Veronica og Per Orderud tilbake på gården

TILBAKE PÅ GÅRDEN: Per Orderud bor i dag i hovedhuset på Orderud gård, sitt barndomshjem. Veronica bor i leilighet i Oslo.

Foto: Helge Mikalsen / VG

Per Orderud: Derfor vil jeg bo på Orderud gård

Han ble dømt til 21 års fengsel for å ha planlagt drapene på sine egne foreldre og søster i 1999. I dag er Per Orderud tilbake på gården han forlot for snart 20 år siden.

3. januar 2015 er en mild vinterdag på Østlandet.

Kun enkelte skyer beveger seg vekselvis forbi solen. Gradestokken viser rødt, og januarkulden lar vente på seg.

I Vestfold går en mann ut av dørene til en overgangsbolig tilknyttet Berg fengsel. Dørene skal lukkes bak denne mannen for siste gang.

Det er over 15 år siden Per Orderud var en fri mann. 15 år siden han kunne gå ut i frisk luft uten å måtte vende tilbake til låste dører og betongvegger.

Denne januardagen vender han tilbake til gården han er født og oppvokst. Til gården som er en av landets mest omtalte bondegårder. Til stedet som har vært åsted for en av Norges mest alvorlige kriminalsaker.

Over gården ligger historien om et uløst trippeldrap, om en bitter familiefeide og om tre liv som endte på mest brutale vis en mainatt i 1999.

Drapene på pensjonistene Kristian (80) og Marie Orderud (83) og deres datter Anne Orderud Paust (47) bar preg av direkte henrettelser av totalt forsvarsløse personer.

De var planlagt nøye og over lang tid, mente retten, som la til grunn at årsaken til at de tre ble tatt av dage var en iskald arvestrid om bondegården på Sørumsand. Og at det var nettopp odelsgutten Per Orderud selv som var initiativtaker til drapene på sine egne foreldre og sin søster.

– At noen kan medvirke til slike handlinger, er ufattelig.

Ordene som falt i Eidsivating lagmannsrett 5. april for 16 år siden var knusende mot ekteparet Per og Veronica Orderud, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød.

Ingen har noen gang blitt dømt for å ha fyrt av de dødelige skuddene, men alle fire ble dømt for å ha medvirket til at drapene skjedde.

Tilbake på gården

Per Orderud har blitt 64 år. Den trauste gårdseieren er av den lavmælte typen. Praten går hverken verken fort eller sakte. Famler innimellom etter ordene, men svarer tydelig.

– Hvorfor vendte du tilbake?

– Det er jo her jeg vokste opp. Alle barndomsminnene mine har jeg herfra. Vi hadde faktisk en veldig fin oppvekst her, jeg har gode minner herfra, svarer han.

I 2004 kjøpte han gården som har vært stridens kjerne i Orderud-saken. Han ble fradømt arveretten etter sine drepte foreldre, og måtte derfor betale 2,9 millioner kroner for å få eie den. I dag bor han i hovedhuset, det samme huset han i midten av juni 1999 forlot dagen han ble pågrepet og siktet for trippeldrap.

Per Orderud på kjøkkenet

TILBAKE: Det var naturlig for Per Orderud å vende tilbake til gården da han slapp ut av fengselet i 2015.

Foto: Helge Mikalsen / VG

Han driver ingen aktiv gårdsdrift på Sørumsand, og har leid ut både jord og boliger tilknyttet gården. Gården vitner om en nøktern og enkel livsstil. Huset han bor i burde ha vært pusset opp allerede på 90-tallet, forteller han.

Gjennom årene har han tilbrakt flere av permisjonene fra fengselet nettopp her, mange av dem i selskap med sin tidligere ektefelle Veronica Orderud.

«Overraskende bra». Det er slik han beskriver returen til den omstridte gården.

Han mener lokalsamfunnet har tatt ham godt imot, og at livet på Sørumsand er «nesten som før». I starten opplevde han at folk oppsøkte gården for å kikke, av ren nysgjerrighet.

– Men jeg har ikke hatt noen negative opplevelser. Føler bare jeg har blitt tatt godt imot, egentlig. Ingen sier noe. Det er ingen steder jeg ikke føler jeg kan bevege meg.

Deler av familien har han fremdeles kontakt med, dem som har støttet og som fremdeles støtter ham. Dem som ikke støtter ham, vil han ikke ha noe med å gjøre.

Vil ikke spekulere

Han karakteriserer livet sitt som et normalt A4-liv, hvor han forsøker å ta igjen det han betegner som tapte år.

