Denne saken ble endret 8. september. Saken inneholdt enkelte faktafeil og et feil sitat fra St1. Dette er nå korrigert. NRK beklager dette. I tillegg er det lagt inn flere detaljer fra konsekvensutredningen for Davvi Vindpark.

Loga sámegillii.

– Selvfølgelig kan åndskreftene reagere mot et inngrep i naturen her. Det kan være et jordskjelv for eksempel.

Sjamanen kaster vann i alle fire vindretninger.

– Jeg tar dette hellige vann og velsigner området mot storkapitalen. Dette er et hellig område som vi skal forvalte i harmoni med naturen, for minst sju generasjoner etter oss, sier Olav Sara Nikkinen.

– Den neste velsignelsen går sørover og skal verne landskapet mot vindmøller og gruvedrift.

På toppen av landet, urørte vidder så langt øyet rekker, står vi midt i kjernen av ett av vår tids største eksistensielle dilemmaer.

Her må vi velge mellom fornybar energi.

Eller urørt natur og samisk kultur.

Hva velger du?

Åndelige, kulturelle og emosjonelle verdier

Du som har vandret i vakker natur har sikkert tenkt det før. Nå slår også verdens fremste forskere det fast: Naturen har større verdi enn det som kan måles i penger.

Konklusjonen fra FNs naturpanels (IPBES) er klinkende klar:

Åndelige, kulturelle og emosjonelle verdier må inkluderes når vi skal ta beslutninger om naturen.

En av de viktigste årsakene til tapet av natur, er måten vi verdsetter den på, slår forskerne fast.

Rapporten ble nylig godkjent av 139 land, blant dem Norge. Den advarer mot å la kortsiktig profitt og økonomisk vekst være eneste styrende verdier.

– Natur verdsettes først og fremst via kjøp og salg av produkter i markeder. Men markedsprisene fanger bare opp en liten del av naturens verdier.

Arild Vatn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er en av rapportens hovedforfattere. Han kommer med eksempler:

– Skogen gir tømmer som kan selges. Men i tillegg er den levested for mange arter. Den regulerer flom, luftkvalitet og lokalklima. Den lagrer karbon, er genbank, og gir rom for naturopplevelser.

Rapporten viser hvordan åndelige og kulturelle verdier kan inkluderes i beslutningsprosesser. Blant annet ved at urfolk og lokalbefolkning tas med på råd.

Forskerne mener vi må begynne å se ekstra nøye på konsekvensutredningene: Hvordan og hvorfor er utredningen gjort, og hvem har utført den? Dette påvirker hvem sine og hvilke verdier som vektlegges, og hvordan fordelene og byrdene ved beslutningen rammer.

Det hellige fjellet

1 066 meter over havet ruver Rásttigáisá. Thoralf Henriksen kaller det samenes katedral.

67-åringen ble født i en samisk elvebåt i Tanaelva. Siden da har han viet store deler av livet til å kartlegge samiske kulturminner sammen med en arkeolog ved UiT.

– Hva er det vi kan dokumentere våre landrettigheter med? Vi har jo ingen papirer. Våre dokument ligger i naturen, og de er kulturminner.

Til sammen er det registrert over 1300 automatisk fredete (eldre enn 100 år) kulturminner i dette området. Det er snakk om boplasser, gammetufter, kjøttgjemmesteder, offerplasser og ildsteder.

I Tana finnes til og med rester av det som kan ha vært en stor samisk by for opptil 2000 år siden, 17 km fra der det planlegges vindpark.

Midt ute på fjellplatået Vuonjalrášša, foran det hellige fjellet der borte i horisonten, forteller Henriksen om hvordan samene gjennom tusenvis av år har ofret til vær- og jaktguder ved foten av Rásttigáisá.

Så langt øyet rekker er det urørt natur. Norges nest største inngrepsfrie naturområde.

Her, om lag 5 kilometer fra foten av Rásttigáisá, vil selskapet Grenselandet AS bygge Davvi vindpark. Planområdet for parken er 63 kvadratkilometer. Søknaden er til behandling hos NVE.

– Tenk om noen kom og ville sette opp 200 meter høye vindturbiner rett utenfor Domkirken i Oslo og Nidarosdomen i Trondheim? Her vil de gjøre nettopp det, i samenes mest hellige område.

Vindturbinene, adkomstveier, trafoer vil forstyrre freden i et område som er hellig for samene: Både støyen og den visuelle forurensningen. Fra alle de omkringliggende hellige samiske fjellene vil man kunne se vindturbinene, ifølge Henriksen.

En truet kultur

– Ungene, de får vel ikke oppleve det samme som jeg har gjort. Hvis vindparken kommer. Så det er mye følelser.

Geir Ánde Gaup snakker sakte. Han er en av de få som snakker bedre samisk enn han snakker norsk. Han er leder for Reinbeitedistrikt 13. De rundt hundre reineierne samarbeider hver høst om å hente inn reinen fra sommerbeite.

De sluses inn i gjerdet. Kalvene fanges. Så identifiserer de moren til kalvene. Kalven får samme merket i øret som mora, noen snitt i et mønster som forteller hvem som eier den.

– Jeg var kanskje ett år da jeg fikk mitt eget reinmerke. Det er veldig personlig, det er en arv som du får. Jeg fikk mitt etter min tippoldefar. Så blir alt avkommet etter min første reinkalv min arv.

Reineier Máret Láilá Anti forteller at alle reinmerkene har et navn, at det er en hel terminologi rundt dem.

– Du må snakke samisk for å forstå. Reindrifta bærer den samiske kulturen og språket.

