Hopp til innhold

Ny rapport om naturens tilstand får FN til å slå alarm: – Vanvittig skummelt

Tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringene, mener forskerne. Den nye FN-rapporten skal gi grunnlaget for at verden kan endre retning før det er for sent.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) vedtok lørdag den mest omfattende tilstandsrapporten om jordas natur og biomangfold.

145 eksperter fra 50 land har skrevet rapporten. Den beskriver relasjonen mellom menneskelig aktivitet, økonomisk utvikling og naturen gjennom de siste femti årene. Den presenterer også en rekke scenarioer for de kommende tiårene.

Rapporten viser at vi går en mørk fremtid i møte dersom vi ikke gjør store endringer i hvordan vi forbruker naturressursene.

Skilpadde

Ifølge rapporten er nesten en tredjedel av alle korallrev og minst en tredjedel av alle pattedyr som lever i havet, truet.

Foto: IPBES media material

Tapet av naturmangfold akselererer, og flere arter er truet av utryddelse nå enn noen gang i menneskets historie.

Trendene vi ser nå vil gjøre det nærmest umulig å nå mange av FNs bærekraftsmål; det dreier seg om blant annet bekjempelse av fattigdom, sult og sykdom.

Håper rapporten kan snu utviklingen

Forskerne mener at tapet av naturmangfold er en like stor trussel mot verden som klimaendringene. De håper at Naturpanelets rapport vil ha samme virkning på verdens politikere som FNs klimapanels rapport har hatt.

– Det er kjempedramatisk og vanvittig skummelt. Vi er jo i ferd med å ødelegge naturen så raskt at bærekraftsmålene står i fare og vi ikke lenger klarer å livnære jordas befolkning, sier Silje Ask Lundberg, leder for Naturvernforbundet til NRK.

Silje Ask Lundberg

Silje Lundberg mener rapporten burde være en øyeåpner for verdens politikere.

Foto: NATURVERNFORBUNDET

Hva kan politikerne gjøre?

– I dag er den største trusselen mot biologisk mangfold at vi bygger ned arealene hvor artene lever. Da handler det om å ikke tillate store byggeprosjekter i intakt og verdifull natur sånn som vi ser nå i Norge med de planlagte vindparkene. Det blir viktig å ha en grundig kartlegging av natur og arter og hvordan vi kan ta vare på dem.

Rapporten er ment å bli brukt som et vitenskapelig grunnlag for en internasjonal naturavtale som etter planen skal forhandles frem i Kina neste år.

– Dette er en historisk rapport, den mest omfattende i sitt slag og et enestående bidrag til en felles forståelse av de store utfordringene tap av naturmangfold gir. Dermed kan vi vurdere hva som må til for å bevare naturen og livsgrunnlaget vårt for kommende generasjoner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Har du lyst til å møte noen du er uenig med for en samtale? Meld deg på Hele Norge snakker:

Mange arter i ferd med å bli utryddet

Ifølge rapporten er allerede ti prosent av verdens plante- og dyrearter nærmest utryddet.

IPBES-lansering

Rapporten er laget av 145 eksperter fra 50 forskjellige land med bidrag fra ytterligere 310 eksperter. Her under IPBES-samlingen i Paris.

Foto: IPBES resoirce material

I tillegg er rundt én million av åtte millioner dyre- og plantearter truet. Mange av dem risikerer å bli utryddet de nærmeste tiårene.

Menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer i tre firedeler av miljøet på land, og 66 prosent av marine miljøer.

Nesten en tredjedel av alle korallrev og minst en tredel av alle pattedyr som lever i havet, er truet.

Av de estimerte 5,9 millioner artene som lever på land i dag, er mer enn 500.000 av dem i risiko for å bli utrydningstruet som følger av at levestedene deres forsvinner.

Det er først og fremst i de tropiske delene av verden at tapet av økosystemer er størst. For eksempel gikk 100 millioner hektar tropisk skog tapt mellom 1980 og 2000.