Per Orderud bruker dagene til å pusle med og vedlikeholde gården, han er også en aktiv mosjonssyklist. Ofte kan han sykle i to, tre, fire timer på rappen. Allerede i fengselet fikk han øynene opp for sykkelsporten, og deltok blant annet i Birkebeinerrittet i 2010.

Men mest tid bruker han kanskje på tanker rundt og arbeidet med å få gjenopptatt straffesaken mot ham, i tett samarbeid med Veronica Orderud og privatetterforsker Tore Sandberg.

– Du er ferdig sonet. Hvorfor går du ikke videre?

– Hadde du gått videre om du var dømt for noe du ikke hadde gjort, og for noe så fælt som å ta livet av dine foreldre og din søster? spør han som svar.

Etter en kort pause, legger han til:

– Jeg kan ikke gå videre, nei, jeg kan ikke, det går ikke an, jeg har sittet 15 år i fengsel for noe jeg ikke har gjort.

– Du hevder du er uskyldig dømt. Men noen har drept foreldrene og søsteren din, hvem har gjort det?

– Det er vanskelig for meg å spekulere i. Jeg vil ikke gjøre det.

Stemmen hans brister. En underliggende bitterhet vibrerer i underleppen hans.

– Det er kanskje lett å si at man bare skal gå videre fordi man allerede har mistet så mye av livet sitt, men det er ikke lett faktisk å gjøre det.

Per Orderud å sykkel i Birkebeinerrittet 2010

BIRKEN: I 2010 deltok Per Orderud i Birkebeinerrittet mens han sonet den 21 år lange dommen for trippeldrap.

Foto: Krister Sørbø / VG

Trippeldrapsdom som bakteppe

Veronica Orderud var 30 år gammel da hun ble idømt lovens strengeste straff for medvirkning til drap på sine svigerforeldre og sin svigerinne.

Det er snart fire år siden hun pakket fengselslivet ned i mørke søppelsekker og forlot overgangsboligen på Torshov i Oslo, som den siste løslatte av de dømte i Orderud-saken.

– Stempelet og stigmaet som dommene gir oss, danner et bakteppe for livet vårt i dag. Derfor betyr det mye for oss å få ut vår side av saken i offentligheten nå. Det er offentligheten vi må forholde oss til hver dag, sier hun.

Hun later til å ha et nøkternt forhold til årene bak murene, og mener det har gitt henne et unikt innblikk i både seg selv og andre.

– Det har vært tøft og ydmykende, men jeg har fått lære ting jeg ellers ikke ville ha lært.

De første årene av straffen sonet hun i Skien fengsel, et fengsel for både menn og kvinner. I perioder var hun eneste kvinnelige fange bak murene. Å være kvinne i et mannsdominert fengsel var krevende, og etter halvsonet straff søkte hun derfor overføring til Bredtveit kvinnefengsel.

Hun har fremdeles kontakt med noen av dem hun ble kjent med mens hun sonet.

– Livet har blitt veldig annerledes. Men jeg har fått treffe mennesker som man normalt ikke kommer borti, og jeg føler bakgrunnen min kan være en styrke. Det har vært mye moro i fengselet også, så det har ikke vært bortkastede år, sier hun.

Veronica Orderud tilbake på Orderud gård etter soning

TILBAKE: Veronica Orderud var den siste av de fire Orderud-dømte som ble løslatt, og vendte tilbake til gården i 2015. I dag bor hun i Oslo.

Foto: Jan Petter Lynau / VG

Trygg på at dommen er riktig

Statsadvokat Jørn S. Maurud aktorerte Orderud-saken sammen med statsadvokat Olav Helge Thue.

– Det var et fryktelig opprørende drap, med to eldre mennesker og en kvinne som var drept. Det var veldig brutalt og sjokkerende for nærmiljøet selvfølgelig, og jeg tror for hele landet, da det skjedde, sier Maurud i dag.

Han understreker at han aldri var eller har vært i tvil om at de har tatt de riktige personene, selv om han innrømmer at han ikke er helt trygg på om det er flere som burde ha vært tiltalt.

– Vi klarte å føre bevis for hvem som hadde hatt med drapsvåpnene å gjøre, hvem som hadde planer om å utføre drapene og hvordan de skulle foregå. Men vi kunne ikke utelukke at noen andre rent fysisk hadde vært inne i boligen og utført drapene. Men da i så fall på oppdrag fra noen av de fire, sier han.

