Stemningen i rommet er tung. På et husmøte har en av offiserene noe alvorlig å ta opp.

Offiserene har samlet seg på oppholdsrommet i Norway House. Det er kallenavnet på basen til de norske soldatene i Sør-Sudan.

Som ett av få land i FN-oppdraget har nordmennene sitt eget tilholdssted:

Et kvadratisk, inngjerdet område med tre oransje bygninger. To norske flagg vaier ved inngangsporten til Norway House.

Nå har den eneste kvinnelige offiseren i leiren hørt noe som uroer henne: Det blir sagt at flere av de norske offiserene har gått inn på rommet til en lokalt ansatt på natta.

Det er vanlig praksis at lokalt ansatte reiser hjem etter arbeidstid. Men på norskehuset er ordningen en annen.

Den lokalt ansatte kvinnen slipper å reise hjem på kveldene.

I norskehuset er det ordnet et provisorisk rom til henne. På den ene siden av rommet er det hyller. Langs kortveggen står kvinnens seng.

Det er altså her den afrikanske kvinnen har fått uønskede besøk.

De siviles beskyttere

Siden 2011 har Norge sendt militært personell til Sør-Sudan.

Til enhver tid er det rundt 15 norske offiserer i landet.

Nordmennene er en del av FNs fredsbevarende styrke i verdens yngste stat.

Norske myndigheter har vært fødselshjelper for landet Sør-Sudan. Da staten ble selvstendig deltok blant annet kronprins Haakon i feiringen.

Offiserene har svært viktige oppgaver i den unge staten. De skal sikre fred. De skal støtte Sør-Sudan i å bygge en nasjon. Og de skal beskytte sivile, blant annet mot seksuelle overgrep. Slike overgrep er svært vanlige i det fattige landet.

Før de norske offiserene reiser til Sør-Sudan blir de kurset i regler for adferd. FN har nulltoleranse for seksuell utnyttelse av lokalbefolkningen og ansatte.

Derfor er det som skjer i det norske huset ekstra alvorlig:

For ikke bare skal flere av offiserene i Norway House bryte FNs og Forsvarets regler i møte med den lokalt ansatte. Flere av dem skal også bli refset for sexkjøp og kontakt med det som blir omtalt som afrikanske jenter og kvinner.

Normalt ville slike handlinger ha skadet karrieren deres. Forsvaret har nemlig klare regler som sier at refsede som hovedregel ikke skal delta i internasjonale operasjoner.

Men NRK kan nå avsløre at flere av de refsede har blitt sendt ut i nye utenlandsoppdrag for Forsvaret – en av dem som sjef for en norsk utenlandskontingent.

– Flere trodde de var på ferie

Vår historie starter i 2013.

I april dette året blir oberst Petter Lindqvist militær stabssjef for hele FN-operasjonen i Sør-Sudan. Som høyest rangerte norske offiser er han også ansvarlig for offiserene i Norway House.

Oppgavene til de fleste norske offiserene er ikke ute i felt, men i hovedkvarteret i hovedstaden Juba.

En offiser er en lederutdannet ansatt i Forsvaret, som har høye krav til skikkethet.

Dagene går til planlegging. Offiserene leder operasjoner. De jobber med logistikk og samarbeid med myndighetene.

På kvelden reiser de tilbake til norskehuset.

Offiserene som kommer fra Norge er erfarne. De har også blitt kurset på forhånd.

– Alle offiserer som kom til det norske huset visste utmerket godt hvordan man skulle forholde seg, både når det gjelder adferd overfor andre, overfor det andre kjønn og alkohol, sier Lindqvist til NRK.

Men Lindqvist reagerer raskt på holdningen til noen av de utsendte.

Han sier det virker som flere tror de er på ferie.

– Ferietur kan være et tøft uttrykk å bruke, men i det legger jeg at hovedmotivasjonen ved å reise er å søke seg til en operasjon hvor risikoen ikke er for høy, hvor muligheten for å tjene penger, leve det gode livet – drikke øl, spise god mat og kanskje gjøre andre ting i tillegg, som er den primære drivkraften, forteller Lindqvist til NRK.

Offiserene i Sør-Sudan er godt voksne. På kveldene i Norway House er det ofte sosialt. Noen ganger spiller de kort. Andre ganger er det sangkvelder.

Grillen i uteområdet er flittig i bruk.

