Strømstøtte ut 2024 – mer hjelp om sommeren

I dag blir forbrukerne kompensert på grunnlag av en månedlig gjennomsnittspris. Nå blir det en kompensasjon time for time.

– Du får strømstøtte for den strømmen du faktisk bruker, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på pressekonferanse om stømstøtten ønsdag kveld.

Støre sier det skal bli lettere å følge med i strømprisen. Fellesskapet tar 90 prosent av strømprisen over 70 øre hele året . Det skal vare ut 2024.

Det betyr at man også skal få 90 prosent i sommermånedene, april til og med september, hvor man kun fikk 80 prosent dekket i 2022.

– Det er et mål for regjeringen å ha mer stabile strømpriser for folk, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Han sier man skal sette ned et utvalg for hvordan prisene i det norske strømmarkedet blir til. De skal gi sin rapport til regjeringen 15. oktober.

– Denne justeringen gjør ordningen mer treffsikker, mer relevant, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap)

Han viser et regnestykke som viser at den nye ordningen ikke ville gitt noe utslag i støtten i september i fjor, men at den ville gitt over 50 prosent økt støtte i november.

Endringen trer i kraft først 1. september, opplyser Aasland.

I snitt fikk norske husholdninger dekket 26.000 kroner av strømregningen sin i fjor, opplyser energiministeren.

Aasland oppfordrer også kraftprodusentene til å tilby bedre tilpassede strømavtaler til næringslivet.

Allerede i går kveld kunne NRK fortelle at regjeringen tar sikte på å legge om selve ordningen.

Vil ikke innføre makspris eller strømstøtte til hytter

På spørsmål om hvorfor regjeringen ikke går inn for makspris, slik flere krever, svarer statsminister Støre at man frykter at makspris vil føre til økt forbruk og underskudd på strøm.

– Det kan sette priser som er lave og som kan gi oss forsyningsutfordringer, sier Støre.

Regjeringen har ikke vurdert å gi strømstøtte til hytter.

Allerede i går kveld kunne NRK fortelle om hovedgrepene i pakken:

• Det blir ikke innført en makspris på strøm, slik blant annet LO har tatt til orde for.
• Det blir ikke redusert moms på strøm, slik Aps energiutvalg pekte på som en mulighet.
• Regjeringen forslår heller ikke å endre innslagspunktet i støtteordningen. I dag gis det støtte når strømprisen går over 70 øre per kilowattime. Flere har foreslått å senke dette innslagspunktet til 50 øre per kWh.

Les også Støre ut mot makspris – tar kablene i forsvar

Endringer for bedriftene

Regjeringen fastholder at langsiktige fastprisavtaler er løsningen for næringslivet, men gjørn noen endringer.

Mange bedrifter har vært frustrerte over at de i fastpriskontraktene de er blitt tilbudt, har måttet kjøpe strøm til en fast pris, også for tider av døgnet da de ikke trenger strøm.

Flere har derfor fryktet at de vil måtte bruke tid og ressurser på å selge strømmen de ikke trenger på billigsalg.

Nå legges det opp til endringer i dette systemet for å gjøre regelverket mer fleksibelt.

Kjernen er at man endrer reglene slik at bedrifter betaler for faktisk strømforbruk, ikke faste volumer.

– Fastprisavtalene viser at prisnivået har falt etter at ordningen ble innført. Nå skal den også beregnes etter faktisk forbruk. Avtaler med fast volum ikke passer for alle. Nå skal det bli mulig at kundene bare betaler for den strømmen de faktisk bruker, sier energiministeren.

Han sier det skal bli enklere for kraftkrevende industri til å inngå lengre avtaler.

Det er også klart at det vil bli lagt mer penger inn i strømstøtten, men hvor mye er vanskelig å beregne, ifølge NRKs kilder.

Det er satt av rundt 50 milliarder kroner til strømstøtte i 2023, men trolig blir i behovet i utgangspunktet mindre ettersom strømprisen har falt kraftig siden i fjor høst.

Nye grep i ordningen vil imidlertid fort utløse utgifter i milliardklassen for staten.

Forslagene skal etter det NRK forstår sendes på høring før de fremmes for Stortinget.

LO: – Bra, men ikke nok

– Regjeringens grep er en klar styrking av dagens strømpakke og sørger for mer forutsigbarhet for folk, sier LO-sekretær Are Tomasgard.

Han er glad for at strømkundene nå vil få 90 prosent støtte over 70 øre hele året og ut 2024.

– Dette er bra, men ikke nok. LO forventer at regjeringen jobber videre med strømstøtteordningen, sier Tomasgard.

Han er skuffet over at kompensasjon time for time ikke innføres før til høsten.

– Jeg forstår at det er arbeid som gjenstår å gjøres hos nettselskapene for å få til dette, men da bør vi jobbe med andre parallelle tiltak.

LO er fornøyd med at fastprisavtalene for bedriftene forbedres.

