Mer til forsvaret, mindre til samferdsel

Klokken 10 la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fram forslaget til statsbudsjett for 2023.

Regjeringen reduserer oljepengebruken, men utgiftene øker med 10,5 prosent sammenlignet med i år.

Her kan du lese hvordan pengene blir fordelt innenfor de forskjellige feltene:

1. Forsvaret
2. Skatt og formue
3. Kommunene
4. Industri
5. Arbeidsliv
6. Utdanning
7. Bistand
8. Samferdsel
9. Helse
10. Landbruk

Budsjettet har gitt flere reaksjoner, og de kan du lese her:

• SV: Ikke grønt og rettferdig nok
• Kutter oljepengebruken
• – De mest positive anslagene
• Frykter konkurser

Forsvaret

– Det er krig i Europa. Og økt spenning mellom Vesten og Russland. Vi legger derfor fram et budsjett for økt trygghet og nasjonal kontroll, både for dagens trusler og for de som kan komme, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Regjeringen vil øke forsvarsbudsjettet med 6,8 milliarder kroner i forslaget til nytt statsbudsjett. Totalt 75,8 milliarder kroner.

I tillegg vil regjeringen bruke 420 millioner kroner til å videreføre tiltak for økt sivil beredskap.

Regjeringen foreslår også å sette av nærmere en halv milliard kroner for å øke lagrene av ammunisjon.

Skatt og formue

Regjeringen foreslår å øke formuesskatten med 2,4 milliarder kroner totalt. 14 prosent av skattyterne i Norge har skattbar formue. De andre 86 prosentene påvirkes dermed ikke av dette forslaget.

Utbytteskatten foreslås økt fra og med i dag.

– Dette budsjettet er en aftensang for næringslivet. Med dette setter regjeringen en stopper for bedriftenes evne til å møte en hard vinter, sier Stian Sigurdsen, direktør for samfunnspåvirkning i Virke.

Regjeringen vil kutte skattene på inntekter på under 750.000 kroner med nær 4,5 milliarder kroner. For høyere inntekter økes skattene med 3 milliarder.

Hovedorganisasjonene Virke sier at sammen med andre økte skatter for næringslivet gjør dette det svært krevende for bedriftene fremover.

Kommunene

Kommunene skal få 2,6 milliarder kroner mer i frie inntekter for å dekke opp for økte utgifter knyttet til bosetting av flyktninger fra Ukraina.

I forslaget til statsbudsjett for neste år vil regjeringen også bla opp for å dekke prisveksten som også kommunene rammes av, blant annet på strøm.

Kostnadsveksten i kommunene er beregnet til 3,7 prosent neste år – noe som tilsvarer 16,4 milliarder kroner, sier kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til NTB.

Industri

Regjeringen foreslår en endring av de midlertidige skattereglene for oljesektoren.

Forslaget innebærer at friinntektssatsen reduseres fra 17,69 prosent til 12,4 prosent, skriver regjeringen.

Dermed drar staten inn 2 milliarder kroner ekstra, ifølge en pressemelding fra Finansdepartementet.

– Vi har forståelse for at Norge og Europa står i vanskelig tid og at vi alle må bidra. Statens andel av verdiskapingen på sokkelen er allerede med 85–90 prosent gjennom skatt og statlig eierskap, sier Hildegunn T. Blindheim administrerende direktør i Offshore Norge.

Regjeringen foreslår å øke CO₂-kompensasjonsordningen for industrien med 1,9 milliarder kroner til 4,7 milliarder kroner.

Ordningen gir kraftkrevende industri en kompensasjon for økte kraftpriser fra EUs kvotesystem klimagassutslipp. Samtidig innfører de et prisgulv på 200 kroner.

Det vil si at industrien kun får støtte for den delen av kvoteprisen som er over 200 kroner.

I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen inn et kutt på grunnavgiften på anleggsdiesel på hele 80 prosent.

I tillegg foreslår regjeringen å senke veibruksavgiften slik at samlede avgifter på drivstoff blir lavere.

Arbeidsliv

Regjeringen innfører en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønn over 750.000 kroner.

Dette er ventet å hente inn 7,7 milliarder kroner per år.

Regjeringen foreslår å redusere opptjeningsperioden på dagpenger fra tre til ett år. Det betyr en innsparing på 200 millioner kroner neste år.

Regjeringen foreslår også å tilpasse nivået på arbeidsmarkedstiltak, noe som vil kutte utgiftene med rundt 700 millioner kroner.

– Det føyer seg i rekken av massive skatte og avgiftsøkninger akkurat når ikke næringslivet trenger det, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

– Regjeringen oppfører seg som en Høyre-regjering når de foreslår å kutte i dagpengene for arbeidsledige, raser finanspolitisk talsperson Marie Sneve Martinussen i Rødt.