På et tidspunkt blir et piano fraktet inn i leiren.

Det er også alkohol i leiren, men ikke alle klarer å kontrollere inntaket.

Lindqvist blir kontaktet av flere kollegaer i Norway House.

– De sa: «Det er ting som foregår her som vi må fortelle deg om».

Fysiske framstøt

På et husmøte i norskehuset i juni 2013 tar en kvinnelig offiser ordet. Hun sier at det må bli slutt på at offiserskolleger går inn på rommet til den lokalt ansatte.

NRK har vært i kontakt med den kvinnelige offiseren. Hun ønsker ikke å bli intervjuet. Hun bekrefter likevel at hun flere ganger sa fra om saken.

Lindqvist sier at også han får vite at flere offiserer har gjort fysiske fremstøt mot den kvinnelige ansatte i leiren.

NRK har også kontaktet den lokalt ansatte kvinnen. Hun ønsker ikke å kommentere saken.

Sommeren 2013 får Lindqvist ingen navn eller konkrete episoder. Han bestemmer seg for å snakke med lokalt ansatte.

– Utfordringen var at den lokalt ansatte var i et veldig avhengighetsforhold til oss. Hun hadde en stor familie som helt og holdent var økonomisk avhengig av henne.

Det er vanskelig å få detaljer ut av kvinnen.

– Hun var veldig forsiktig med å peke på enkeltpersoner. Men hun ga tydelig uttrykk for at det hadde vært situasjoner hvor mannlige offiserer hadde gjort tilnærminger overfor henne.

Som Senior National Representative (SNR) i leiren skal Lindqvist sørge for at alle oppfører seg i henhold til lover og regler.

– Jeg ble både skuffa og egentlig ganske forbannet. Vi hadde en felles idé om at hun var en del av staben og en del av gjengen.

– Rapporterte du hjem om hendelsene?

– Jeg vet jeg tok det opp i samtaler med mine overordnede og i den linjen jeg rapporterte.

Lindqvist rapporterte til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i Norge.

– Ble det reagert?

– Jeg fikk forståelse av det ble tatt alvorlig. Samtidig var det ingen i Norge som ga uttrykk for at det ble tatt ytterligere affære der.

Lindqvist sier han bestemmer seg for å ta opp det han har hørt på et nytt husmøte i Norway House:

På møtet står Lindqvist foran hele kontingenten og sier:

«Hun er en del av familien, og du går da vel ikke løs på din egen familie med seksuelle tilnærminger?»

Alarmen går

Med dette håper Lindqvist at alle har en felles forståelse av hvor grensene går.

I ettertid skal det vise seg å ikke stemme.

For selv om Lindqvist mener han har sagt tydelig ifra, fortsetter tilnærmelsene.

Høsten 2013 er det en samling i Norge for offiserer som har vært på ulike utenlandsoppdrag.

I en debrif forteller den kvinnelige offiseren hva hun har hørt at den lokalt ansatte har blitt utsatt for.

Informasjonen offiseren deler blir rapportert til leder for Administrativt foresatt avdeling (AFA).

Det er denne avdelingen som er arbeidsgiver for personell som er ute i internasjonale operasjoner.

Lederen i avdelingen mener det han har hørt er så alvorlig at militærpolitiet må kobles inn.

Nå går alarmen for alvor.

Militærpolitiet rykker inn

Atle Melum var etterforskeren i militærpolitiet som ble satt på saken.

– Det var åpenbart verdt å se på. Det ble besluttet at vi skulle dra ned å etterforske det, sier Melum til NRK.

Sammen med en kollega flyr han til Afrika. Målet er å finne ut hva som har skjedd med den lokalt ansatte kvinnen i norskehuset.

I Norge blir også flere offiserer oppsøkt. Militærpolitiet tar beslag i mobiltelefoner for å sikre bevis.

De gjennomfører en rekke avhør. Men når de skal snakke med den lokalt ansatte kvinnen, er det lite informasjon å få.

Hun gir blant annet beskjed om at hun ikke ønsker at offiserene skal straffes.

– Vi ønsket å få hennes versjon og få bekreftet de mistanker vi hadde. Hun forklarte seg, men ikke om de sensitive temaene. Vi fikk ikke så mye detaljer som kunne brukes juridisk.

Alvorlige funn

Gjennom vitneavhør og beslag gjennomfører likevel militærpolitiet det Melum omtaler som en svært grundig etterforskning.