Hvis språkmiljøet rundt reindrifta går i oppløsning, vil det få alvorlige konsekvenser for det trua nordsamiske språket, frykter Anti.

Verdier i klinsj

Søringer ser bare stein der Grenselandet vil bygge vindpark. Samene ser nødbeite og avkjølingsområde for reinsdyra, som strever når somrene blir stadig varmere. Der slipper de unna knott og mygg.

Om vinteren tygger reinen lav som vokser mellom steinene, når det ellers er vanskelig å finne tilgjengelig mat i nedsnødde områder lenger ned. Biter av lav som reinen river løs blir også vinterføde for fjellrypa.

– Vindparken vil fragmentere hele reinbeitedistriktet. Og reinen unnviker vindparker med flere kilometer, forteller Gaup.

Hun frykter såpass mange reineiere må gi seg at det til slutt ikke blir mange nok igjen til å samarbeide om drifta.

Hver gang søringene spør hvor mange reinsdyr hun har, havner to ulike verdensanskuelser i klinsj.

– Vi sier aldri hvor mye vi har. Det er litt som å jinxe deg selv. Hvis du skryter av hvor mange rein du har, er det dårlig karma for reindrifta di. Fordi reinen blir ansett som en del av naturen, du skal ikke ta det for gitt.

Klimakampen

Grenselandet AS mener anlegget vil skape verdier i størrelsesorden 356 millioner kroner totalt. De lokker med arbeidsplasser, flere titalls millioner i eiendomsskatt til Lebesby kommune, og industriell utvikling i regionen.

Kraften fra Davvi kan brukes til å produsere ammoniakk og hydrogen som kan erstatte fossile drivstoff i henholdsvis skip, lastebiler og fly.

– Vi mener dette området er ett av de beste i Norge der vi får mest mulig fornybar kraft med færrest mulige negative konsekvenser. Så har vi full forståelse for at ikke alle er enig. Derfor oppfordrer vi alle til å spille inn sine meninger til NVE som skal gjennomføre høringsrunder til høsten, sier Wilhelm Kiil Rød i morselskapet St1 til NRK.

– Hvis vi skal komme i mål med de norske klimamålene, så må vi ha slike store vindparker som Davvi. Og hvis vi er enige om behovet for fornybar kraft, så må vi ta slike diskusjoner om hvor vi skal plassere dem, svarer Kiil Rød.

– Flere samer er overbevist om at vindparken vil ødelegge både samisk kultur og reindrift. Hva sier du til det?

– Den uavhengige konsekvensutredningen for Davvi viser at det kun er adkomstveien som vil beslaglegge beitearealer. Det er gjennomført flere utredninger, dybdeintervjuer med reindriften, feltarbeid og befaringer med mål om å kartlegge så nøyaktig som mulig hvordan reindriften i området gjennomføres. Kulturminner er også grundig utredet, og det er ikke funnet noen i planområdet. Det er individer som mener at vindkraft og inngrep generelt i samiske kjerneområder er uforenelig med samisk kultur, og at sameksistens ikke er mulig. Det er vi uenige i.

Konsekvensutredningeene som er utført for Davvi konkluderer også med at området har svært lave naturverdier og lavt artsmangfold.

Men i reinbeitedistrikt 13 er de sterkt uenige. De mener konsekvensutredningen er full av feil og usannheter. Derfor bestilte de en egen utredning av konsekvensene for samisk kultur og reindrift, fra stiftelsen Protect Sápmi.

Utredningen konkluderer med at Davvi vil medfører tap av reindriftsområder for inntil 16.300 rein årlig.

Skal samene betale prisen?

Grenselandet AS har forpliktet seg til å gi en årlig stimuleringspakke på 10 millioner til lokalt næringsliv.

Lebesby kommune vil i også få 55 millioner kroner i inntekter fra eiendomsskatt hvert år. Det tilsvarer én firedel av kommunens budsjett.

– Med synkende folketall må vi tenke på hvordan vi kan skape en fremtid og hvordan vi kan fortsette å gi like gode tilbud til innbyggerne våre, mener Ap-ordfører Sigurd Rafaelsen.

Grenselandet har også tilbudt innbyggerne i Lebesby kommune en strømpris resten av Norge bare kan drømme om: 10 øre per kilowattime. I 30 år. Dersom de får bygge Davvi vindpark.

Reinsamene er tilbudt 122 millioner kroner i kompensasjon for tapte områder.

Tilbudene er blankt avvist av mange samer.

– Dette er samenes kollektive landområder. Ingen enkelte reinsamer har noen fullmakt til å selge unna disse områdene, som etterkommerne våre skal leve av i generasjoner, sier Thoralf Henriksen.

På Sametinget reagerer flere mot å ofre samisk kultur for en klimakrise samene ikke er skyld i.

Sametingspresident Silje Karine Muotka peker på konflikten om Alta-vassdraget, vindparkene på Fosen, vindparken på Øyfjellet, Elkems planer om kvartsgruve på Saltfjellet og Nussirs kobbergruve ved Repparfjord.

– Urfolk har bærekraftige løsninger på hovedproblemet, som er det at vi forbruker mer enn planeten tåler. Når vi har levd i et område i over 10.000 år, nesten uten å sette spor etter oss, da er jo vi garantister for å sikre nettopp natur og biologisk mangfold, sier Muotka.

Over den enorme, hvite steinura forsvinner sjamanens joik med vinden. Ikke en vindmølle, ingenting annet enn natur, så langt øyet rekker og enda litt til.

Sjamanens sang handler om rypa. Den synger om menneskene som vil ta alt: «Men skjønnheten min får dere aldri.»