Går tilbake i skapet i møte med helsevesenet

– Jeg er homo! Da jeg sa det ved middagsbordet hjemme, mente min far at jeg var en syk ungdom som måtte behandles. Dermed ble jeg dratt med både til lege og psykolog. Jeg ble rusmisbruker, men skjønte etter ett år at jeg måtte ut av det, hvis ikke hadde jeg ikke overlevd, sier Christer Fällman (59).

Han er drivkraften bak og leder for Sveriges eneste seniorboliger for LHBT-personer, Regnbågen i Stockholm.

Internasjonal og skandinavisk forskning viser at eldre lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) går inn i skapet igjen når de møter helse og omsorgstjenesten. Oslo kommunes sykehjemsetat har nylig startet med kursing for å forhindre dette.

I Sverige har de i flere år drevet med opplæring av helseansatte og har også som første land i Europa egne eldreboliger for LHBT-personer.

• Les også: Håkon fra «Jævla Homo»: – Jeg ville ikke at mamma og pappa skulle bli skuffa

– Ekstra utsatt for fordommer

– Jeg ville skape et hjem der jeg selv ville trives og være trygg, sier Fällman.

NRK møter Fällmann i Stockholm. Han er utdannet helsearbeider og gartner, og jobbet i eldreomsorgen som leder for et behandlingshjem, da han fant ut at han ville lage et eget senter for eldre LHBT-personer.

– Mange eldre skeive har opplevd å være både kriminaliserte og sykdomsdiagnostiserte og derfor ekstra utsatt for fordommer, sier han.

• Les også: Dette bør du gjøre når barnet står frem som homofil
• Les også: En splittet homokamp

Det tok åtte år og knallhardt arbeid før alt stod klart for innflytting. I 2013 sto «Regnbågen» klar, med 28 leiligheter for eldre LHBT-personer. Prosjektet fikk offentlig støtte, og holder til i et blokk-kompleks sammen med en vanlig sykehjemsavdeling, et legesenter, en frisør, et treningssenter og en lunsjrestaurant.

– Ingen her er ensomme

Regnbågen ligger i Sandhamsgatan like ved Frihavnen i Stockholm. Kravet for å bo her er at man er skeiv og over 55 år.

Rett innenfor dørene møter vi Bjørn Gate (75) og Zusanne Ahlin (66) med hunden Potji. Bjørn har bodd her siden starten og trives veldig godt. Den pensjonerte kunstneren har vært åpen om både legning sin og at han er HIV-positiv, lenge. Men;

– Vi har vært en gruppe som har vært mye utsatte i samfunnet. Her har mennesker samme bakgrunn, man trenger ikke forklare noe, og ingen her er ensomme, fortsetter han.

– Det har en god stund vært mye opplæring av ansatte i helsesektoren i Sverige, og det er nødvendig. Det er mange skeive eldre som går inn i skapet igjen på grunn av utrygghet og fordømmelse når de møter helsetjenesten, sier Bjørn Gate.

• Les også: – Stille før stormen i eldreomsorgen

Zusanne Ahlin har bodd i sin ettroms leilighet i Regnbågen i ett år. Den pensjonerte sosionomen er begeistret over hvor bra det er. Hun sto i kø lenge før hun fikk plass. Akkurat nå er det over 100 som står på venteliste for å få leie seg inn i seniorleilighet for LHBT-personer her.

Hvorfor er det nødvendig med et eget hjem for LHBT-personer?

Zusanne svarer med et motspørsmål.

– Alle vil jo bli bra behandlet bra og ha trygghet?

– Jeg syns det er viktig at man ikke behøver å forklare seg. Her er det trygghet og fellesskap. Fortsatt er det mange, også i omsorgssektoren, som ikke har kunnskap, men fordommer om LHBT-personer og særbehandler på en negativ måte, sier Ahlin.