Utdanning

Regjeringen kommer ikke med noe nytt strømstipend til studentene, men foreslår å øke studiestøtten og øke byggetempoet for studentboliger.

Studiestøtten foreslås økt med totalt 85,3 millioner kroner i 2023 for bedre å holde følge med prisveksten.

– I forslaget til statsbudsjett blir det også tydelig at regjeringens valgløfter om å øke kjøpekraften til norske studenter, ikke innfris. Forslaget gir studenter 328 kr mer i måneden, noe som i realiteten gjør at studenter ikke får mer å rutte med i året som kommer, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Maika Marie Godal Dam.

Hun reagerer også på at regjeringen foreslår at utenlandsstudenter må betale studentavgift.

– Forslaget bryter med et helt fundamentalt prinsipp i norsk utdanningspolitikk, at all utdanning skal være gratis. Et prinsipp gjelder for alle, ikke for noen. Vi mener dette er første steg på veien mot å innføre skolepenger i Norge.

Bistand

Regjeringen foreslår å bruke 43,8 milliarder kroner til bistand i 2023. Det er en økning på 2,5 milliarder kroner fra årets budsjett.

Summen utgjør 0,75 prosent av kroner brutto nasjonalinntekt (BNI) og er dermed langt unna målet om at Norge skal gi 1 prosent av BNI i bistand.

Regjeringen skriver at de høye inntektene fra olje og gass har gjort at for å nå målet om 1 prosent måtte man i år økt bistanden med 16,8 milliarder.

– Det er en historisk lav andel av statsbudsjettet som går til bekjempelse av fattigdom. Dette er et tydelig løftebrudd og fallitterklæring fra regjeringen, som både i partiprogram og Hurdalsplattformen har lovet å gi én prosent av BNI til bistand, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

– Norge beriker seg på ekstraordinære olje- og gassinntekter på grunn av krigen i Ukraina. Da er det dypt usolidarisk å kutte i bistanden til verdens fattigste som nettopp lider av krigens høye energi- og matpriser. Støre-regjeringen forlater en solidaritetslinje som over år har hatt bred politisk støtte i Stortinget, dette er brutalt, skriver finanspolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad.

Samferdsel

39,5 milliarder kroner foreslås til veiprosjekter i statsbudsjettet for 2023, ned 376 millioner kroner fra 2022. Flere store veiprosjekter settes på vent.

Blant prosjektene som nå må sette på bremsen, er Oslofjordtunnelen på E134. Også E134 Røldal-Seljestad (Vestland), E6 Megården-Mørsvikbotn (Nordland) og E16 Hylland-Slæen (Vestland) settes på vent.

Vegvesenets investeringer foreslås redusert med 2,6 milliarder kroner, ifølge Statens vegvesen.

Fra august skal prisen på riks- og fylkesveiferger bli halvert sammenlignet med takstnivået i 2021, foreslår regjeringen.

Regjeringen vil blant annet fjerne momsfritaket for elbiler som koster mer enn 500.000 kroner.

– Regjeringen kortslutter elbilsatsingen, sier Stig Skjøstad, administrerende direktør i NAF.

Helse

Det er i dag mange innbyggere som ikke har fastlege og flere pasienter med sammensatte behov behøver tettere oppfølging.

Regjeringen foreslår å styrke fastlegeordningen med 690 millioner kroner fra 1. mai 2023.

Den årlige kostnaden for endringen vil være nærmere en milliard. De har også satt ned et ekspertutvalg som skal foreslå konkrete forbedringer i forkant av statsbudsjettet i 2024.

– Dette er langt ifra nok til å redde ordningen, sier president i Legeforeningen Anne-Karin Rime.

Hun sier det er et steg i riktig retning, men det er avgjørende at midlene brukes målrettet.

I tillegg til å styrke fastlegeordningen, vil 300 millioner kroner gå til rus og psykisk helse. Halvparten går til styrking av nye tiltak til psykisk helse og rus i skolehelsetjenesten og ved helsestasjoner. Den andre halvparten går til spesialisthelsetjenesten ved sykehusene.

Regjeringen vil øker driftskostnadene til sykehus med 2,7 milliarder kroner. Av disse går 2 milliarder kroner til økt aktivitetsvekst og 700 millioner kroner til økt grunnfinansiering.

– I et stramt budsjett er det viktig å fremdeles prioritere sykehusene, skriver helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding.

Regjeringen har satt av 1,9 milliarder kroner til innkjøp av koronavaksiner.

Det foreslås også å kutte 30 millioner av bevilgningene til Helsedirektoratet og Helfo.