I februar 2014 får Krigsadvokaten materialet.

Og når konklusjonen kommer et par måneder senere er den alvorlig.

Totalt blir sju offiserer refset i etterkant av etterforskningen av forholdene i Sør-Sudan.

NRK har fått innsyn i anbefalingene fra Krigsadvokaten som oppsummerer funnene.

Dokumentene viser at fem offiserer blir etterforsket for seksuelle og andre tilnærmelser mot den lokalt ansatte i en periode på nærmere to år.

Tre blir refset, to saker blir henlagt.

En offiser blir refset for å ha sendt en seksualisert video av seg selv til kvinnen. I avhør innrømmer offiseren at han sendte videoen. Den lokalt ansatte sier at hun ikke har bedt om å få «slike videoer». Offiseren får en bot på 4000 kroner.

En annen offiser innrømmer flere tilfeller av seksuell omgang med den lokalt ansatte. Han blir også etterforsket for å ha «skrapet på døren» til kvinnen. Offiseren blir refset for å ha seksuelt utnyttet henne. Han får en bot på 6000 kroner.

En tredje offiser blir etterforsket for å ha klapset henne på baken. I avhør sier mannen at han bare dasket henne på hofta. Kvinnen sier at mannen ikke mente noe vondt med det han gjorde. Saken blir henlagt fordi episoden blir omtalt som å være av mild karakter.

En fjerde blir etterforsket for å ha gått inn på rommet til den lokalt ansatte på natta. Kvinnen selv forteller at mannen tok tak i skulderen hennes bakfra, og at hun ikke «likte det han prøvde å gjøre». Offiseren blir refset for å ha vært synlig beruset og får en bot på 2000 kroner. Forholdet om å gå inn på rommet blir henlagt fordi det var uklart om mannen var kjent med ordren om å ikke gå inn på kvinnens rom.

En femte blir etterforsket for å ha sendt private meldinger til den lokalt ansatte til tross for at sjefen i leiren hadde lagt ned forbud mot dette. Krigsadvokaten finner det bevist at mannen hadde utstrakt kontakt med kvinnen, men at det er uklart hvordan forbudet ble gitt. Mannen blir derfor ikke refset for dette.

Etterforskningen avdekker også flere andre alvorlige forhold som ikke gjelder den lokalt ansatte kvinnen.

Militærpolitiet finner ut at en offiser har kjøpt sex av en kvinne i Juba. I tillegg har tre offiserer tatt med seg det som omtales som afrikanske jenter eller kvinner inn på rommene sine i leiren på natta. Offiserene møtte kvinnene på bar, uten at krigsadvokaten konkluderer med hva som skjedde på rommene.

Offiseren som ble refset for sexkjøp skal ha sagt til et vitne at «han skulle ha seg litt». Han skal også ha sagt at «alle mannfolk har sine behov». Offiseren skal ha betalt 25 sørsudanske pund for sex med kvinnen, forklarte et vitne i avhør.

Det er 2 kroner og 50 øre.

Sikkerhetsbrudd

I sin anbefaling om refs skriver krigsadvokaten at det er hevet over enhver rimelig tvil at offiseren kjøpte sex den aktuelle dagen.

I sakene om den lokalt ansatte skriver krigsadvokaten at kvinnen kommer fra fattige kår, og at hun er avhengig av lønnen fra Forsvaret.

«Det er nærliggende å tenke seg at hun vil strekke seg langt for å beholde denne jobben, blant annet ved å sørge for å være på god fot med de norske offiserene», skriver krigsadvokaten.

Krigsadvokaten skriver at FN-reglene om forbudet mot seksuell utnyttelse er ment for å beskytte personer som «objektivt sett er i en sårbar situasjon og lett kan utnyttes».

Krigsadvokaten konkluderer med at den lokalt ansatte regnes som en person i denne kategorien.

Om de tre offiserene som tok afrikanske jenter eller kvinner inn i leiren, skriver krigsadvokaten at det er tvilsomt og belastende at en norsk offiser bringer med seg en fremmed lokal jente på sitt rom, basert på kunnskapen offiserene har om prostitusjon i Sør-Sudan.

Krigsadvokaten skriver også at offiserene har brutt regler om sikkerhet ved å ha med seg ukjente kvinner inn i leiren.