Statsadvokat Jørn Maurud

VAR SIKKER: Statsadvokat Jørn Maurud har ikke vært i tvil om at de fire som ble dømt, var de riktige.

Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

Var usikre på om bevisene holdt

Ekteparet har gjennom alle år hevdet at de lå og sov i hovedhuset på gården da trippeldrapet ble utført natt til pinseaften 1999, om lag 200 meter unna sengene deres. De har fastholdt denne forklaringen i alle år.

– Hadde dere noe med trippeldrapet å gjøre?

– Nei, sier begge kontant.

– Hvordan kan to rettsinstanser begge avsi så knusende dommer mot dere?

– Politiet fulgte ikke alle sporene godt nok. Jeg tror ikke vi ville ha blitt dømt om de hadde etterforsket bedre. Det gikk mye prestisje i saken. Statsadvokatene innstilte jo egentlig på at tiltalen mot oss skulle bli frafalt, sier Veronica.

Det var Riksadvokaten som til slutt beordret tiltale for medvirkning til overlagt trippeldrap for alle fire, etter at statsadvokaten hadde innstilt på henleggelse mot ekteparet. De var usikre på om bevisene ville holde til domfellelse.

– Det er riktig at vi var usikre på hvor godt bevismaterialet ville la seg fremføre i retten, blant annet fordi vi var avhengige av forklaringene til Kristin og Lars. Men vi var aldri i tvil om at det var de fire, svarer statsadvokat Maurud.

Per og Veronika Orderud

BLE DØMT: Ekteparet Orderud ble dømt til fengsel i 21 år i både tingretten og lagmannsretten.

Foto: Knut Fjeldstad / SCANPIX

Mistenkte aldri hverandre

I mediene ble Veronica fremstilt nærmest som en «criminal mind», som den manipulative heksen som stod bak og trakk i trådene. Likevel mente retten at hun ikke var den drivende kraften som «utnyttet en ekstrem lojalitet hos ektemannen, og som fikk ham med på noe han egentlig ikke ville».

Under ankebehandlingen av saken i 2002, forsøkte også Per Orderuds forsvarer Harald Stabell å føre en strategi som ville utpeke Veronica Orderud som skyldig for trippeldrapene. Han ville redde sin egen klient.

– Har dere noen gang mistenkt hverandre for å stå bak trippeldrapet?

– Nei, aldri.

Per Orderuds stemme hardner til.

– Jeg følte meg helt overkjørt av min egen forsvarer den gang, legger han til.

– Vi visste hvor den andre var den natta. Jeg vet jo at vi ikke har noe med drapene å gjøre, sier Veronica.

Per og Veronica på Orderud gård

TILBAKE PÅ GÅRDEN: Per og Veronica Orderud åpnet i høst opp dørene til stedet der det mye omtalte juleselskapet ble holdt vinteren 1998.

Foto: Helge Mikalsen / VG

Vil ikke gjemme seg

De kaller seg kun venner i dag. Ekteskapet ble lagt bak dem kort tid etter fengselsoppholdet var historie. De har fremdeles mye kontakt.

– Du heter fremdeles Orderud, Veronica?

– Ja ...

Hun stopper kort. Det er ikke vits i å forsøke å gjemme seg bak et nytt navn, forklarer hun. I dag bor hun i leilighet i Oslo. Folk vil uansett vite hvem hun er. Folk kjenner henne igjen. Men de negative opplevelsene fra omverdenen har latt vente på seg, forteller hun.

– Det er kanskje noe med den norske folkesjelen: Om man ikke har noe hyggelig å si, lar man heller være.

Da hun ble løslatt søkte hun rundt hundre jobber uten å få svar. Kvinnen med det ravnsorte håret fikk etter hvert vikariat som miljøarbeider innen rusomsorg hos Frelsesarmeen.

Første høstdag i år ble hun arbeidsledig på ny.

Hun erkjenner at trippeldrapsdommen nok påvirker jobbmulighetene hennes i dag.

– Kan du forstå det?

– Til en viss grad. For det er jo slik at selv om man i Norge i utgangspunktet skal ha gjort opp for seg etter endt soning, er det ikke alltid slik i praksis når man kommer tilbake til samfunnet.

Veronica og Per Orderud

VIL IKKE GÅ VIDERE: Det fraskilte ekteparet klarer ikke legge Orderud-saken bak seg.

Foto: Helge Mikalsen / VG

Artikkelen er laget som del av samarbeidet mellom NRK og VG, i forbindelse med dokumentarserien «Gåten Orderud» (produsert av Monster for NRK).