Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig

– I mine øyne er dette en gruppe bedrifter som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. At det er akkurat de som klager på formuesskatten, synes jeg er veldig spesielt.

Det sier økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe til NRK.

Debatten om formuesskatt har blusset opp igjen i valgkampen etter at laksemilliardær Gustav Witzøe gikk til angrep på skatten i intervjuer med VG og Dagbladet.

Til VG antydet Salmar-sjef Witzøe at det en dag kan bli aktuelt for familien å flytte til utlandet for unngå skatten, dersom en rødgrønn regjering øker formuesskatten fra dagens nivå på 0,85 prosent.

Salmar er en av verdens største oppdrettere, og ifølge bladet Kapital er Witzøe Norges sjette rikeste person, med en formue på 33,5 milliarder.

– Får lov til å bruke fellesskapets ressurser

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ledet det regjeringsutnevnte Havbruksutvalget for to år siden. Utvalget så på hvordan man burde beskatte havnæringen.

Et flertall i utvalget anbefalte å innføre en ekstraskatt på oppdrett av laks og annet havbruk, en såkalt grunnrenteskatt.

Grunnrenteskatt er en særskilt beskatning på næringer med «superprofitt» ved utnyttelse av begrensede naturressurser. Skatten er ikke noe nytt i Norge, og betales ved olje- og gassutvinning og vannkraft.

Oppdrettsnæringen var svært kritisk til forslaget om grunnrenteskatt – som senere ble skrotet, og Ulltveit-Moe reagerer kraftig på at næringen ikke heller vil betale formuesskatt.

– Det fletter seg inn i et bilde hvor de ikke vil betale grunnrenteskatt og ikke betale formuesskatt. I Norge har vi en form for samfunnskontrakt, som går ut på at vi skal alle betale skatt, sier professoren og fortsetter:

– Havbruksnæringen er veldig spesiell fordi de får lov til å bruke fellesskapets ressurser, nærmest uten noe å ha betalt noe vederlag til staten. Derfor er de litt i en særklasse, tenker jeg.

Vil heller ha grunnrenteskatt enn formuesskatt

– Mener du man kan sette formuesskatt og grunnrenteskatt opp mot hverandre?

– Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er en grunnrenteskatt enn mye bedre skatt enn formuesskatten. En grunnrenteskatt har mindre skadevirkninger på økonomien.

Ulltveit-Moe forklarer at de aller fleste skatter har en vridningseffekt og endrer atferd, og det er derfor vanskelig at en skatt ikke har skadeeffekter i økonomien.

Professoren mener «det supre med grunnrenteskatten» er at den ikke har noen såkalte vridningseffekter og skadeeffekter i økonomien.

– Mens formuesskatten kan vi i mye større grad debattere om har skadevirkninger. Alt annet likt hadde jeg heller sett at vi hadde større innslag av grunnrentebeskatning og mindre innslag av formuesskatt.

Formuesskatten betales basert på formuesverdien, og avhenger derfor ikke av de løpende inntektene til bedriften.

– Det er skatt som må betale uavhengig av om det går godt eller dårlig, og derfor er det en skatt som klart har noen negative konsekvenser.

– Jeg skal ikke si at man ikke kan argumentere som Witzøe, men det spesielle er at havbruksnæringen i utgangspunktet betaler svært lite skatt sammenlignet med hva man faktisk kunne forventet at de skulle betale.

Hovedtillitsvalg mener formueskatten skader norsk eierskap

NRK har gjort gjentatte forsøk å få en kommentar fra Gustav Witzøe, men uten å lykkes.

Hans Stølan, hovedtillitsvalgt for NNN i Salmar, mener formueskatten skader norsk eierskap.

– Ulltveit-Moe sier Gustav Witzøe har bygd formuen sin basert på tilgang til felleskapets ressurser. Er det ikke rimelig at han da betaler formueskatt?

– Det blir helt feil å si det sånn. Gustav Witzøe startet med to tomme hender. Han har bygget opp dette firmaet til å bli et verdensommspennende milliardfirma. Spørsmålstillingen blir helt feil. Vi forbruker ikke naturressurser som det blir mindre av. Det er sjøvann som går forbi mærene. Er det vannet vi forbruker? Vi driver på felleskapets arealer, men der stopper det, sier Stølan.

