Folkeforvirringen

Skal Haram stå alene? Bli én av ti kommuner i «regionkommune Ålesund»? Eller pare seg opp med Sandøy, men da under forutsetning av at Nordøyvegen blir bygd?

Enn Hareid? Skal de stå alene, gå for en storkommune med Ålesund, eller se sørover og danne Runde kommune med Herøy, Ulstein, Sande, og Vanylven?

Og hva skjer dersom innbyggerne i én kommune vil slå seg sammen med naboen, men naboen sier nei?

Forvirra?

Du er ikke alene. Kommuneforskere bruker ord som kaotisk, komplisert og rotete for å beskrive skredet av folkeavstemninger i kommunereformen.

Bryter tradisjonen

Fra i dag til og med mandag skal over 50 kommunestyrer be folket om råd gjennom folkeavstemninger. I over 40 prosent av dem må velgerne ta stilling til mer enn ett sammenslåingsalternativ.

– Det at man ikke skal velge det ene eller det andre, men får en liste med alternativer, der enkelte også ber velgerne rangere fra godt til dårlig, det er noe enestående i folkeavstemningens historie, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Tor Bjørklund.

Når velgerne får et «koldtbord av muligheter» på stemmeseddelen, brytes tradisjonen med at folkeavstemninger har et klart ja/nei-alternativ som igjen gir politikerne en klar marsjordre.

– Dermed så er man i grunnen over i det som er meningsmålingens karakter, der det er opp til den som analyserer og tolker å fortelle hva som er den egentlige og rådende mening, sier professoren.

Ifølge Bjørklund kan resultatet bli at folkeavstemningene settes ut av spill som beslutningsmetode. Spredte alternativer øker sjansen for spredte svar, som igjen gjør det lettere for politikerne å se bort fra resultatet.

– En tanke som kan melde seg, er at her er det et kynisk spill, der man gir inntrykk av at folket skal avgjøre, og så setter man opp en liste med så mange alternativer at det føles kaotisk. Valgdeltakelsen blir lav, og så sier man at dette er et spørsmål som politikerne må avgjøre, slik at denne annonseringen av folkeavstemning har vært et slags skuebrød, sier han.

– Politikerne kan tolke som de vil

I Hareid har velger Einar Måseide tenkt i samme baner. Når vi møter han utenfor matbutikken, legger han ikke skjul på at han synes det er rotete at han og resten av innbyggerne i dag blir bedt om å ta stilling til tre alternativer.

– For meg personlig ville jeg hatt Runde som ett alternativ, og Hareid kommune alene som et annet alternativ. Punktum. Ikke noe blanke stemmer eller annet sånn dilldall. Det gjør at politikerne i neste omgang kan tolke resultatet akkurat slik de selv vil, sier Måseide.

I likhet med resten Hareid-innbyggerne NRK møter fredag er han skeptisk til ordførerens førstevalg om at Hareid skal bli med i en storkommune med Ålesund og ni omliggende kommuner.

– Det er forvirrende at det er så mange kommuner involvert. Jeg føler at vi hører til Ytre Sunnmøre, ikke innover mot Ålesund og kommunene der, sier Bente Øvrelid.

Hareid-ordfører Anders Riise (H), som også leder Sunnmøre regionråd, ser at flere alternativer øker sjansen for at politikerne må tolke et sprikende resultat.

– Det er riktig at det gir kommunestyret større handlingsrom enn dersom vi hadde hatt et klart ja/nei-alternativ. Men i Vanylven så hadde de fem alternativer og to ulike intensjonsavtaler. Likevel hadde de god valgdeltagelse og et tydelig flertall for Runde. Det behøver ikke bli fragmentert, men det er en risiko for at det kan bli det, sier han til NRK.

Selv er han forberedt på at dagens rådgivende folkeavstemning ikke gir særlig klare råd.

– Jeg tror det blir et veldig delt resultat. Det er ikke sikkert vi får et tydelig signal, så det kan godt være at en del kommuner må ta en runde til før 1. juli. Vi er avhengig av at kommunene gjør like vedtak, og det er det ikke sikkert at de gjør, sier Høyre-ordføreren.

For ordførerne i Hareid og de 12 andre kommunene som har folkeavstemning torsdag, må ikke bare forholde seg rådet fra egne velgere.

• Historisk sus: Brøt «tvangsekteskap» med Ålesund i 1977 – kan bli gift igjen

Lappeteppe

Også folkeavstemningene i kommunene rundt er med på å avgjøre hvilket alternativ som seiler opp som det mest aktuelle.

Den siste store runden med folkeavstemninger i slutten av april illustrerer hvor rotete det kan bli. I Nesset svarte for eksempel 49,1 prosent av innbyggerne at de vil slå seg sammen med Sunndal, mens folkeavstemningen i Sunndal viste at 77,4 prosent ønsker å stå alene. I Hemne i Sør-Trøndelag var det et klart flertall for sammenslåing med nabokommunen Aure, men naboen i Møre og Romsdal svarte tvert nei.

Siden mange av kommunene har inngått mer enn én intensjonsavtale, blir det en vanskelig oppgave å sy sammen lappeteppet til slutt.

