Vurderte prisen til en milliard lavere enn staten betalte

I 2022 kjøpte Statskog Meraker Brug for 2,63 milliarder kroner. Før salget var det et av landets største privateide områder, på 1,3 millioner mål.

Prisen staten betalte for eiendommen er høyere enn to av statens egne verdivurderinger.

En kilde med nær kunnskap til budprosessen sier til NRK at staten bød om lag en milliard kroner mer enn det andre interessenter vurderte som riktig pris.

Ifølge Dagens Næringsliv var blant annet Kjell Inge Røkke og Aker nær å lande en avtale som ville priset Meraker Brug til 1,8 milliarder kroner.

– Dette er opplysninger verken jeg eller noen andre kan bekrefte, sier tidligere landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp)

Hun var en av flere som var kalt inn på teppet i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget torsdag for å svare på spørsmål rundt kjøpet.

Vedum mener regjeringens eksterne rådgiver anslo at en privat investor kunne verdsette Meraker Brug opp mot 2,8 milliarder kroner, og at regjeringen har fulgt dette rådet.

– I tråd med vanlig praksis i sånne saker fulgte finansdepartementet rådgivers arbeid, og vurderte at rådgivers vurderinger av markedspris var rimelige, sier han.

Det samme sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) og hans forgjenger Sandra Borch (Sp), som også stiller i høringen.

– Kunne komme på utenlandske hender

– Da Meraker Brug ble lagt ut for salg i 2022 risikerte vi at eiendommen kunne komme på utenlandske hender og at den ville bli mindre tilgjengelig for folk og lokalsamfunn, sier Vedum.

Området utgjør 90 prosent av hele Meråker kommune i Trøndelag, i tillegg til at den strekker seg inn i kommunene Stjørdal, Malvik og Steinkjer.

I fjor høst åpnet komiteen en kontrollsak mot regjeringen for å granske kjøpet.

– Jeg mener det var politisk riktig av staten å kjøpe Meraker Brug.

Det sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Undersøker om handelen var lovlig

Regjeringen brukte oljepenger på kjøpet og finansierte det «under streken» på statsbudsjettet.

Det er i utgangspunktet kun lov for investeringer som er like gode som å ha pengene i oljefondet.

– Siden 1998 har Meraker Brug i snitt hatt rundt 4 millioner kroner i årlig overskudd, og du har en kjøpesum på 2, 65 milliarder. Hvis det fortsetter snakker vi om en avkastning på rundt 0,15 prosent.

Det sier leder av komiteen, Peter Frølich (H).

– Avkastningen fra Meraker Brug må betydelig opp om man skal komme i nærheten av å kunne treffe på vilkårene for å føre «under streken».

Til dette svarer Vedum:

– Hva slags markedsmessig pris har dette hvis, noe jeg selvfølgelig håper ikke skjer, at Høyre kommer i regjering en gang og ville selge det, så skal det være en markedsmessig vurdering, at dere skal kunne få igjen de pengene.

– Så det er ikke bare en rein kontantstrømsvurdering som er verdien på et objekt du kjøper. Det er også hva et marked er villig ti l å betale for det objektet. Og det er den vurdering en ekstern finansiell rådgiver og mitt embetsverk har gjort, og som jeg ikke har overprøvd.

Mener staten har tapt 1 milliard

I 2022 da kjøpet skjedde var oljefondets markedsverdi rundt 12.500 milliarder kroner. I dag har verdien steget til 17.000 milliarder kroner.

Dersom pengene hadde blitt stående i fondet, ville de 2,6 milliardene staten betalte for eiendommen vært 3,5 milliarder nå.

Men en slik avkastning på Meraker Brug må Støre-regjeringen se langt etter, ifølge den erfarne og tidligere landbruksmegleren Ketil Koppang. Han har selv satt takst på Meraker Brug.

For rundt fire år siden mente han eiendommen var verdt 1,3 milliarder, og baserte anslaget på brukets utmark, produktiv skog, stående kubikk, bygningsmasse, mulige kraftinntekter.

– Hvis eiendommen ble solgt i dag, hva ville staten fått for den da?

– Om vi sier 1,6 milliarder kroner, tror jeg det henger på greip. Men det var det som var så genialt med salget, selgeren valgte en lukket budrunde, sier Koppang.

Han viser til at staten måtte legge en sum på bordet uten å vite hva andre budgivere var villige til å by. Han mener vinnerbudet på 2,6 milliarder tyder på at regjeringen ble for ivrig etter å kjøpe eiendommen.

– Det var ikke så vanskelig å taksere den i og for seg, fordi Gjelsten hadde kjøpt Værdalsbruget halvannet år før, og der var det mer produktiv skog, sier Koppang.

Må svare for vurderingene

Komiteen vil også undersøke om informasjonen Stortinget fikk under behandlingen var tilstrekkelig.

I februar ble Trygve Slagsvold Vedum (Sp), landbruksminister Geir Pollestad (Sp) og hans forgjenger Sandra Borch (Sp) kalt inn på teppet i forbindelse med kjøpet.

– De må svare på hvilke vurderinger de har gjort. De har hatt verdivurdering internt og eksternt, som lå betydelig under det som ble sluttsummen, sa Peter Frølich.

– Da er spørsmålet om de har fulgt reglene for føring «under strek». Det mener vel vi at de langt på vei ikke har gjort.

– Mener det var klokt

Da det ble kjent at området var til salgs gikk Senterpartiet ut og sa at det måtte kjøpes opp av staten og deles opp på flere eiere.

– Jeg mener det var klokt av den norske stat å sikre det arealet, sa Vedum, i «Politisk kvarter» tidligere denne uken.

– Det er en veldig stor del av Trøndelag med enorme ressurser, og sånn som regelverket var på det tidspunktet den eiendommen kom til salgs, kunne det like gjerne vært en kineser som kjøpte, som en nordmann, sier han.

I studio møtte han Frp-leder Sylvi Listhaug, som er uenig i at kjøpet av Meraker Brug er en god måte å bruke penger på.

– Her har disse private eierne vunnet jackpot i vikinglotto, sier hun.

– Dette skjer jo samtidig som regjeringen kutter i sykehjemsplasser, man har reist land og strand rundt for å si at det ikke blir så mye ny veibygging i Norge til tross for at behovene er enorme.

Se debatten mellom Vedum og Listhaug i Politisk kvarter her: