uenig med familien om et eller annet.

Tidspunktet:

• Kvinnen anslår at samtalen skjedde mellom påske og 17. mai 1999. Påskeaften var 3. april dette året, mens drapene skjedde natt til 22. mai.

• Innringeren spurte hva hun skulle gjøre 17. mai. Ut fra dette tror operatøren at «midten av mai» er det mest sannsynlige tidspunktet for samtalen.

• Operatøren mener samtalen fant sted utenfor sin sjefs arbeidstid. Altså enten før åtte-nitiden på morgenen eller etter 15-16-tiden. Hun heller mot å tro at samtalen var på kveldstid.

Les også: Glemte nøkkelvitne i Orderud-rapport

Samtalens lengde

• 5–10 minutter, kan ha vært mer.

• Operatøren fikk inntrykk av at innringeren forsøkte å holde samtalen gående ved å stille tilsynelatende uvesentlige spørsmål, slik som om hun gikk på gallamiddager.

Telefonen det var ringt fra:

• Operatøren antyder at det kan ha vært 22-nummer fra Oslo eller 67-nummer fra Akershus.

• Mannen sa det var 45 minutter til Sørum. Derfor tenkte operatøren at han holdt til i Oslo (kjøreturen fra Oslo sentrum til Sørumsand tar i 2018 rett under 40 minutter).

• Kvinnen husker at hun så telefonnummeret det ble ringt fra. Dette ville ikke vært synlig om samtalen kom fra et hemmelig nummer.

• Forbindelsen var klar og tydelig. Derfor antar hun at det ble ringt fra en fasttelefon.

Det 180-mannen spurte etter:

• Ba om nummeret til ekteparet Orderud Paust. Da operatøren fant numre i Oslo, sa han at han hadde prøvd numrene, men at det var til feil person eller at han ikke hadde fått svar.

• Ba deretter om nummer i Sørum, og operatøren fikk inntrykk av at det var til foreldrene til Anne. Hun fant dette, men han visste at de ikke var hjemme. Han hadde visstnok ringt dem.

• Han oppgir senere en adresse «ute på landet et sted» som han vil ha nummeret til.

• Operatøren forsøkte å finne flere numre til innringeren, som han virket uinteressert i.

Det han visste om folkene og geografien:

• At Anne hadde bodd i utlandet, men var hjemme nå.

• At Anne jobbet i departementene. Han snakket om gallamiddager.

• At foreldrene ikke var hjemme. Sier han skal ringe moren når hun kommer hjem, og sier: «Da vil hun bli overrasket, for meg forventer hun ikke å få telefon fra».

• Etter å ha vist interesse for telefonnumre i Sørum, sier mannen noe om et kryss, at det er få hus og «ute på landet et sted».

• Innringeren får nummeret til en leieboer, trolig en som bor i et av husene på Orderud gård. Denne leieboeren har innringeren snakket med tidligere, men ikke samme dag. Operatøren husker ikke om innringeren selv koblet nummeret han fikk oppgitt til den navngitte leieboeren, eller om de allerede hadde nevnt leieboerens navn da han ga uttrykk for at han hadde snakket med leieboeren.

• Visste at hun, trolig Anne, skulle være hjemme i pinsa.

• Operatøren fikk inntrykk av at Annes foreldre var gamle.

Måten han omtalte personene på:

• Brukte fornavnet på Anne.

• Brukte navnet «mor», trolig om moren til Anne. Brukte også navnet hennes: Marie. Ga inntrykk av at han kjente henne, og at han mente det var en hyggelig dame.

• Kristians navn ble aldri nevnt.

• Brukte skjellsord som «bikkje, merr og tispe» om Anne.

• Operatøren fikk inntrykk av at sinnet mot Anne var personlig. Sa Anne hadde skapt mye trøbbel i den familien. Han snakket om urettferdighet og at det var ting som skulle vært annerledes hvis han hadde fått bestemme.

• Sier at foreldrene til Anne «har lidd nok».

• De nedsettende kommentarene og truslene kom etter at mannen hadde spurt om operatøren hadde taushetsplikt, og fått bekreftelse på dette.

Truslene:

• Sier han vil drepe Anne i pinsen. Operatøren tror trusselen gjelder flere, for han sier «de har lidd nok».