– Det handler om konkurranseforhold for oss med en norsk eier, kontra utenlandske eiere i samme bransje. Det oppleves veldig urettferdig. Det er ikke alltid man går med overskudd i denne næringen, men formuesskatten vil likevel slå inn. Det er dumt for norsk eierskap i alle næringer, mener Stølan.

På spørsmål om hva Stølen tenker om at Ulltveit-Moe heller vil ha grunnrenteskatt enn formueskatt, svarer han:

– Grunnrenteskatt er ikke diskusjonen her. Den er lagt død.

Sjømat Norge advarer mot å blande debatter

Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, advarer mot å blande to ulike debatter.

– Formueskattdebatten er en helt annen enn grunnrenteskattdebatten, sier Ystmark.

Han mener debatten om formuesskatt handler om hvordan man skal sikre eierskapsmiljøer i Norge og investeringer for å få norske arbeidsplasser.

– Mens diskusjonen om grunnrenteskatt var en særlig diskusjon som gjaldt havbruksnæringen. Den ble landet i denne stortingsperioden med et bredt parlamentarisk forlik som gjør at havbruksnæringen har en tilleggsskatt av ganske stort omfang, med en produksjonsavgift og auksjonssalg av veksttillatelser, sier han.

Dette kommer i tillegg til øvrige skatter og avgifter, og næringen betaler milliarder til kommuner, fylke og stat, ifølge Ystmark.

– Betaler næringen nok til fellesskapet med tanke på den delen av fellesskapets ressurser som næringen bruker?

– Dette er en skatt som gjør at havbruksnæringen har et særlig høyt bidrag av norske næringer på skatteområdet, svarer han.

– Nå tror jeg vi skal ha et fokus på hvordan vi skal skape arbeidsplasser og verdier. Jeg tror diskusjonen vi har hatt rundt grunnrenteskatten var såpass bred, at både jeg og Karen Helene Ulltveit-Moe skal respektere det vedtaket Stortinget har fattet.

– Har ikke vært borti en sterkere lobby noensinne

Forslaget om grunnrenteskatt fra utvalget Ulltveit-Moe ledet, fikk en heller lunken mottakelse. Verken Ap, SV eller Sp ville ha den. Regjeringen la det til side, og foreslo i stedet en produksjonsavgift – som SV tidlig tok til orde for.

– Forslaget om grunnrenteskatt falt igjennom politisk. Hvor sterk er den såkalte lakselobbyen i skattedebatten?

– Det illustrerer akkurat hvor sterk den er, tenker jeg. Jeg tror ikke jeg har vært borti en sterkere lobby noensinne, sier Ulltveit-Moe.

SV: – Må betale mer

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) er langt på vei enig med Ulltveit-Moe. Han mener oppdrettsaktører som har tjent store penger med utgangspunkt i fellesskapets ressurser, må betale mer tilbake til fellesskapet.

– Både gjennom formuesskatt, men også åpenbart gjennom former for grunnrentebeskatning, sier han.

Fylkesnes mener at produksjonsavgiften i praksis er en grunnrenteskatt. Avgiftene er nå på 40 øre per kilo fisk.

– Dere er ivrige på at de rike skal betale mer i formuesskatt. Samtidig har dere iallfall hittil vært mot full grunnrentebeskatning som kunne gitt milliardinntekter. Hvor er logikken i det?

– Vi er jo ikke mot en overskuddsbasert avgift, svarer han.

– Men det vi har kjempet gjennom har vært en produksjonsavgift. Det var vi alene om i mange år, til vi til slutt fikk flertall for den, sier han.

– Så er spørsmålet om man i tillegg skal innføre en overskuddsbasert avgift som går på superprofitt, sier han.

En slik avgift har SV åpnet for å diskutere, men uten å lande på noe standpunkt foreløpig, ifølge Fylkesnes. Han tar samtidig til orde for å øke produksjonsavgiften.

– Beskatningen av næringen er altfor lav, og vi kommer til å jobbe videre med ulike former for beskatning, sier han.