SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Samferdsle i Gaular

Arbeid ved Eide på riksvegen mellom Førde og Bygstad tidleg på 1920-talet. (Foto © Fylkesarkivet)
Arbeid ved Eide på riksvegen mellom Førde og Bygstad tidleg på 1920-talet. (Foto © Fylkesarkivet)

Publisert 29.08.2001 11:35. Oppdatert 16.03.2007 08:52.
Posten i Viksdalen.

Gamle ferdslevegar i Gaular

Ein av dei viktigaste driftevegane mellom Fjordane og Sogn gjekk gjennom Sværeskaret på Gaularfjellet.

Postvegane

Det norske postvesenet vart organisert med faste postruter frå 1647. Den første postruta mellom Bergen og Trondheim gjekk på 1600-talet frå Leirvik (Hyllestad), gjennom Lavikdalen til Guddalen (Fjaler), og vidare gjennom Stensetdalen til Sygna i Gaular. Derfrå vidare nordover forbi Førde.

Den Trondhjemske Postvei i Gaular

Den Trondhjemske Postvei vart bygd gjennom fylket i 1795 - mykje av vegen som brukande køyreveg.

Vegen Vadheim-Sande-Førde

Sørover til Sognefjorden mot Vadheim kom det skikkeleg køyreveg i 1837. Den avløyste det som vert kalla "køyrande veg" frå ca. 1790-talet.

E 39 mellom Sogn og Bergen

Europaveg 39 er hovudvegen på Vestlandet, og vann kampen som ein gong i tida stod med riksveg 13 over Voss-Vik om å verte stamveg i landsdelen.

Vegen gjennom Råheimsdalen

vart bygd kring 1860. Den vart forlenga fram til Rørvik ved Haukedalsvatnet på 1920-talet.

Eldalsosen-Mjell

I 1857 vart det vedteke å byggje veg Eldalsosen-Mjell. Men i 1862, då vegen var komen til Lyngstad, var det stopp. Kommunen ville ikkje løyve meir pengar. Folk i øvre Eldalen som hadde ytt pliktarbeid på anlegget, kjende seg svikne. Først etter at fylkesmannen la seg bort i saka og fekk løyvd pengar, vart vegen fullførd til Hov i 1876.

Veg langs Viksdalsvatnet

- og vegen Vassenden-Vika med varefrakt opp dalen i motorbåten "Viksdølen".
Tønnetransport i Gaular. Foto: O. Fauske

Vegen Bygstad-Viksdalsvatnet

I 1867 prioriterte fylkestinget vegen Osen-Viksdalsvatnet på førsteplass, og kommunen skulle yte ein fjerdepart av kostnaden. Både denne og vegen rundt den stupbratte Saltkjel-hammaren mellom Osen og Bygstad var ferdig i 1884. Med denne strekninga vart det samanhengande veg frå Bygstad til Mjell i øvste Eldalen.
Riksveg 57 i Saltkjelen mellom Bygstad og Osen i 1995. Foto: Finn B. Førsund

Gaularfjellsvegen

Årleg vart det ført mellom 600 og 1000 hestar og bufe over Gaularfjellet til Sværefjorden i Sogn. I 1847 gjorde difor ordføraren i Sogndal framlegg om at ein burde få vurdert å byggje veg over fjellet. I 1937 var vegen klar til bruk.

Nordsidebygdene

ved Dalsfjorden frå Laukeland til og med Kleppe fekk ikkje veg før vegen over Kleppeåsen var ferdig i 1952. (Desse bygdene høyrde fram til 1990 til Fjaler kommune).

Osen bru. (Foto: Arild Nybø, NRK)

Veganlegget Osen-Dale

vart starta i 1937, men vegen vart ikkje opna før i 1958.

Gardane på Roska

nord for Viksdalsvatnet var av dei siste som fekk vegutløysing. Dette skjedde i 1939. Fram til då var båt på vatnet einaste samband. Om vinteren gjekk folket på isen. Fleire gonger hende det alvorlege ulukker, m.a. i 1894, då to skulejenter og bestefar til eine jenta gjekk gjennom isen og drukna. Nabogarden lengre vest ved Viksdalsvatnet fekk ikkje veg før i 1960.
Garden Fleten vest for Bjørvikstranda måtte fram til den fekk vegutløysing i 1969 nytte taubane til gards.

Osen bru etter uhellet i 1959. (Foto © Fylkesarkivet)

Osen-brua vart sprengd

Under utviding ved Osen bru i 1959 gjekk det gale med eit mineskot. Brua vart øydelagt og ramla i elva. Fram til ei provisorisk bru var på plass, måtte m.a. skuleborna frå sørsida roast i båt over Gaula. Ny permanent bru kom ikkje på plass før i 1964.

Bruplanar over Svesundet

Frå tid til anna har det dukka opp planar om bru over Svesundet ved Bygstad. Med ei slik bru slepp ein omvegen om Osen dersom ein skal reise mellom Dale og Bygstad. I 1938 vart det sterkaste brukravet fremja frå eit folkemøte med 300 frammøtte. På 1990-talet har bruplanen kome opp på nytt.

Vegen Solås-Guddal

i Fjaler kommune vart opna i 2006, og er 9,2 kilometer lang.

Jernbaneplanane i Sogn og Fjordane

Tidleg på 1900-talet vart det planlagt jernbane mellom Vadheim og Sandane. I Gaular var det m.a. aktuelt å leggje sidespor frå hovudlina ved Sande og ned til Bygstad.

Første bilen i Sunnfjord?

Alf Harlem var distriktslege i Gaular frå 1903 til 1907. I 1904 kjøpte han bil frå Tyskland. Dette er truleg den andre bilen som vart kjøpt til Sogn og Fjordane. Den første kom til Breim i 1903, då Gabriel L. Bjørnereim kjøpte seg bil.

Hans Eikeland med varerute

- første private lastebiltransporten i Sogn og Fjordane.

Gaular Bilselskap

vart skipa i 1920 etter opptak frå Gaular kommune, og dreiv varetransport med ein lastebil i dalen. Dette selskapet fekk kort levetid: I 1921 gjekk det inn i det nyskipa Firda Billag.

Per A. Øren

i Høyanger (sjå "Forretningsfamilien Øren") starta like etter krigen kombinert mjølkerute og passasjerrute Høyanger-Vadheim-Viksdalen. Firda Billag tok over ruta tidleg på 1970-talet.

Ferdsla på fjorden i Gaular

- hamner, stoggestader og ferjeplassar.

Flyplassen på Bringeland

Flyplassen i Førde vart bygd på Øyrane i Førde i 1971. Men småflyplassen låg trangt til. Etter at fleire alternativ var vurderte, fall valet på Bringeland i Gaular då det skulle byggjast ny flyplass i indre Sunnfjord.

Buss og fly

I dag har Gaular kommune m. a. fleire daglege samband med ekspressbussar mot Bergen og Trondheim, og fleire daglege flysamband mot Bergen og Sogndal-Oslo.

Posten i Gaular

Sveen i Bygstad fekk postkontor så tidleg som i 1787.

Telefonen i Gaular

Langeland, Viksdalen og Bygstad fekk rikstelefonstasjonar i 1902. Sande fekk først eigen rikstelefonstasjon i 1908.

MEIR OM GAULAR 
Gaular kommune

 
Historia i Gaular
Industri og næring i Gaular
Kjende personar i Gaular
Kommunehistoria i Gaular
Krigshistoria i Gaular
Kyrkjer i Gaular
Samferdsle i Gaular
Skular i Gaular
Verd å sjå i Gaular

 
Lyd frå Gaular
Video frå Gaular
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no