Landbruk

Landbruks- og matdepartementet får økt sitt budsjett med 24,7 prosent for å kunne satse på økt matproduksjon og økt selvforsyningsgrad i landbruket.

Regjeringen vil forlenge strømstøtteordningen til jordbruk, veksthus og vanningslag til 1. juli 2023 og ønsker å gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig.

Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til å starte etablering av et beredskapslager for korn høsten 2023.

SV: Ikke grønt og rettferdig nok

SV-leder Audun Lysbakken mener budsjettforslaget ikke er godt nok:

– Det er gledelig at det endelig legges fram et budsjett med mer rettferdig fordeling som mål, men det må omfordeles kraftigere og vi trenger en helt annen prioritering av klima og natur. Regjeringens forslag til budsjett er dessverre ikke rettferdig nok og ikke grønt nok, skriver Lysbakken i en pressemelding.

Han sier også at Norge ikke er i rute til å nå klimamålene.

– Det er veldig skuffende at regjeringen ikke gjør mer for å kutte utslippene, vi frykter at avgiftsendringene faktisk kan øke dem. Det er ingen tvil om at miljø vil stå sentralt i forhandlingene om dette budsjettet.

Kutter oljepengebruken

Regjeringen legger opp til å bruke 2,5 prosent av oljefondet for neste års budsjett. I kroner og øre utgjør det 316,8 milliarder kroner. Det er ned fra 2,6 prosent i år og 3,2 prosent i fjor.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB sier oljepengebruken likevel er høyere ventet.

– Det blir kuttet i oljepengebruken, noe som bidrar til å kjøle ned økonomien. Men det er en relativt beskjeden innstramming vil jeg si, i alle fall i lys av retorikken i forkant, sier Haugland til NRK.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) kommenterte regjeringens kutt av oljepenger på Twitter i morgentimene.

– I årets budsjett er det litt over 25 milliarder til dekning av koronautgifter, regjeringen reduserer oljepengebruken med 18 milliarder. Stramt?, spør Solberg.

– Det som er lagt frem i dag er ikke et stramt budsjett. Regjeringen øker skattene med mer enn dobbelt så mange milliarder som de reduserer oljepengebruken med, sier finanspolitisk talsperson Tina Bru (H).

Frp-leder Sylvi Listhaug kaller statsbudsjettet «Vanlige folks nedtur»:

– Regjeringen legger opp til skatte- og avgiftsøkninger på 46 milliarder. Dette er tidenes skatte- og avgiftsbombe. I løpet av tolv måneder har Ap og Sp-regjeringen lansert skatte og avgiftsøkninger på 55 milliarder kroner. Dette er nesten på linje med kommunistpartiet Rødt sitt alternative budsjett, sier Listhaug.

– De mest positive anslagene

Den reduserte oljepengebruken skal bremse aktiviteten i økonomien. Budsjettimpulsen er beregnet til – 0,6 prosent.

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge er beregnet til 1,7 prosent neste år.

Det er en kraftig nedgang fra i år hvor BNP-veksten er ventet å bli 2,9 prosent.

Selv om det er ventet en kraftig brems for økonomien, tror regjeringen at vi unngår resesjon. I flere land frykter økonomer fall for verdensøkonomien i 2023.

– Finansdepartementet maler et ganske lyst bilde av norsk økonomi, der veksten er god og arbeidsledigheten forblir lav. Hvis de virkelig tror på disse anslagene, så skulle innstrammingen vært større. Sånn sett er det et paradoks, sier Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.

Sjeføkonom i NHO Øystein Dørum tror næringslivet blir relativt misfornøyde med budsjettforslaget som legges fram i formiddag.

– Det næringslivet bør være relativt fornøyd med i dette budsjettet er at oljepengebruken går ned, om enn med mindre enn forventet, sier Dørum til NRK.

Dørum mener regjeringen også har lagt de mest positive anslagene for arbeidsledighet og sysselsetting til grunn.

– Jeg vil nok hevde at dette budsjettet bærer preg av å ha blitt sluttført i en litt annen tid enn den vi står i nå, sier Dørum.

Frykter konkurser

– Med dette budsjettet spenner regjeringen ben på småbedriftene, sier Jørund H. Rytman, administrerende direktør i SMB Norge.

Han frykter økt skatt på eierskap, ekstra arbeidsgiveravgift og det han beskriver som en «tannløs strømstøtteordning» vil føre til en konkursbølge:

– Vi har forståelse for at man rent samfunnsøkonomisk har et behov for å stramme inn den offentlige pengebruken, men det makroøkonomiske grunnlaget for budsjettet reflekterer ikke virkeligheten for småbedriftene som er hardt rammet av de høye strømprisene, sier Rytman.