Dette kan Brexit bety for Norge

Motstanderne av fortsatt britisk EU-medlemskap seiret. 51,8 prosent av velgerne stemte for britisk utmelding. 48,2 prosent ville at Storbritannia skulle bli i unionen, ifølge BBC.

«Brexit», nei-siden, fikk 17,1 millioner stemmer, mens de som vil bli i EU fikk 15,9 millioner av stemmene.

Få tør spå hvordan framtiden nå vil bli.

– Dette er virkelig en ny situasjon. Jeg tror ingen helt hadde forestilt seg at dette skulle skje, sier professor i statsvitenskap Ulrika Mörth ved Stockholms universitet til NTB.

NRK har sett på hvilke konsekvenser Brexit vil få for Norge.

At EUs nest største økonomi er på vei ut av unionen, er allerede godt synlig i valuta- og verdipapirmarkedene.

• LES OGSÅ: Frykter et mer nasjonalistisk Europa

1. Turbulens i finansmarkedene – norske kroner blir trolig svekket

Fredag morgen er det voldsomme bevegelser i finansmarkedene. Pundet er på sitt laveste nivå på 31 år, og børsen i Tokyo falt nesten 8 prosent etter at det ble klart at EU-motstanderne vant folkeavstemningen i Storbritannia.

Det er den største nedgangen siden Japan ble rammet av den voldsomme tsunamien i 2011.

Europeiske aksjemeglere anslår børsfall på rundt 7 prosent når aksjehandelen begynner i EU-landene. Så langt i dag har kronen styrket seg markant mot pundet, som i skrivende stund koster 11,6 kroner.

Statsminister Erna Solberg, sier til NRK at et EU uten Storbritannia vil bevege seg bakover, og at løsrivelsen kommer til å skape politiske utfordringer for Europa fremover.

Christine Lagarde, som er administrerende direktør i det internasjonale pengefondet (IMF), er bekymret over de økonomiske konsekvensene i hele verden.

– Det vil ha betydelige negative konsekvenser både for Storbritannia og for verdensøkonomien. Vi ser at det er stor bekymring der ute, uttrykt av markedet, men jeg hører det fra beslutningstagere også; De er svært bekymret for utfallet av denne politiske beslutningen, sier Lagarde til NRK.

Sentralbanker over hele verden sitter klar til å handle dersom finansmarkedene fryser til i kjølvannet av Brexiten.

– Som sentralbank er vi godt forberedt på eventuelle utslag i finansmarkedene og eventuell uro som måtte oppstå i kjølvannet av dette, sier sentralbanksjef Øystein Olsen til NRK.

Olsen vokter seg vel for å komme med signaler om hvor den norske styringsrenten går. Han vil heller ikke mene noe som hva britene bør gjøre.

– Absolutt ikke, sier han.

Den svenske sentralbanksjefen Stefan Ingves håpet før avstemningen at Storbritannia ville bli værende i unionen.

– Usikkerheten øker, og det liker vi ikke, sier Ingves til NRK.

Lange obligasjonsrenter falt i forrige uke til bunnivåer i forkant av avstemningen. Tiårs statsrenter i Tyskland falt til under null for første gang. Siden da har pundet styrket seg, ettersom meningsmålingene har vist noe økt sannsynlighet for at Storbritannia forblir i EU.

Finansmarkedene hater usikkerhet, og aktørene vil ha bedre betalt for økt risiko. Analytikere og investorer frykter for hva som vil skje dersom Storbritannia stemmer for å forlate EU.

– Dette er noe vi frykter. Utvilsomt. Det er noe med bakteppet her. Vi har hatt en statsgjeldskrise og en finanskrise. Sentralbankene er langt nede i verktøykassene sine. Deres evne til å dempe sjokk er langt mindre enn den var for noen år siden, sier valutastrateg Magne Østnor i DNB.

DNBs analyser viser at en Brexit vil føre til mindre villighet til å ta risiko, børsfall, et svekket pund og en svakere norsk krone.

• LES OGSÅ: Derfor splitter EU de konservative i Storbritannia

2. Turbulens i finansmarkedet – mot negativ styringsrente?

Også Nordea og Handelsbanken har i analyser i det siste pekt på at norske kroner trolig vil svekke seg som følge av økt usikkerhet i kjølvannet av Brexiten.

