- RETTELSE I første versjon av saken sto det at ifølge regelverket til Nav så kan du få støtte til nytt høreapparat hvert sjette år. Skal du ha det før, må du betale for det selv. Dette stemmer ikke. Grensen på 6 år er ikke satt av Nav, men gitt i forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer, som er fastsatt av arbeids- og inkluderingsdepartementet. NRK beklager feilen. Nav gjør også oppmerksom på at det finnes unntak fra denne ventetiden dersom hørselen har endret seg såpass at det er nødvendig med et nytt høreapparat eller hvis høreapparatet til vedkommende ikke har fungert godt nok.
– Hvordan?
Ruth Andersen (106) fikk spørsmål om hvordan hun trodde det ville bli med nytt høreapparat.
At hun ikke hørte hele spørsmålet, er kanskje et svar i seg selv.
– Jeg håper det blir bedre!
Det sier 106-åringen fra Tromsø andre gang hun får spørsmålet.
I november fortalte NRK historien om da 105-åringen som fikk beskjed om at hun måtte vente i 2,5 år på å få nytt høreapparat.
Men så lang tid tok det heldigvis ikke. Nylig fikk hun endelig et nytt høreapparat, etter bare et par måneders ventetid.
– Hun hører ikke hva de andre snakker om. Det er synd, hun er et ganske sosialt mennesker, sier datteren.
Aud Lorentzen ønsker at mammaen hennes snart kan ta del i samtaler sammen med andre – og høre telefon når dattera ringer.
Det gamle høreapparatet til Ruth. Det var verken 106-åringen eller datteren fornøyd med.
Foto: Eva Ersfjord / NRK
Det gamle høreapparatet kalte hun «konkyliene»; De sto ut i lufta, var stygge og ikke noe noen ville gå med, ifølge Andersen.
Men det handlet ikke bare om forfengelighet. Det gamle høreapparatet var ikke spesielt enkelt å bruke.
Å rense og bytte batteri på høreapparatet var noe av det som var vanskelig for henne.
- Det er opptil 13 måneders venting for å få et tilpasset høreapparat. Ventetiden innebærer for mange både sykmelding og utenforskap.
Mener det er en varslet katastrofe
Niels Christian Stenklev, øre-, nese- og halsspesialist på Ishavsklinikken i Tromsø, sier at hørselstap er et sosialt problem.
Mange av dem som ikke hører godt nok, velger å isolere seg.
Stenklev sier at de hver dag får telefoner mennesker som er fortvilte, fordi de ikke får hjelpen de trenger når de ventelistene er så lange som de er.
– Det blir flere eldre. Du får dårligere hørsel med alderen. Det fører automatisk til et større behov for forsterkning.
Han mener de lange ventelistene er en varslet katastrofe.
– Før var det mangel på stillinger for audiografer. Nå er det mangel på utdanningskapasiteten, og vi har hatt problemer med å få tak i audiografer.
Hans klinikk samarbeider med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
– En del av problemene har blitt så store at det vil være vanskelig for, for eksempel, UNN å få gjort noe med det.
- Flere og flere kommer til å lide av hørselsproblemer i årene som kommer. Tonje Merete Utsi (27) er døv, og har kjent på ensomheten det medfører.
Jobber for å få flere audiografer
Torgrim Fuhr, avdelingsoverlege for øre-, nese-, hals på UNN sier at de jobber med å korte ned ventetiden.
– Ventetiden vi rapporterer til den nasjonale ventelisten viser hvem det er som har stått lengst. Den gjennomsnittlige ventetiden er på cirka ett år.
Men det er likevel flere som må vente lengre enn som så:
– Vi må prioritere de sykeste, barn, de som hører dårligst. De får kortere ventetid.
Avdelingsoverlege Torgrim Fuhr, på UNN sier de jobber med få flere audiografer.
Foto: Marita Andersen / NRKHan peker også på at du kan reise andre steder i landet, til steder med kortere venteliste.
– Om så til Oslo, til en annen spesialist eller sykehus. Men pensjonister som er dårlig til beins, orker ikke dette.
– De velger gjerne å stå på ei lang venteliste i stedet for å få den behandlingen de har krav på.
Avdelingsoverlegen sier at de på kort sikt jobber med få ansette flere audiografer og spesialister i området.
Han mener at det må mer til for å få korte ned ventelista.
– På lang sikt så er det egentlig bare å pisse i buksa for å holde varmen. Det utdannes for få autografer.
- Nedsatt hørsel øker risikoen for demensutvikling, men høreapparat har stort potensial til å forebygge sykdommen.
Ble det bedre? Ja
– Hvordan er det med det nye høreapparatet? Hører du godt?
– Ja, det synes jeg.
Det sier 106-åringen på spørsmålet fra NRK om det nye høreapparatet.






Dattera til Ruth sjekker det nye høreapparatet som er satt inn.
Nå blir det også lettere å høre hva de hun bor med sier.
– Hvis jeg har tid til å snakke med dem, sier 106-åringen med et smil om munnen.