– Jeg står for ølene jeg tok

NRK har fått kontakt med sju av de åtte offiserene som ble etterforsket i Sør-Sudan. De fleste ønsker ikke å kommentere saken.

Offiseren som er refset for å ha seksuelt utnyttet den lokalt ansatte bekreftet at han mottok og aksepterte refsen.

– Jeg aksepterte refsen fordi jeg trengte å legge dette bak meg.

Han føler seg ikke truffet av at handlingene strider med reglementet, og at offiserer har et ansvar for hvordan de opptrer overfor personer i en sårbar posisjon og underordnet stilling.

– Det var frivillig sex mellom voksne mennesker, sier han.

Offiseren som ble etterforsket for å ha tatt seg inn på rommet til den kvinnelige ansatte, men som ble refset for å ha vært synlig beruset, sier dette til NRK:

– Jeg står for ølene jeg tok den kvelden i det norske hus. Jeg var ikke utplassert der, men overnattet når jeg var på vei til og fra perm. Det var grillparty med inviterte gjester. Jeg ble innkalt som vitne i en annen sak fra den dagen og natta. Jeg vil ikke si hva. Jeg ble spurt om jeg hadde drukket og svarte ja. Det endte med sak og refs på 2000 kr. Jeg tvilte meg fram til å godta den, sier han til NRK.

Ved hjemkomst fikk alle offiserene medalje for innsatsen i Sør-Sudan. De ble tildelt Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, slik alle som har vært i slike operasjoner får.

Bøtene på mellom 2000 og 8000 kroner blir normalt trukket fra lønna. Refselsene skal føres i de militære rullebladene.

FN-topp: – Uakseptabelt

Hilde Frafjord Johnson var ansvarlig for alle FN-operasjoner i Sør-Sudan fra 2011 til 2014.

Johnson reagerer sterkt på forholdene de norske offiserene er refset for.

– Det er uakseptabelt at norske offiserer i FN, som har som oppdrag å beskytte sivile, faktisk utnytter sivile og sårbare mennesker på denne måten, sier den tidligere spesialrepresentanten til NRK.

Hun forteller at bakteppet for at FN forbyr sexkjøp og omgang med lokale, er at befolkningen er traumatisert og preget av krig.

– Det er sårbare mennesker som ikke vet hvordan de skal få morgendagen til å gå i hop. De er ofte i en desperat situasjon og vi vet at kvinner og jenter er mest utsatt. Det er ikke snakk om en frivillig prostitusjonsvirksomhet, dette. Det er snakk om mennesker som er i ekstremt sårbare situasjoner, sier Johnson til NRK.

Fikk fornyet tillit

Etter endt oppdrag i Sør-Sudan fortsetter de fleste refsede offiserene karrieren i Forsvaret.

Forsvaret har som hovedregel at refsede ikke skal bli sendt ut i nye internasjonale operasjoner.

Men NRKs undersøkelser viser at to av offiserene ble sendt til utlandet på nye oppdrag for Forsvaret.

Så sent som i 2019 fikk en av dem ny tillit og den viktige jobben som sjef for en kontingent i utlandet (SNR). NRK har vært i kontakt med den aktuelle offiseren, som ikke ønsker å kommentere saken.

Reglene om at refsede ikke bør bli sendt ut igjen står i Forsvarets personellhåndbok:

I regelverket står det at militær refs normalt er diskvalifiserende.

Spesielt gjelder dette om refsen er gitt for overtramp som har skjedd i tidligere utenlandsoppdrag.

Varslet Forsvaret

I 2019 oppdager den kvinnelige offiseren, som tidligere har sagt fra om situasjonen til den lokalt ansatte, at en av hennes refsede kollegaer er på vei til et nytt utenlandsoppdrag.

Hun sier ifra internt i Forsvarets operative hovedkvarter.

Likevel blir offiseren sendt ut.

I dag sier Forsvarets operative hovedkvarter til NRK at de ikke finner skriftlig dokumentasjon på at FOH var kjent med saken før offiseren ble sendt ut, men at det er vanskelig å være sikker på hva som ble sagt muntlig for flere år siden.

Omtrent ett år senere får viseadmiral Elisabeth Natvig høre om saken. Som sjef for Forsvarsstaben er hun nestkommanderende i Forsvaret.

Hun kaller varsleren inn til et møte i starten av 2020.

I dag sier Natvig til NRK at det stemmer at hun ble varslet, og at det ble gjort feil fra Forsvarets side.

