SV-topper åpner for mindretallsregjering

– Jeg ser noen klare argumenter imot, men også noen argumenter for, sier Ingrid Fiskaa til NRK.

Hun er medlem av SVs landsstyre og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet.

– Fordelen er at vi kan få drahjelp fra Rødt og MDG i noen av sakene som er viktigst for oss. Samtidig kan småpartiene lett få større uttelling, sier Fiskaa, som gjerne blir beskrevet som del av venstrefløyen i SV.

Gjennomsnittet på meningsmålingene viser i øyeblikket at Ap-leder Jonas Gahr Støres drømmeregjering henger i en tynn tråd: På flere enkeltmålinger er flertallet borte for Ap, Sp og SV. Det gamle rødgrønne trekløveret kan i en slik situasjon fort bli avhengig av støtte fra Rødt og MDG.

I alt 27 av totalt 35 spurte landsstyremedlemmer har besvart følgende spørsmål:

«Bør SV stå utenfor regjering, dersom det ikke blir flertall for Ap, Sp og SV?»

Ingen av de som har svart, ønsker å utelukker en mindretallsregjering.

Åpner for mindretall

Ulempen med en mindretallsregjering er det flere i SV som ser:

Først må SV kjempe for gjennomslag i regjering.

Dette resultatet blir så angrepet av støttepartiene Rødt og MDG på utsiden, som deretter kan høste velgergevinst og anerkjennelse ved å gjøre politikken rødere eller grønnere etter kompromisser på Stortinget.

Christian Torseth fra Nordland SV peker på SVs dilemma:

– Personlig tror jeg det kan bli vanskelig å få gjennomslag for vår politikk hvis vi først skal forhandle i regjering, og deretter på nytt med andre partier, sier han til NRK.

– Slik det ser ut nå, er det ifølge analysene klart størst sjanse for flertall med de tre partiene. Men hvis valgresultatet viser noe annet, ville jeg tenkt nøye gjennom om det ikke var bedre å stå utenfor.

«Grønnere og rødere»

SV-veteran og landsstyremedlem Heming Olaussen lar seg likevel ikke skremme av tanken på en mindretallsregjering med SV, Sp og Ap.

– For oss er ikke dette noe skremselsscenario at det skulle ende sånn. Men vi ønsker en flertallsregjering, sier han.

Han hevder en mindretallsregjering på venstresiden som henter sin støtte fra MDG eller fra Rødt, bare vil «måtte føre en enda rødere eller grønnere politikk».

– Det er ikke vårt problem, sier han.

Vil forhandle

NRK har de siste ukene hatt flere samtaler med sentrale skikkelser i SVs ledelse. Der er mantraet at partiets utgangspunkt er enkelt:

Døren er åpen for regjeringssamarbeid med alle på venstresiden, inkludert Rødt og MDG.

Problemet er at Rødt ikke vil i regjering, og at Arbeiderpartiet og Senterpartiet så langt har avvist ethvert regjeringssamarbeid med Rødt så vel som MDG.

Bakteppet hvis SV skulle gå inn i en mindretallsregjering med Ap og Sp, er at partiet vil måtte tåle å forhandle med og forholde seg til både Rødt og MDG utenfor regjeringen.

Det kan bety at SV vil måtte stå inne for og forsvare kompromisser mot en sterk venstre- og miljøopposisjon i Stortinget.

Uansett vil SV sette seg ned ved forhandlingsbordet dersom Erna Solberg mister flertallet sitt. Det får NRK opplyst av flere sentralt plasserte kilder i partiet.

En av dem beskriver det som «helt meningsløst» å si nei til forhandlinger om en politisk plattform, bare fordi regjeringskonstellasjonen skulle være i mindretall. Før man vet om det er rett eller ikke å gå i regjering, må mulighetene for gjennomslag prøves ut i forhandlinger, er argumentasjonen.

– Det er politikken som avgjør, sier kilden.

Landsstyremedlem Ingrid Fiskaa sier det samme.

– Vårt standpunkt er jo at vi går i regjering dersom vi får skikkelig gjennomslag for våre krav, som handler om en offensiv miljø- og fordelingspolitikk, sier hun.

Uravstemning

Fiskaa viser til vedtaket om at en framforhandlet regjeringsavtale skal ut til uravstemning i SV, noe flere i Senterpartiet åpent har kritisert. Særlig spenning bør det imidlertid ikke være til selve resultatet, ifølge Fiskaa.

– Hvis partiet mener resultatet i forhandlinger er så godt at SV bør gå i regjering, vil det nok bli flertall for dette i uravstemningen, tror hun.

– Så du åpner for en mindretallsregjering med SV, Sp og Ap?

– Jeg vil ikke utelukke det. Men SVs relative styrke i en slik regjering vil spille inn, i likhet med hva Rødt og MDG vil gjøre og om det blir en form for samarbeid her, sier hun.

Sunniva Eidsvoll Holmås i Oslo SV sier det slik:

– Hvis vi får gjennomslag for en kraftfull politikk som kutter utslipp og reduserer forskjeller i en regjeringsplattform, så bør vi sitte i regjering. SV bør ikke være de som lukker dører.

Åpent blant toppene

Holmås, Fiskaa og Olaussen er på linje med landsstyrets klare flertall, ifølge rundspørringen NRK har foretatt om mindretallsregjering er aktuelt for SV.

– Det kan jeg ikke svare kategorisk verken ja eller nei på, sier Bjarne Rohde fra Troms og Finnmark SV.

– Det vil komme an på et eventuelt forhandlingsresultat og hva som i tilfelle vil bli det parlamentariske grunnlaget.

De fleste SV-toppene trekker fram at «sakene er viktigst», og at «politikken avgjør» eventuell regjeringsdeltakelse – ikke om regjeringen har flertall eller ikke.

Ellen Samuelsen fra Trøndelag SV oppsummerer spørsmålet om deltakelse i en mindretallsregjering slik:

– Det avhenger av hvor stor oppslutning SV får, hvilke saker vi får gjennomslag for i forhandlinger, hva medlemmene sier i uravstemning og hvem en eventuell mindretallsregjering søker støtte hos.

Politikken avgjør for Anne Lise Fredlund fra Innlandet SV:

– Når resultatet av forhandlingene er klart, skal jeg ta stilling til om hvorvidt jeg mener det er noe SV skal være i regjering for.

Marit Aklestad i Møre og Romsdal SV viser til at SV går til valg med klima og ulikhet som de to fremste hovedsakene.

– Om ikke SV, Ap og Sp får flertall alene, kan samarbeid også med MDG og Rødt være aktuelt for å få en kraftig snuoperasjon på disse områdene, sier hun.