– For LO handler dette om arbeidsplassene til medlemmene våre. Regjeringen legger nå enda bedre til rette for langsiktige kraftkontrakter med stabile priser for bedriftene. Det er bra, og har vår støtte, sier Tomasgard.

Fornybar Norge er positive

Fornybar Norge er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringen, og er resultattet av en fusjon av Energi Norge og Norwea fra januar 2023.

Organisasjonen er hovedsaklig positiv til regjeringens strømgrep, som de tror er bra for strømkundene.

– Støtten vil dekke en større andel av strømprisen i de dyreste timene, sammenliknet med dagens ordning. Dette vil skjerme folk bedre i perioder med ekstrempriser, slik vi opplevde i fjor høst, sier kommunikasjonssjef Aslak Øverås.

Han er likevel bekymret for at rimeligere priser kan påvirke strømforbruket.

– Ulempen er at det blir mindre å spare på å redusere strømforbruket i de timene hvor høye priser signaliserer knapphet på energi i kraftforsyningen. Men vi har grunn til å tro at det norske folk fortsatt vil være bevisste på strømforbruket sitt, med de sparetipsene vi alle har lært oss det siste året.

Rødt, Frp, Høyre og Krf er kritiske

Energipolitisk talsperson for Rødt Sofie Marhaug mener regjeringen grep er ubetydelige og kommer sent.

– Det vi snakker om her er småtteri. Det mest konkrete grepet, strømstøtte beregnet for hver time, må de til og med utsette fordi de har slitt med å bestemme seg. Det er noe Rødt har ment lenge, og som sist ble nedstemt i desember, sier hun.

– At strømstøtten skal fortsette skulle bare mangle, fortsetter Marhaug som krever at regjeringen innfører makspris.

– Vi trenger makspris på 35 øre/kwt, begrensninger på krafteksport og politisk kontroll som hindrer prissmitte. Regjeringen har ikke tatt initiativ til forhandlinger med Storbritannia og EU.

Også Frps stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen mener regjeringens grep er for tafatte.

– Fremskrittspartiet har flere ganger foreslått å begrense prissmitten gjennom utenlandskablene, innføre kraftige begrensninger i krafteksporten og kompensere strømkundene fullt ut når prisene overstiger 50 øre per kilowattime, sier Nilsen.

– Dessverre blir vi stadig nedstemt av to regjeringspartier som hverken har vilje eller evne til å løse strømpriskrisen, sier han.

Frp-politikeren frykter norske strømkunder får fortsatt høye strømpriser så lenge det er rødgrønn regjering.

– Strømkundene trenger ikke nye rødgrønne utredninger, men en regjering som tar energipolitikken på alvor og som viser handlekraft. Da må det langt kraftigere grep til enn dette, sier Nilsen.

Høyres Ove Trellevik ser heller ikke verdien av å sette ned et nytt utvalg. Han mener regjeringen heller burde satse på å få opp kraftproduksjonen.

– Vi trenger mer kraft, mye mer kraft, mye raskere. Vi trenger ikke nye utvalg!, sier han.

Når det gjelder de nye grepene i strømstøtten for vanlige strømkunder er han likevel positiv.

– For de private husholdningene er vi fornøyd, men vi er veldig misfornøyd når det gjelder næringslivet.

Krfs enegipolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad er svært kritisk til regjeringens grep.

– Regjeringens tiltak er et mageplask og innfrir overhode ikke de forventningene som er skapt på forhånd. Det er svært skuffende at regjeringen ikke foreslår å bedre strømstøtten med 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kWt, slik KrF har foreslått.

Han påpeker at staten har råd til å gjøre mer.

– Staten tjener langt mer på de høye strømprisene, enn den gir i strømkompensasjon til husholdningene - til tross for at høye strømpriser fungerer som en statlig skatt som spiser mest av husholdningsbudsjettene til de som har minst.

SV og Venstre er fornøyd med grep

– Vi er glade for at regjeringa omsider kommer med en forsterka strømstøtte. Mange sliter med strømregninga og utfordringene har blitt større siden det meste har blitt dyrere, sier Lars Haltbrekken som sitter i energi- og miljøkomiteen for SV.

Han mener likevel det må gjøres mer.

– Nå må vi se på strukturelle grep som gjør at vi får strømprisene ned og ikke minst sikre gode støtteordninger for energisparing så fort som mulig.

Venstres Ola Elvestuen er også glad for at regjeringen gjør endringer i strømstøtten.

– En støtte basert på timesprisene er bra og riktig. Da blir regningen mer forståelig for folk, for da samsvarer regningen med pris, forbruk og den strømstøtten folk har krav på.

Men også Venstre mener det må gjøres mer for å få strømforbruket ned gjennom økt satsing på ENØK-tiltak, slik at man kan få penger til å energieffektivisere både boliger og næringsbygg.

– Lavere forbruk gir lavere strømregning, og lavere strømpriser fordi etterspørselen i markedet går ned. Regjeringen må få opp farta, for dette har Venstre og andre mast om i over ett år allerede, sier Elvestuen.