– Brexit er absolutt det som kan være sjokket som kan være nødvendig for å se negative renter i Norge. Vi tror samtidig at vi vil se en svakere krone. Det er støtdemperen for norsk økonomi, fordi det hjelper norsk næringsliv, og gir Norges Bank tid til å områ seg, sier Østnor.

DN har tidligere omtalt en morgenrapport fra DNB om samme tema.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets sier til E24 at en Brexit er det som kan føre til negative renter i Norge dersom konsekvensen er at kronekursen endrer seg tilstrekkelig.

– Hovedproblemstillingen er om en Brexit fører til stor uro i markedene, og negative konsekvenser for resten av EU-området. I så fall vil det få store negative konsekvenser for Norge, sier han til NRK.

3. Usikkerhet for nordmenn som jobber i Storbritannia

Flere tusen nordmenn jobber og studerer i Storbritannia under EUs regler om de fire friheter.

Spørsmålet er hva som skjer nå som Storbritannia melder seg ut av EU.

Et viktig punkt i debatten om fortsatt EU-medlemskap i Storbritannia har vært nettopp innvandringen.

– Det blir frie spekulasjoner hva som skjer med den frie bevegelsen av arbeidskraft. Som del av det indre marked er de forpliktet til å ivareta det. Samtidig har dette vært en av de heteste sakene i den britiske debatten, sier Øivind Bratberg, statsviter ved UiO.

Han viser til at den europeiske arbeidsinnvandringen regnes som et problem av EU- motstanderne.

– Hvordan det vil utvikle seg, om man vil få en form for gradert frihet for arbeidsinnvandring, eller om man kan få forskjellsbehandling mellom ulike medlemsland er det veldig vanskelig å si noe sikkert om. Men debatten kommer til å legges på bordet, og det har konsekvenser enten man er ungarer, tysker, nordmann eller spanjol, og reiser til Storbritannia, sier Bratberg.

4. Mindre forutsigbart for norsk næringsliv

Brexit er dårlig nytt for norsk næringsliv, mener Næringslivets Hovedorganisasjon.

Storbritannia er Norges tredje største eksportmarked, mye av eksporten er olje og gass.

NHO peker på at økt usikkerhet vil smitte også til norske bedrifter. Hva slags løsning Storbritannia lander på, for å sikre seg markedstilgang, er helt i det blå.

Dersom Storbritannia velger å melde seg inn i EFTA, kan det være negativt for Norge, mener NHO.

– Det vil kunne sette EØS-avtalen i spill og det vil være det verste som kunne skje for Norge. Vi vil garantert ikke få en så god avtale som vi har nå, og det vil være uheldig å bli dratt inn i den negative prosessen som vil omkranse Storbritannias forhandlinger med EU, sier Tore Myhre, som er avdelingsdirektør Internasjonalisering og europapolitikk i NHO.

Han mener at en lavere vekst i Storbritannia betyr mindre muligheter for norske bedrifter.

Bransjedirektør Knut Sunde i Norsk Industri sier til NRK at det er vanskelig å overskue konsekvensene.

– Vi vet ikke hva som skjer – men vi vet at forutsigbarheten blir borte. Lett kaos vil prege den første tiden etter en Brexit, sier Sunde.

Han sier at turbulensen i forholdet mellom pund og norske kroner i seg selv kan være utfordrende.

– I alle fall på kort sikt. Og mangelen på forutsigbarhet vil prege samhandelen til vi ser hvor dette går, sier han.

5. Prislappen for norsk EU-tilknytning kan øke

I fjor kom Norge til enighet med EU om hva EØS-avtalen skulle å koste Norge i årene fremover, til og med 2021.

Svar: Rundt 3,4 milliarder kroner i året.

Etter å ha forhandlet i halvannet år, viste fasiten en økt prislapp på 11 prosent, en økning omtrent tilsvarende økningen i konsumprisene, ifølge UD.

Storbritannia-ekspert og statsviter Øivind Bratberg ved UiO sier til NRK at det godt kan tenkes at prislappen for Norges tilknytning til EU kommer under debatt dersom Storbritannia forlater unionen.

Han peker på at Norge som EØS-land er i en svak forhandlingsposisjon sammenlignet med EU-blokken.