– Fantastisk om slike boliger ikke trengtes

Regnbågens ildsjel og skaper Christer Fällman har aldri levd i skjul, til tross for ramaskrikene han husker så godt fra sin nærmeste familie den gang han høyt og tydelig fortalte at han er homofil. Likevel tror han at LHBT-minoriteten alltid vil måtte leve med fordommer.

Og på spørsmålet om hvorfor akkurat Sverige har vært først i Europa med offentlig støttet seniorhjem bare for LHBT-personer, svarer han:

– Bare fordi vi kan! Det har vært svaret mitt til alle utenlandske journalister som har vært på besøk her. Og fordi det fortsatt er nødvendig. Dessverre mangler det fortsatt mye kunnskap og opplysning. Det er vår plikt å være gode eksempler for folk fra Russland, Ukraina og Afrika, sier Christer Fällman.

Det er i 2017 kriminelt å være LHBT i 70 land, viser offisiell statistikk fra LHBT-organisasjoner over hele verden.

– Men ser du ikke at egne seniorleiligheter bare for LHBT kan virke som segregering?

– Jeg syns ikke det. Det hadde vært fantastisk om slike boliger ikke trengtes. Men vi kommer alltid til å måtte leve med fordommer. Folk vil alltid drive undertrykking og spre hat og vår lille gruppe er ekstra utsatt.

Beboer Bjørn Gate mener Regnbågen driver med det han kaller positiv segregering.

– I alle mine år i utlandet har jeg sett at både nordmenn, svensker og dansker finner sine egne landsmenn og lager sine egne grupper, enten det er i Spania, Portugal eller USA. Vi vil alle føle fellesskap og trygghet. I Regnbågen får vi det, sier han.

Kurset i «skeiv kunnskap»

– Vi vet fra forskningen og fra seniorer selv, at en del eldre skeive går inn i skapet igjen når de møter helsetjenesten. De som bryter med heteronormen føler utrygghet og derfor er det viktig at de ansatte er godt skolert, sier Monica Bothner, prosjektleder for "Skeiv kunnskap" i FRI – Foreningen for kjønns – og seksualitetsmangfold i Oslo og Akershus.

Hun og forskerkollega Janne Bromseth har nettopp holdt det første kurset for ledere fra to sykehjem i Oslo, Silurveien sykehjem og Marjostutunet Bo og behandlingshjem.

– Ja, det er både internasjonal og skandinavisk forskning som viser dette mønstret. Studiene mine viser at åpenhet kan være en stor utfordring, sier Bromseth.

De håper begge at det skal bli mange kurs om temaet framover.

Holger Olsen er institusjonssjef for sykehjemsetaten i Oslo kommune. Han mener det er nødvendig med kursing i skeiv kunnskap av to grunner;

– Vi har en veldig sammensatt gruppe ansatte med forskjellig kulturell bakgrunn. I tillegg tror jeg at LHBT-beboere må ta en del av ansvaret og tørre å være seg selv, sier han.

Inn i skapet igjen

Olsen innrømmer at de har opplevd at eldre beboere går inn skapet igjen.

– Et eksempel: Det var et homofilt par gjennom mange år, der var det slik at den ene parten som ikke var beboer ble degradert til en venn, når det ble snakka om ham på sykehjemmet, sier han.

Avdelingssykepleier Gry Haavik på Silurveien sykehjem syns det er viktig at søkelyset blir satt på eldre skeive og hvordan de, som alle andre, skal møtes med verdighet og respekt når de kommer på sykehjemmet.

–Dette er ikke ting vi har vært så veldig bevisst på, selv om det er klart at vi har homofile pasienter.

– Hva syns du om at forskningen viser at eldre skeive går i skjul igjen i møte med helse og omsorgstjenesten?

– Jeg syns det er kjempetrist og jeg har nok ikke reflektert over at det kan være fordi vi ikke er gode nok til å møte dem, og det gir meg en tankevekker, sier hun.

Sjefen Holger Olsen fastslår at det snart blir regnbueflagg og klistremerker på både Silurveien sykehjem og Majorstutunet bo – og behandlingssenter i Oslo.

– Og mange andre også, sier han.