– De skulle ikke vært sendt ut, og spesielt ikke som SNR. Saksbehandlerne hadde ikke tilgang til informasjonen om at de var refset, skriver Natvig i en e-post til NRK.

– Hva gjorde du og Forsvaret da dere ble gjort kjent med at personer i nye oppdrag utenlands hadde historikk som dette?

– Varselet kom etter at personellet enten hadde avsluttet sin periode ute, eller var i ferd med å avslutte. Vi rakk ikke å behandle varselet før deres utplassering var avsluttet, svarer sjefen for Forsvarsstaben.

– Finner det opprørende

Rune Jakobsen var sjef på Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og dermed ansvarlig for de to refsede da de på nytt dro på oppdrag for Forsvaret i utlandet.

I en e-post til NRK skriver Jakobsen at han ikke visste at de som ble sendt ut igjen var refset.

– At noen av de refsede senere har tjenestegjort ute i internasjonale operasjoner var helt ukjent for meg, og første gang jeg hører nå. Dette finner jeg opprørende, og det skal ikke skje, skriver Jakobsen.

Jakobsen hadde refset de to, som sjef for Hæren noen år tidligere.

Jakobsen skriver at han ikke var ansvarlig for utvelgelsen, men at det var Forsvarsstabens ansvar.

– At offiserer refset for slike forhold blir sendt ut på ny, må bero på menneskelig svikt i utvelgelsesprosessen, skriver han.

Forsvarssjefen: – En glipp

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen forteller at han første gang ble kjent med det som hadde skjedd i Sør-Sudan da han ble forsvarssjef i 2020.

– Jeg tenkte først og fremst at dette er helt håpløst og sjanseløst. Sånn kan vi ikke ha det, sier forsvarssjefen til NRK på sitt kontor på Akershus festning.

Kristoffersen har snakket med offiserer som har vært i Sør-Sudan. Etter at NRK tok kontakt har han også lest papirene fra Krigsadvokaten.

– Det er uakseptabel oppførsel av norske militære. De har vært på en FN-misjon i et land der man ikke skulle ha verken seksuell omgang med lokale eller invitere lokale inn på det bygget der de bodde.

– Opprører dette deg?

– Ja, det opprører meg. Det skuffer meg. Det er ordentlig trist. Vi har nå sett flere slike varslingssaker der folk ikke oppfører seg. Det er ting som har gjort veldig sterkt inntrykk på meg, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Han sier til NRK at de to refsede offiserene som ble sendt ut på nye oppdrag i utlandet aldri skulle vært sendt ut igjen.

– Det skulle aldri vært gjort. Det er en glipp. Vi har nå rettet opp i systemet rundt utsendelse. Saksbehandlerne har nå tilgang på tidligere refser. Noe de opplagt ikke hadde den gangen. Hvis de hadde hatt tilgang til oversikt over refser skulle de aldri vært sendt ut.

Norway House er borte

Det har gått ni år siden Petter Lindqvist avsluttet sin jobb som stabssjef i Sør-Sudan og sjef for det norske huset.

I ettertid – når det kom frem at tilnærmelsene mot den lokale ansatte fortsatte også etter husmøtet – har han tenkt på om han gjorde nok.

– For noen var det tydeligvis ikke nok at jeg forsøkte å snakke dem til rette, sier Lindqvist.

– Noen har pekt på at det var et problem at den lokalt ansatte bodde med de norske offiserene. Hva tenker du om det?

– Problemet var vel i utgangspunktet ikke at vi hadde en lokalt ansatt på huset. Problemet dreide seg vel i langt, langt større grad om at det var offiserer som ikke klarte å holde fingrene fra henne, svarer Lindqvist.

– For egen del synes jeg det var skuffende å oppleve at offiserer jeg kjenner godt både brøt med åpenbare verdier som systemet og lederskapet vårt bygger på, og i tillegg bevisst medvirket til å undergrave det vi jobbet for hver dag i operasjonen.

Han mener majoriteten av de norske FN-offiseren i Sør-Sudan var dyktige.

– De bidro til at problemene kom til overflaten og at folk ble stilt til ansvar for sine handlinger.

I dag er det ikke lenger noe norskehus i Sør-Sudan.

Ikke lenge etter hendelsene ble huset lagt ned.

9.11.2022 kl. 10:26: Det er lagt inn en setning som presiserer det totale antallet offiserer som ble refset.