En drøy to og en halv timers kjøretur fra kommunesenteret Kjøllefjord, vest for Laksefjordvidda, planlegges gigantprosjektet Davvi vindkraftverk.
Av lebesbyværingene er det kun 25 innbyggere i bygda Kunes som vil bli direkte påvirket av de 174 vindturbinene på rundt 200 høydemeter.
Det planlagte vindkraftverket kan kutte opp mot 40 millioner tonn CO2. Bildet er fra Havøygavlen vindpark utenfor Havøysund.
Foto: Knut-Sverre Horn / NRKOg i kroner og øre kan planene bety klingende mynt i kommunekassa.
– En eventuell utbygging vil gi inntekter til kommunen, skape arbeidsplasser og gi stor produksjon av fornybar energi som Norge og Finnmark vil trenge når kraftbehovet øker. Og ringvirkningene vil strekke seg utover Lebesbys grenser, sier ordfører Sigurd Kvammen Rafaelsen.
Titalls millioner
Nærmere bestemt vil utbyggingen gi de 1300 innbyggere rundt 55 millioner kroner i inntekter fra eiendomsskatt – hvert år.
Det tilsvarer én av fire budsjettkroner.
– Med synkende folketall må vi tenke på hvordan vi kan skape en fremtid og hvordan vi kan fortsette å gi like gode tilbud til innbyggerne våre, mener Ap-ordføreren.
I tillegg til inntekter fra byggeperioden, ventes det at regjeringen innfører en lokal avgift på hver kilowatt som produseres. For Lebesby vil dette bety over 20 millioner i ekstra inntekter i året. Utbygger Grenselandet AS har også forpliktet seg til å gi en årlig stimuleringspakke på 10 millioner til lokalt næringsliv.
Mandag kom dessuten nyheten om at Grenselandet AS-eier ST1 Nordic lokker med en ammoniakkfabrikk som vil bruke energi fra Davvi-vindkraftverket.
Reineiere og fritidsbrukere fra nabokommunene til Lebesby mener Davvi-prosjektet vil ødelegge villmarka.
Foto: PrivatReaksjoner fra reineiere
Sigurd Kvammen Rafaelsen sier til NRK at han opplever at mange folkevalgte og innbyggere i kommunen er positive, etter blant annet «gode erfaringer» fra vindkraftverket i Kjøllefjord.
– Men naturvernere, reineiere og Sametinget er sterkt imot?
– Det er mange som uttrykker sin motstand og jeg synes det er positivt at flere sider ved saken blir belyst. Reindrifta er en viktig aktør i Lebesby og eventuell utbygging skal skje i god dialog med berørte aktører, svarer Rafaelsen.
– Når prosjektet kommer til behandling, vil man måtte avveie de samfunnsmessige konsekvensene opp mot de arealmessige bindingene. Dette regner jeg med kommunestyret vil ta på alvor, følger han opp.
- Les også: Reineiernes fortvilte kamp
- Les også: Sier nei til 122 mill.
Rekreasjon og hellig fjell
Ragnhild Rajala Lautz er leder i Folkeaksjonen mot Davvi vindkraftverk. Hun forteller at området brukes til turgåing, jakt og fiske, i tillegg til at det er beite- og trekkområde for rein.
Ragnhild Rajala Lautz leder motstanden mot vindkraftverket på Finnmarksvidda.
Foto: Privat– Det er en av de to siste sammenhengende villmarkene i Norge, og Rásttigáisá er et hellig samisk fjell. Selv om turbinene ikke skal stå på dette fjellet, vil man se og høre propellene på flere mils avstand.
- Les hele historien om det hellige fjellet her!
Rajala Lautz påpeker at det hovedsakelig er folk fra de omliggende kommunene Tana, Karasjok og Porsanger som ferdes i området.
Alle de tre kommunene har sagt nei til prosjektet.
– Jeg skjønner godt at innbyggerne i Lebesby gjerne vil ha penger i kassa for å bygge ut et eller annet eller få økte tilskudd, men dette ligger vanvittig langt unna veldig mange av dem. De vil ikke se det, ikke høre det og ikke være i kontakt med det, sier vindkraftmotstanderen.
– Må vi ikke ofre noe natur for å redde klimaet?
– Nei. Vi har stort overskudd av grønn energi i Finnmark – og i Norge.
– Hva med resten av Europa?
– Det går an å løse dette på bedre måter. Skadevirkningene av å ødelegge villmarka vil ha større negativ innvirkning på miljøet enn effekten noen vindturbiner ville gitt, svarer Rajala Lautz.
Trenger lokal støtte
Olje- og energiminister Tina Bru (H) besøkte nylig vindkraftanlegget i Berlevåg. Hun mener Finnmark, og særlig Øst-Finnmark, har enorme muligheter innenfor vindkraft. Samtidig gir hun motstanderne håp:
Olje- og energiminster Tina Bru (H) besøkte Raggovidda vindkraftverk i Berlevåg i starten av august.
Foto: OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET– Vi har strammet inn på konsesjonsbehandling av vindkraftprosjekter, hvor vi vektlegger lokal forankring mer enn hva som var tilfellet før, sier Bru.
– Man klarer ikke å løfte slike prosjekter i fremtiden hvis ikke lokalbefolkningen er med, understreker hun.
Dét uroer ikke ordfører Sigurd Kvammen Rafaelsen.
– Det at noen er imot, er ikke det samme som å si at alle er imot – eller at det å være imot er det riktige. Man må ta alle sider i betraktning og finne en god løsning. Det å være uenig er en del av politikkens vesen, og sånn skal det fortsette å være.
- Les også:
- Les også:
