Aasland bekrefter: Strømstøtten kan bli endret

Krefter i LO og innad i regjeringspartiene har over lengre tid argumentert for at strømstøtteordningen til husholdningene bør justeres.

Nå bekrefter flere kilder åpent overfor NRK at dette er noe regjeringen jobber med.

– Når snittprisen er høy, er strømstøtten høy. Men om vi kan gjøre den mer relevant, ser vi på og vurderer nå, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til NRK.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier arbeidet med strømstøtten ble nevnt under et møte med energiministeren og NHO i departementet onsdag morgen.

– Nå bekreftet jo Aasland i dag at man ser på eventuelle tilpasninger, sånn at ordningen kan treffe bedre i den situasjonen vi er i nå, med store variasjoner i strømprisene.

Hun sier det haster å få på plass en ny og forbedret strømstøtte.

– Jeg er veldig glad for at man nå vurderer dette, og så håper jeg at disse løsningene kommer på bordet raskt.

Etter at denne saken ble publisert, ønsker Aasland å presisere følgende overfor NRK:

– Det fremkom ikke noe nytt om strømstøtten i møtet med partene i dag. Vi har hele tiden sagt at vi ser på måter å gjøre støtten mer relevant.

Kan ta seks måneder

I dagens strømstøtteordning får forbrukerne i vintermånedene dekket 90 prosent av regningen når strømprisen i snitt overstiger 70 øre i løpet av en måned. Da er moms holdt utenfor.

Regjeringen vurderer nå endre dette, slik at det gis støtte for hver enkelt time eller hver dag strømprisen går over 70 øre, ifølge NRKs kilder. Også TV 2 og Dagbladet har meldt dette.

Et sentralt punkt i regjeringens arbeid er å få på plass en ordning som er lettere å kommunisere. Det må også være en ordning som står seg over tid.

Men ifølge NRKs kilder har regjeringen også støtt på et praktisk problem: Det vil kunne ta inntil seks måneder å få satt i verk en endret støtteordning.

– Hvis vi skal gjøre endringer, er det forholdsvis mye arbeid som ligger foran hvis vi gjør den type justeringer. Det vil ta noe tid, sier Aasland, og fortsetter:

– Hvor lang tid, kan jeg ikke si nå, fordi vi har vært veldig tydelig på at den strømstøtteordningen vi har, er velfungerende og reduserer folks strømregninger. Men så må vi se den inn i en ny tid.

– Overfor NRK antydes det at det kan ta et halvt år?

– Det tar tid å gjøre om på store systemer. Vi er mange mennesker i Norge, og det må ivaretas at systemene som eventuelt innføres, er gode og treffsikre – og at de gir riktige forhold til den enkelte. Så hvis vi skal gjøre endringer, må vi være sikre på at vi gjør endringer som faktisk virker når vi gjør det.

LO-lederen utålmodig

Peggy Hessen Følsvik sier LO helt siden strømstøtteordningen kom på plass, har sagt at den bør justeres, så langt dette er mulig, for å treffe husholdningene bedre.

– Det ser vi at regjeringen nå jobber med, og det er jeg veldig glad for.

Temaet for møtet mellom LO, NHO og regjeringen onsdag var behovet for på sikt å øke norsk kraftproduksjon.

Men de høye strømprisene er et akutt problem for mange, understreker LO-lederen. Som ser konturene av et krevende lønnsoppgjør litt lenger framme.

– Det er viktig for alle at vi får signaler som gjør lønnsoppgjøret til våren enklere, sier Følsvik.

– Mange sliter med å betale regningene sine, enten det er strømpriser, høye matvarepriser eller høye renter. Så alt som er med å gi gode signaler i så måte, er med å avlaste oss inn i oppgjøret.

På spørsmål om NHO også har forventninger til en endret strømstøtte, svarer NHO-sjef Ole Erik Almlid som følger:

– Det kan være en god ide å gjøre det. Så håper vi regjeringen i tillegg vurderer en strømstøtteordning til bedriftene, slik at de får den støtten de trenger for å bevare arbeidsplasser. Men det aller viktigste på sikt er å sikre økt kraftproduksjon og mer energieffektivisering.

«Må vise handling»

NRK har de siste to ukene snakket med en rekke kilder om det intense arbeidet med strømstøtte som pågår i regjeringen.

Tre sentrale kilder med kjennskap til arbeidet i regjeringen, har på ulike tidspunkter bekreftet overfor NRK at det jobbes med endringer langs flere spor.

Én av kildene sier det jobbes med justeringer fordi regjeringen er nødt til å vise handling.

En annen sier det viktigste med en eventuell endring er å sørge for at folk vil komme bedre ut.

Men kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight mener det er umulig å si om en ordning hvor det gis støtte time for time eller dag for dag, vil bli bedre eller dårligere for folk flest.

– Det kommer helt an på hver enkelts profil og forbruk, sier han.

Slår ulikt ut

En uheldig side ved dagens støtte er at det er mulig å tjene penger på ordningen ved å bruke mye strøm mot slutten av måneden, hvis strømprisen da er lavere enn i starten av måneden.

– Det er ikke rimelig med en ordning hvor man får betalt for å bruke strøm, slik tilfellet var i slutten av desember, sier Lilleholt.

Ved å utbetale strømstøtte time for time vil akkurat dét problemet kunne unngås, men et nytt oppstå, frykter han.

Regjeringen vil nemlig at folk skal tilpasse forbruket sitt etter når strømmen er billigst, for det er slik markedet forteller at nå er det mer enn nok strøm tilgjengelig. Jevn strømstøtte fjerner deler av dagens belønning for å bruke mest strøm når prisene er lave.

– Det vil fjerne spareincentivet, og det er jeg bekymret for, sier Lilleholt, og viser til at det blir mindre attraktivt å spare strøm på de dyreste timene i døgnet.

Vil ha reelt fradrag

Allerede i forrige uke sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum til NRK at regjeringen bør vurdere å endre strømstøtten til husholdningene.

– Det kan godt hende vi må endre innretningen, slik at det ikke blir gjennomsnittet på én måned, men det som faktisk er spotprisen den enkelte dag, slik at du får et reelt fradrag, sier Eggum.

Flere kilder NRK har snakket med, sier en ny løsning bør komme på plass før landsmøtevåren starter for fullt. Frykten er at regjeringspartienes landsmøter vil kunne ende i et strømopprør, med bestillinger som er krevende for regjeringen å innfri.

Allerede 9.–10. februar braker det løs med fylkesårsmøte i Trøndelag Ap. Den tidligere Ap-nestlederen Trond Giske har varslet «strømopprør» på partiets landsmøte til våren.

Mens den andre avgåtte nestlederen, Hadia Tajik, overfor Dagbladet har etterlyst en nasjonal plan for å løse strømkrisa og åpnet for å skrote eksportkablene til Danmark.

Samtidig er regjeringen bundet av noen løp. Energikommisjonen, som skal vurdere kraftpolitikken frem mot 2030 og 2050, legger fram sin rapport 1. februar. Og Aps eget energiutvalg, under ledelse av Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun, skal først legge fram sin rapport 5. februar.

Og på toppen av dette setter Aasland i februar ned et eget utvalg som blant annet skal se på prisdannelsen. Dette arbeidet er et resultat av budsjettavtalen som regjeringspartiene inngikk med SV i høst.