– I nye forhandlingsrunder, for å vise at det ikke er spesielt attraktivt å stå utenfor EU, så er en måte å gjøre det på å heve kravene, også økonomisk, for den som ønsker å stå utenfor, sier Bratberg, som understreker at dette blir spekulasjoner.

Det samme sier Camille Grand i franske Foundation for Strategic Research.

– Lysten til å være «nice» med britene dagen derpå vil være helt fraværende. Britene må betale en høy pris, ikke minst for å skremme andre fra å gjøre det samme, sier hun.

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB deler ikke det samme resonnementet, men peker på at prislappen for Norge og andre EU-land kan komme til å måtte øke dersom det blir et stort hull i finansieringen av EU-budsjettene.

– Storbritannia er netto bidragsyter til EU i dag, og dersom det er vanskelig å kutte kostnader på kort sikt i EU-budsjettet, kan det tenkes at kontingenten går opp på kort sikt, sier Dørum.

6. Stiller spørsmål om EØS-avtalen står på trygg grunn

Sp-nestleder Ola Borten Moe mener Norge, Sveits, Island og Storbritannia vil danne en felles front mot EU nå som britene melder seg ut av unionen.

I så fall vil EØS-avtalen, slik vi kjenner den i dag, forsvinne, sier Borten Moe til Nationen.

– Det sier jeg fordi det ikke har vært noe alternativ til EØS tidligere. Nå vil det bli det. Storbritannia og EU vil helt åpenbart være nødt til å finne en løsning og finne den kjapt. Det vil alle være helt avhengige av. Det kommer til å endre det norske ordskiftet, sier Borten Moe om en mulig britisk EU-utmelding.

Men Europa-minister Elisabeth Aspaker avviser at EØS-avtalen settes i spill, og sier den står på stø grunn uavhengig av Storbritannias ønske om å forlate unionen.

– Jeg skjønner ikke hva han bygger det på, det må være ren ønsketenkning fra Senterpartiet som er jeg vil si er veldig anti-EU og anti-Europa etter hvert. EØS-avtalen er livsviktig for norsk næringsliv, sier Aspaker.

Hun viser til at 80 prosent av norsk eksport går til EU-markeder.

7. Uoversiktlige konsekvenser for fiskerinæringen

– Det er vanskelig å si hvilke følger en «brexit» vil få for oss, men uansett hva britene lander på, håper vi på forutsigbare og oversiktlige handelsavtaler også fremover, sier kommunikasjonssjef Geir Holen i oppdrettsselskapet Marine Harvest.

Europaminister og tidligere fiskeriminister Elisabeth Aspaker sier at konsekvensen trolig blir at Norge for første gang siden 60-tallet må forhandle bilateralt med Storbritannia for å få på plass en ny fiskeriavtale.

– Det blir definitivt ett av de områdene som blir berørt, sier Aspaker.

– Det er høyst usikkert om og i hvor stor grad Brexit vil påvirke norsk sjømateksport. Det avhenger ikke minst av hvor lang tid det eventuelt vil ta før en Brexit gjøres gjeldende (hvor raskt eksempelvis UK vil miste sin tollfri adgang til EU for sjømatprodukter), skriver Trond Davidsen i Sjømat Norge i en e-post til NRK.

Han sier at man så langt ikke vet om det er snakk om årsskiftet 2016/2017 eller lengre frem i tid.

– Vi vet heller ikke om UK/EU sammen vil kunne finne frem til løsninger i forhold til avtaler som kan bidra til å sikre vareflyt for produkter til/fra UK.

– Der hvor vi kanskje først vil kunne merke effekten av en Brexit er i den innenlandske etterspørselen i UK. Dette er imidlertid greit håndterbart, ettersom etterspørselen etter sjømat er veldig sterkt for øyeblikket – ikke minst etter laks, som er et betydelig produkt i det britiske markedet. sier Davidsen.

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) mener norsk sjømatnæring ikke trenger å uroe seg over britenes exit fra EU.

– Vi kan registere en prisnedgang på norsk fisk, men vi har hatt veldig høye priser over lang tid nå. Vi skal følge nøye med på hva som skjer, men det vil ta lang tid før Storbritannia er helt ute av EU, sier Sandberg.

• Les også: Spent sjømatnæring etter Brexit