SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Eid:

Ulukker i Eid

I forliset med D/S «Norge» omkom 7 personar frå Eid.
I forliset med D/S «Norge» omkom 7 personar frå Eid.

I dette oversynet er berre nyare ulukker med to eller fleire omkomne og ulukker under særlege omstende tekne med.

Publisert 12.01.2004 09:08. Oppdatert 12.01.2007 09:29.

Fonnulukke på Navelsaker

Mange gardstun langs Hornindalsvatnet har vore utsette for fonnskader. Særleg ille gjekk det 4. juledag 1701 på Innigard på Navelsaker.

Midt på 1700-talet

vart ein mann frå garden Indre Rød på Stårheim sterkt skadd og gjort helselaus for retsen av livet etter åtak av ein bjørn.

1778

I 1778 drukna ein mann frå Torheim og to menn frå Ålfoten under fiske.

1815

I 1815 omkom sju menneske - seks menn og ei kvinne - då båten deira gjekk rundt utanfor Løkjaneset i Eidsfjorden. Dei omkomne kom frå gardar i Eidsbygda og kring Hornindalsvatnet.

1816

I 1816 omkom fire personar då garden Hanebrekke vart øydelagd av snøskred.

1831

I 1831 omkom heile mannskapet på fem menn frå gardane Os, Osnes, Myroldhaug, Alsaker og Hildenes på vinterfiske ute på kysten.

I 1831 omkom to gutar då tunet på garden Hoplandstøda på Skrede vart teken av snøskred.

1850

I 1850 omkom to gutar i eit jordskred på Åshamar då alle husa på garden Kalveneset vart øydelagde.

1851

I 1851 omkom to menneske frå garden Melheim i Hornindalsvatnet då ei kvinne med eit lite spebarn sprang på vatnet.

1867

I 1867 drukna tre menn, to av dei frå gardane Nes og Nor, i Hornindalsvatnet. Den tredje var den kjende bygdedokteren Mattis Olson Loen.

1872

I 1872 omkom to menneske frå garden Melheim då ei kvinne med eit lite spebarn drukna i Hornindalsvatnet.

1872

I 1872 vart ei kvinne frå Heggja i Heggjabygda drepen under arbeidet med eit treskeverk.

1881

I 1881 omkom ein mann frå garden Furefjerding ved Hornindalsvatnet i eit snøskred.

Forliset med emigrantskipet «Norge»

Ei av dei største sjøulukkene i nordisk historie bar til 28. juni 1904, då det danske utvandrarskipet D/S «Norge» forliste ved sjøklippa Rock All i Atlanterhavet og 635 menneske omkom.

1907

I 1907 vart ein eldre mann på Skipenes stanga i hel av ein okse.

1911

I 1911 drukna ein mann frå Kjølsdalen og ein mann frå Endal i Bremanger kommune under fiske.

1921

I 1921 vart ein 26 år gamal gut frå garden Vedvik ved Hornindalsvatnet drepen av eit vådeskot under jakt i Svelgen.

1954

I 1954 vart ei 12 år år gamal jente i Botn på Stårheim drepen då ho fylgde ein løypestreng som var sett opp til å frakte ved med.

1955

I 1955 omkom ein ung mann då eit ambulansefly frå Bergen som skulle hente ei fødande kvinne frå Nordfjord sjukehus, havarerte ved Lidastranda vest for Nordfjordeid. Den omkomne var assistent ombord, medan flygaren berga seg ved å symje i land.

1975

Hausten 1975 gjorde eit jord- og steinras stor skade i eit bustadfelt i Prestemarka på Nordfjordeid. Ein mann berga seg såvidt ut før huset hans vart teke av raset, og store deler av Prestemarka var evakuert i lang tid av fåre for nye ras. Fangvoll og betongveggar vart bygde for å verne bustadområdet mot nye ras.

2004

I januar 2004 omkom to menn og ei kvinne frå Kjølsdalen i ei trafikkulukke ved Vindfylletunnelen ved Haus.

I 2006

vart ein mann frå garden Kviane i Eidsbygda stanga i hel av ein okse.

MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no