• Understreker trusselen ved å si: «Når du sitter i stua di hjemme, så skal du få se på TV hva jeg har gjort».

• Etter å ha truet, sier han at « … politiet kommer ikke til å tro at det er meg likevel».

Andre detaljer:

• Innringeren kan ha nevnt noe om en begravelse, men operatøren utelukker ikke at hun blander denne opplysningen med en annen samtale.

• Operatøren fikk inntrykk av at mannen muligens kjente Anne. Han kunne være onkelen til Anne eller ektemannen, men husker ikke hvorfor hun fikk dette inntrykket.

• Mannen stilte private spørsmål til operatøren, som om hun gikk på gallamiddager, hvor gammel hun var og om hun hadde fri i pinsa. Operatøren tolket det som om han var «litt pratesyk», samt at han ville gjøre seg interessant.

• Innringeren kan ha nevnt noe om «et gammelt våpen som var omgjort». Dette nevnte hun ikke i det første avhøret, men samboeren hennes opplyste til politiet at det hadde vært snakk om en Mauser eller liknende. Operatøren bekreftet i et senere avhør at dette kunne ha vært et tema i samtalen.

• Hun sier også i sin rettsforklaring at mannen kan ha nevnt noe om et tidligere angrep på Anne, men hun er usikker på om dette kom frem i samtalen eller om hun har blandet dette med presseomtale av attentatsaken.

• Mannen spurte i løpet av samtalen om han hadde kommet til Volda. Operatøren svarte at han var koblet til 180-sentralen i Lærdal.

• Operatøren mente hun «hadde stemmen i hodet», og at hun kunne være i stand til å huske stemmen dersom hun ble bedt om å ta en stemmeprøve, men at politiet ikke ville gjøre et slikt forsøk.

Les også: Politiet blir forbløffet over funn i «Gåten Orderud»

– Åpenbart på jakt etter Anne

En av dem som har brukt mange timer på disse avhørene, er journalist Øystein Milli. Han mener det ikke kan være veldig mange personer som potensielt satt på så mange detaljerte opplysninger som 180-mannen.

For han er det tre hovedpunkter ved samtalen som peker seg ut:

1. Innringerens kunnskap om Anne Orderud Paust.
2. Hans kunnskap om lokale forhold rundt Orderud gård
3. Innringeren kjenner planene om drapene.

– Det er ganske åpenbart at han er på jakt etter Anne, og jeg setter det i forbindelse med attentatforsøkene. Jeg mener det mest sannsynlige er at det er en kar som planlegger et slags angrep nummer tre, sier Milli.

Mener mye virker tilfeldig

Han har dessuten bitt seg merke i at innringeren spør om operatøren har taushetsplikt, og at det ser ut til at truslene har kommet etter at han har fått bekreftet taushetsplikten.

Milli tolker dette som et tegn på at dette ikke var ment som noen trusseltelefon, men at det mer er tilfeldighetene gjennom samtalen som gjør at han forteller om drapsplanene.

– Det virker litt tilfeldig at han kommer med disse betroelsene. Det er også fristende å tenke at det er rus i bildet her, ettersom operatøren oppfatter at innringeren faller ut innimellom og ikke alltid virker interessert i svarene, sier Milli.

Innringeren ringer ifølge operatøren ikke fra et skjult nummer, og operatøren husker at hun noterte nummeret på en lapp hun ikke klarte å finne igjen senere. Dermed sto innringeren i fare for å bli oppdaget dersom operatøren hadde gitt nummeret med politiet.

– Det underbygger at han ringer for å få nummeret til Anne Orderud Paust, og deretter ikke gjør analysene av risikoen underveis. Jeg mener 180-mannen er delvis irrasjonell, sier Milli.

Kvinnen som mottok telefonsamtalen har ikke ønsket å stille til intervju i forbindelse med prosjektet «Gåten Orderud». Informasjonen i denne saken er derfor basert på det hun fortalte politiet i avhør og det som kom frem i retten.

Artikkelen er laget som del av samarbeidet mellom NRK og VG, i forbindelse med dokumentarserien «Gåten Orderud» (produsert av Monster for NRK).

Spørsmål og svar om 180-samtalen

Still spørsmål om Orderud-saken til krimjournalistene i VG og NRK.