I de tre største kommunealternativene det stemmes over torsdag – Ålesund regionkommune (10 kommuner), Runde kommune (5 kommuner) Storfjord kommune (4 kommuner) – får velgerne helt ulike alternativer.

Sju av de ti kommunene som har inngått en intensjonsavtale om å bli en ny storkommune på Sunnmøre, holder folkeavstemning i dag. Kun to av kommunene har stå alene eller slå seg sammen med Ålesund regionkommune som eneste valgmulighet i folkeavstemningen.

Tre av dem - Skodje, Stordal, og Ørskog – ber også velgerne ta stilling Storfjord, mens resten har ulike lokale alternativer.

I Herøy skal velgerne svare på om de vil stå alene, slå seg sammen med Sande, eller den nye kommunen Runde. Men på stemmeseddelen i Sande kommune, er ikke sammenslåing med kun Herøy et alternativ.

– Jeg tenker at fra et beslutningsteoretisk synspunkt og fra et demokratisk synspunkt så det det helt kaotisk, sier forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Marte Winsvold.

– Spriker i alle retninger

Ulike alternativer og sprikende resultater kan gjøre det vanskeligere for alle å akseptere en eventuell ny storkommune. På toppen av det hele har Stortinget tvang som ris bak speilet, der inneklemte kommuner som sier nei kan bli presset til å slå seg sammen dersom flere kommuner rundt sier ja.

– Mange småkommuner er redd for å bli slukt. Man kan tenke seg at en småkommune sier nei, mens storkommunen sier ja. Da kan innbyggerne fra småkommunen være negative, mens innbyggerne i den store kommunen er positive. Det kan opprettholde noen konfliktlinjer mellom ulike lokalsamfunn i den nye kommunen, sier Winsvold.

• Under «supermandag» sa bygdefolket sier nei til storkommuner. Ifølge forskere er folk langt unna eliten av det politiske beslutningssystemet mer skeptiske til sammenslåinger.

Bent Aslak Brandtzæg ved Telemarksforskning mener lokalpolitikerne hadde gjort det lettere for både seg selv og velgerne dersom de tidlig hadde bestemt seg for kun ett alternativ og gått for det.

Da han i 2014 på oppdrag av Kommunaldepartementet skrev rapporten «Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing?», hadde han ikke sett for seg at kommunene skulle operere med to eller tre intensjonsavtaler kun måneder før fristen til å bestemme seg går ut.

– Jeg hadde forventet færre avtaler, og en grundigere prosess på den avtalen man hadde. Det hadde kanskje vært best å jobbe fram ett alternativ, avklart det i en tidlig fase, og så hatt en folkeavstemning. Nå spriker det i alle retninger. Det er litt kaotisk.

– Lammet av forvirring

Dette kaoset kan være med å forklare hvorfor valgdeltakelsen har vært lav ved mange folkeavstemninger.

På «supermandag» 25. april, med avstemninger i 23 kommuner, møtte under 19 prosent av de stemmeberettigede opp på Stord. I Hemne valgte kun 29,1 prosent å avgi sin stemme.

Distriktssenteret opplyser til NTB at snittet er 49 prosents oppslutning i folkeavstemningene som har vært til nå i år. Til sammenligning var snittet ved kommune- og fylkestingsvalget i 2015 en valgdeltakelse på 60 prosent.

– Når det blir mange alternativer kan det bli tungt for velgerne å sette seg inn i alle. Det har jo vært eksempler på lav valgdeltakelse, og det kan skyldes at det har vært for komplisert, sier Brandtzæg.

Professor Tor Bjørklund er enig. Ifølge han er et sterkt lokalt engasjement og alternativer som er lette å forstå en forutsetning for høy valgdeltakelse.

– Det har forekommet en valgdeltakelse på under 30 prosent, og en mulig tolkning kan være at velgerne føler seg lammet av forvirring over alle valgalternativene, sier han.

Mener legitimiteten undergraves

For ett år siden skrev han en kronikk for Kommunal Rapport der han så på fordelene og ulempene ved opinionsundersøkelse versus folkeavstemning som instrument for å høre folkets mening om kommunesammenslåing.

«På ett felt er folkeavstemning uovertruffen som metode for å innhente folks meninger: Den gir avgjørelsen legitimitet», skrev han den gang.

Konklusjonen bygget på at folkeavstemningenes klare motsetninger, som ja eller nei, for eller mot, «ikke kan fordunste via manipulativ fortolkningskunst».

Hva sier han nå, når mange av folkeavstemningene ikke har klart tilhogde alternativer?

– Ved at man har så mange ulike alternativer og en situasjon som lett kan gi et kaotisk bilde, så bidrar det til å undergrave legitimiteten. Slik at det som har vært folkeavstemningens største fortrinn – legitimitet – det kan man så sette spørsmålstegn ved, sier Bjørklund.

På spørsmål om dette utgjør et demokratisk problem tar han en lang tenkepause før svaret kommer.

– Det er rådgivende folkeavstemninger, og politikerne som til syvende og sist har rett og myndighet til å ta avgjørelsen. Men når man da tillyser en folkeavstemning, så gir man et inntrykk av at her skal folket ta avgjørelsen i sin hånd. Når man da får så mange ulike alternativer og temmelig sikkert et uklart resultat, så kan man si at det får et preg av spillfekteri.