SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Krigshistoria i Sogndal

Bygdeborga i Årøy

På ein bergkolle like aust for den ville Helvetesfossen i Årøyelva ligg Borgarholt.

Publisert 20.11.2002 11:14. Oppdatert 10.03.2006 14:49.

Kong Sverre brende Lusakaupang

Julaftan 1183 samla misnøgde bønder seg og drog til Lusakaupang, der dei drap fleire kongelege lendmenn og fylgjet deira. Som straff sende kong Sverre Sigurdsson våren etter ein hær til Sogn...

Slaget ved Fimreite

På austsida av innløpet til Sogndalsfjorden ligg Fimreite-gardane. Her er ingen fornminne som viser spor etter busetnad før det kjende slaget ved Fimreite i 1184.

Spissrotgang i Fjærland

Ein tenestegut som heitte Ivar hadde arbeid hjå bonden Arne på Hamrum i Fjærland ein gong på 1600-talet. Ein gong då Ivar hadde dengt opp husbonden sin, kom han ille ut fordi han var soldat.

Soldatopprøret i 1659

Våren 1659 kom løytnant Paul Wilhjem til Sogn for å skrive ut soldatar til krigen mot svenskane. Dei innkalla saboterte oppropet, og det enda med at løytnant og fut rauk i slagsmål med bondegutane.

Ekserserplass i Sogndal

På 1700-talet vart det skipa militær ekserserplass ved Sogndalsfjøra for Sogndahlske Compagnie, som høyrde under Bergenhusiske Regiment.

Minnestein etter krigen mot svenskane. (Foto: A. Nybø, NRK)

Minnestein og kornmagasin etter krigen 1807-1814

I Sogndal er det reist bautasteinar på Storekleivi og på Almenningen til minne om sogndøler som deltok i krigen mot svenskane i åra frå 1807 til 1814.

Spionar med attentatplanar mot keisaren

Om kvelden den 11. august 1911 small det tre revolvarskot på eitt av gjesteroma i Olsens Hotell på Hanehaug/Leikanger. Tre personar var skotne gjennom tinningen. Teorien gjekk ut på at den eine var agent som ville ta keisar Wilhelm II av dage.

Tyske krigsskip i Sognefjorden

Like før utbrotet av 1. verdskrig i 1914 fekk fleire tyske krigsskip løyve til å gå inn i Sognefjorden. Eitt av skipa var slagkryssaren "Schleswig-Holstein" som låg oppankra i fleire veker tett inn til land i Fjærland.

2. verdskrig i Sogndal

- om Milorg-basen i Sogndalsdalen, krigskraft frå Årøy m.m.

Adolf Hitler vitja Sogn

Adolf Hitler (1889-1945) vitja aldri Noreg offisielt, men den 12. april 1934 vitja han Sogn ombord i det tyske krigsskipet "Deutschland".

Falne og omkomne frå Sogndal



Folk frå Sogndal i tysk fangenskap



Var det ein framand ubåt i Sogn?

Ubåten i Sognefjorden

Ein haustdag i 1972 strøymde verdspressa til Sogn. Grunnen var at det skulle vere observert ein framand ubåt i Sognefjorden.

MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ
LENKER

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no