SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Historia i Eid


Publisert 02.03.2001 13:10. Oppdatert 01.03.2007 10:32.

ENKELTOMTALER:


Då Harald Hårfagre la under seg Firdafylke

I Snorre Sturlason sine kongesoger vert det fortalt korleis Harald Hårfagre - etter å ha lagt under seg Trøndelag og Møre - reiste sørover og la under seg Firdafylke.

Strandsitjarane

Ved Gjerde grodde det i Hola opp ein liten "landsby", der alle slags handverkarar og småhandlarar slo seg ned.

Storgardane på Nordfjordeid

Strandstaden Nordfjordeid var i gamal tid dominert av storgardane Myklebust og Gjerde og folket som budde der – særleg av folket på Gjerde. Her ligg framleis det store herskapshuset, løe og husanlegg midt i sentrum av Nordfjordeid slik det gjorde for kring 200 år sidan.

Våpenskjoldet frå Lote

som vart sendt til København og vart borte.

Dorte-kista på Skipenes

På 1600- og 1700-talet budde det handelsborgarar og rikfolk på garden Skipenes. I tunet stod det lenge ei diger, jarnskodd kiste som vart kalla Dorte-kista.

Gamal brur i Heggjabygda

I gamle dagar var det viktig å verte ”godt gifte”. Hadde ein utsikter til å finne ei jordajente eller ei gifteklar enkje på brukandre gard, så såg ein heller lett på kor gamal ektemaken var.

Oslo-universitet eigde gardar i Eid

Det kongelige Fredriks Universitet vart skipa i Oslo i 1811. I 1826 fekk det som seinare er kjend som Univeristetet i Oslo, skøyte på to gardar på Haugen.

Måtte gjere vendereis frå Stortinget

Lærar og klokkar Lars Kristenson Ous (Os) frå Nordfjordeid må truleg vere den einaste som måtte reise heim att frå Stortinget utan få gjort borgargjerninga si:

Embetsgarden og kultursenteret Leikvin

Sorenskrivarbustad i Nordfjord frå 1690. På Leikvin opna i 1976 opna Siv Jørstad og Inge Rotevatn Leikvin Kultursenter.

Eids almueboksamling

Alt i 1827 fekk Eid si første boksamling.

Skottefurua på Skipenes

På Skibenes stod det fram til 1857 ei diger furu like ved Eidselva. Her, nokre hundre meter opp frå elvosen, var det vanleg at bygdefolket fortøyde jektene sine i den solide furua.

Kyrkjebyggjarane frå Eid

Svært mange kyrkjer i Fjordane og på Sunnmøre er bygde av byggmeistrar frå Eid kommune frå 1849.

Prestekjolane frå Holmøyane

Ola Pederson Lindsem opphaveleg frå Skjåk og sonen Per sydde kjolane til prestane i Nordfjord.

Klokkemakarane Nord og Ryst

Erik O. Nord og Henrik H. Ryst gjorde seg kjende som klokkebyggjarar tidleg på 1800-talet.

Kjølsdals-bonde tidleg ute med potetdyrking

Det var oppsiktsvekkjande at ein bonde på Kjølsdalen alt før 1800 dyrka poteter.

Kyrkjestriden mellom Davik og Haus

I tilegg til å få skipa dampskipskai og postopneri på Haus, gjorde Ole A. Haus det til si livsoppgåve i kommunepolitikken på få flytta hovudkyrkja i prestegjeldet og prestegarden frå Davik på sørsida til Haus på nordsida av fjorden.

Myrmennene i Eid

For å oppnå røysterett, var det mange byfolk som skaffa seg ein liten jordlapp ute på landsbygda, slik at dei oppfylte kravet.

Nordfjord-gåva

Pengegåve som utvandra nordfjordingar gav heimbygdene i takksemd for ”røtene” der.

Graffarar

I Sogn og Fjordane har graffaryrket hatt stor rekruttering særleg frå to bygdelag: Kjølsdalen i Eid kommune, og Dalsøyra i Gulen.

Nordfjord kornmagasin

- sjå Nordfjord Sparebank.

Fjordhesten og Nordfjordeid

· Historia om hesteavlen i Sogn og Fjordane
Den vakre og godlynte fjordhesten har opphavet sitt på Vestlandet, men er no utbreidd over store deler av verda som ein populær sportshest.

Nordfjord sjukehus

· Helsestellet i Eid
· Sjukehusstriden 1967–1972

Slakteristriden i Nordfjord

Nordfjord Slakteri, eigd av Vestlandske Salslag, vart opna på Nordfjordeid 1964. Men bønder i Indre Nordfjord bygde i protest sitt eige slakteri.

(© Fylkesarkivet)

Verdas største holaks i Eidselva

Eidselva, som renn frå Hornindalsvatnet til Eidsfjorden, er landskjend for å ha grov og stor laks. I 1944 fiska Martin Hjelle ein av dei største laksane som er registrert fanga med sportsfiskarutstyr i Noreg.

Laksevern i Eid

I Nordfjord er Eidselva, Stryneelva og Oldenelva peika ut som såkalla nasjonale laksevassdrag.

MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid
SE OGSÅ
LENKER

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no