Vil øke produksjonen av våpen og ammunisjon

«Så lenge krigen pågår, vil Ukraina ha et vesentlig behov for ammunisjon og våpen. Allierte land, inkludert Norge, vil i tillegg ha behov for gjenanskaffelse av donerte våpensystemer, ammunisjon og annet utstyr som er tatt ut av operativ struktur.»

Det skriver regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023.

– Regjeringen vil styrke beredskapen og foreslår betydelige økninger til blant annet ammunisjon. Dette vil også komme norsk forsvarsindustri til gode og en solid norsk forsvarsindustri er viktig for beredskapen vår, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en pressemelding.

Nammo på Raufoss

Trolig vil mye av dette bli produsert hos Nammo på Raufoss. Konsernsjef i Nammo Morten Brandtzæg ba tidligere i år om 650 millioner kroner regjeringen.

– For vår del så mener vi jo at dette ser veldig riktig ut. Industrien leverer til forsvaret jevnt og trutt, med en viss kapasitet. Men nå skal man i tillegg bygge opp lagre for mange land, Pluss at man skal håndtere og erstatte det som bli gitt bort til Ukraina. Det skaper en betydelig etterspørselsøkning, sier Brandtzæg til NRK.

Raufoss-selskapet forbereders seg nå på å øke produksjonen betydelig.

– Vi må ansette flere folk, bygge flere produksjonslinjer og investere mer i råvarer. lagringsplass osv. Vi har allerede tredoblet våre investeringer i år mot et normalt år og har satt betydelig fart for å møte etterspørselen, sier Brandtzæg.

Nammo AS er et internasjonalt konsern innen forsvarsindustrien med hovedkontor på Raufoss. Nammo produserer blant annet ammunisjon, rakettmotorer og håndholdte panservernraketten av typen M72.

Nammo eies 50 prosent av den norske stat og 50 prosent av finske Patria. Det fiske selskapet eies 50,1 prosent av den finske stat og 49,9 prosent av norske Kongsberg Gruppen.

Ubåter, kystvaktfartøy og kampfly

Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett på til sammen 75,8 milliarder kroner. De skriver at det e en økning på 6,8 milliarder kroner, eller 9,8 prosent, sammenliknet med saldert budsjett 2022.

Regjeringens skriver at de i sitt forslag til statsbudsjett legger til rette for investeringer i blant annet nye ubåter, nye maritime patruljefly, nye kystvaktfartøyer, oppgradering av CV-90 kamp- og støttevogner, nye stridsvogner, modernisering av kampnære IKT-systemer, artillerilokaliseringsradar og artilleri til Hæren, personlig bekledning og utstyr, videreføring av Naval Strike Missile (NSM) og en rekke andre materiellanskaffelser.

Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 8 milliarder kroner til anskaffelse av kampfly med utrusning og baseløsning. Budsjettforslaget legger til rette for en styrking av forsvarsevnen og den nasjonale beredskapen.

Vil styrke Heimevernet

Regjeringen skriver at de vil styrke og oppbemanne Heimevernet.

– I forslaget til forsvarsbudsjett sikrer regjeringen flere HV-soldater, mer øving og økt kompetanse, skiver forsvarsdepartementet.

Konkret ønsker man å øke antallet soldater i Heimevernet med 500 – fra 37 000 til 37 500 i områdestrukturen. Ifølge departementer øver 70 prosent av Heimevernstyrken hvert år. Dette ønsker man å øke til 80 prosent hvert år. Ifølge departementet er disse to tiltakene budsjettert til om lag 94 millioner kroner.

I tillegg ønsker man å styrke Heimevernet med 15 millioner kroner til kurs- og kompetansehevende tiltak. Regjeringen foreslår å styrke Heimevernet med totalt 15 årsverk i 2023. Personelløkningen skal i hovedsak prioriteres til å bedre robustheten i Heimevernstaben og ivaretakelse av territorielt ansvar lokalisert på Terningmoen.

Terningmoen, Rena leir og Jørstadmoen

I Innlandet skriver regjeringen av de planlegger å bruke om lag 150 millioner kroner til investeringer i forsvarssektorens eiendomsprosjekter og bygg- og anleggsprosjekter.

Regjeringen planlegger også å bruke om lag 110 millioner kroner til materiellprosjekter. Midlene planlegges brukt til iverksetting av prosjekt knyttet til etablering av felles rekruttskole for Forsvaret på Terningmoen og mindre investeringer til utstyr for soldater i Rena leir.

Regjeringen foreslår å styrke Hæren med totalt 64 årsverk i 2023. En andel av personelløkningen skal prioriteres til Rena.

Regjeringen foreslår å styrke Forsvarets høgskole gjennom å øke utdanningskvoten på Cyberingeniørskolen med fem studieplasser.