The Wider Image: Battling deforestation in the Amazon

Avskoging er et stort problem fremgår det i rapporten.

Foto: Bruno Kelly / Reuters

– Naturtapet er et resultat av menneskelig aktivitet og er en direkte trussel mot menneskers velferd over hele verden, sier miljøprofessor Josef Settele.

Blant de menneskelige aktivitetene som blir trukket frem som spesielt skadelige er, i prioritert rekkefølge:

  • Endringer i areal- og sjøbruk
  • Menneskelig rovdrift på dyre- og plantearter som skogdrift, landbruk, jakt og fiske
  • Klimaendringer
  • Forurensning
  • Spredningen av invaderende/fremmede arter

Les også: Mener Norge tegner et glansbilde av norsk natur i FN-rapport

Ikke for sent

Samtidig viser rapporten at det ikke er for sent å endre retning.

– Men da må vi begynne med en gang, på alle nivåer, både lokalt og globalt. Det trengs fundamentale endringer, og et paradigmeskifte for våre verdier, dersom naturen skal bevares, gjenoppbygges og brukes på en bærekraftig måte, sier leder i Naturpanelet, Sir Robert Watson.

Rapporten trekker blant annet fram disse tiltakene som avgjørende for å snu trenden:

  • De virkelige kostnadene av produksjon og forbruk, for eksempel straff for å forurense, bør bygges inn i lovverk og forskrifter.
  • Fjerne skadelige subsidier, minimere materialutvinning og avfall, og styrke sertifiseringer som sikrer etisk og bærekraftig produksjon.
  • Koblingen mellom et godt, meningsfylt liv og stadig økende materielt forbruk må brytes.
  • Rettighetene, kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes.

En trussel mot menneskeheten

Artene er avhengige av hverandre. Mister vi en art kan hele næringskjeden bli ødelagt, og hver art som forsvinner svekker sammenhengene i naturen som vi alle nyter fordeler av.

Også mennesket er truet når naturen er truet. Mer enn to milliarder mennesker er avhengig av ved for å lage energi, mens fire milliarder er avhengig av naturmedisiner. Og uten pollinerende insekter er tre firedeler av maten vår truet.

– Vi ødelegger selve grunnlaget som vår økonomi, levebrød, matsikkerhet, helse og livskvalitet er bygget på, sier Watson.

CHINA-WILDLIFE-CONSERVATION-PANDAS

Områdene mellom Kina og Tibet der Pandaen lever har vært under sterkt press og har mistet størrelse, som følge av avskoging, beiting og oppdyrking til landbruksarealer. Pandaen er i dag totalfredet.

Foto: Ed Jones / AFP

Tap av biomangfold er også et moralsk problem som påvirker flere av FNs bærekraftsmål og de internasjonale målene for naturmangfold, fastslår rapporten.

Når det gjelder forurensning blir blant annet omkring 400 millioner tonn industriavfall dumpet i vannet hvert år. Og plastforurensningen er mer enn tidoblet siden 1980.

Plastic and other debris are seen on the shores of Cap Haitian beach, in Cap Haitian

Forsøpling er et stort miljøproblem. Her fra en strand på øya Haiti.

Foto: Ricardo Rojas / Reuters

Den økende befolkningsveksten blir også trukket frem som en utfordring: Siden 1970 har befolkningen mer enn doblet seg, fra 3,7 milliarder til 7,6 milliarder.

Chinese commuters leave an underground train station in Beijing

Økende befolkningsvekst krever mer av naturens ressurser. I dag er vi rundt 7 milliarder mennesker på jorda. Tallet anslås å vokse til 9,7 milliarder innen 2050. Bildet er tatt fra en T-banestasjon i Beijing.

Foto: Jason Lee / Reuters

Årlig bruker vi nå nesten dobbelt så mye av jordas ressurser som i 1980, og hver av oss forbruker 15 prosent mer materielle goder nå enn da. Det er mer enn naturens bæreevne.