Styrker Forsvaret med 6,8 milliarder – det meste brukes i Nord-Norge

Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett på 75,8 milliarder kroner, en økning på 6,8 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett 2022. Dette er en økning på om lag 9,8 prosent.

– Regjeringen planlegger å bruke om lag 1,2 milliarder kroner til forsvarssektorens eiendomsprosjekter og bygg- og anleggsprosjekter i Troms og Finnmark i 2023, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

I tillegg planlegger regjeringen materiellinvesteringer for om lag 3,8 milliarder kroner. Midlene benyttes til investeringer for kavaleribataljonen på Porsangmoen leir, herunder anskaffelser av boliger og forlegninger, samt skyte- og øvingsfelt, sier han.

Artilleribataljonen fortsetter oppbyggingen for å styrke kampluftvern og nye artilleriskyts i 2023. Oppbyggingen av Porsanger bataljon med støtteelementer ved Garnisonen i Porsanger fortsetter der avdelingene inngår som del av Finnmark landforsvar.

Fornøyd Porsanger-ordfører

– Dette er først og fremst viktig for sikkerhet og beredskap i Finnmark. I tillegg er det positivt for samfunnsutviklingen og næringslivet i regionen vår, som jo er et viktig premiss for Norges forsvarsevne, sier ordfører i Porsanger, Aina Borch (Ap).

Hun påpeker at med økt satsing, bidrar myndighetene til tryggere infrastruktur i en kommune som i mange år opplevde en nedbygging av Forsvaret. Nå er trenden snudd.

– Når det blir flere ansatte i forsvaret og i våre lokale bedrifter, tenker jeg det vil gi rom for at flere flytter og bosetter seg i Porsanger.

– Med tiltak som gratis barnehage og kjappere nedskrivning av studielån bør det bli enda mer attraktivt å bo enn å pendle. Dette kan bremse den demografiske skjevheta som har fått feste seg i perioden med nedbygging av forsvaret, understreker Borch.

Styrker hæren i nord

Hæren styrkes med 64 årsverk i 2023. Personelløkningen skal prioriteres til Finnmark landforsvar og Brigade Nord.

Regjeringen øremerker også midler til å bedre kaserner blant annet på Høybuktmoen, Porsanger og Bardufoss. Oppbemanningen i Brigade Nord fordeler seg mellom Troms og Rena.

– Det er helt nødvendig å styrke forsvarsbudsjettet nå. Det er en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, og vi er nødt til å ta vare på vår sikkerhet og beredskap, sier Gram

– En økning på 6,8 milliarder. Hva er det viktigste dere gjør?

– Vi sikrer at forsvaret kan utføre sine oppdrag, operasjoner, være til stede og ha aktivitet her og nå. Derfor gjør vi en dreining fra investeringer til nødvendig drift, og styrker også etterretningen og kapasiteten vi har til overvåkning.

– Dette er også en styrking av forsvaret i Finnmark?

– Det er det absolutt. Forsvaret i Troms og Finnmark er veldig viktig og vi legger betydelig vekt på styrkingen i denne landsdelen.

– Hvor viktig er den internasjonale situasjonen for prioriteringene dere nå har gjort?

– Det er veldig viktig fordi at vi må forholde oss til den situasjonen vi står i. Det å styrke forsvaret er et langsiktig prosjekt, men vi må sikre at vi har operativ evne her og nå. Derfor har vi lagt vekt på nettopp det, understreker Gram.

Oberst Tomas Beck er sjef for Finnmark landforsvar, og kommenterer statsbudsjettet slik:

– Jeg har ikke fått finlest tallene, men generelt sett ser det veldig positivt ut for vår del, sier han.

Bardu-ordfører stiller krav

Ordfører i forsvarskommunen Bardu, Toralf Heimdal (Sp), sier forsvarsbudsjettet er det største han noensinne har sett.

– Det er jo en økning på nærmere 10 prosent, noe som er et kjempeløft. Utfordringen nå er å omsette dette til forsvarsevne, sier han.

Heimdal leder kommunen som huser Forsvarets største militærleir, Setermoen leir. Leiren huser Panserbataljonen, Sanitetsbataljonen, Artilleribataljonen og Etterretningsbataljonen.

Til tross for rekordtall i statsbudsjettet, mener han at penger alene ikke kan få ned responstiden.

– Jeg savner incentivordninger for å få befal og ansatte til å bosette seg i hærens kjerneområde, som er indre Troms.

– Det er avgjørende for å få ned reaksjonstiden, nå som vi er i en utrygt fase med alt som skjer med Russland, sier Heimdal.

Vil styrke hele Luftforsvaret

– Vi har ikke fått satt oss helt inn i statsbudsjettet enda, men er godt fornøyd med at Luftforsvaret styrkes og at blant annet satsingen på luftvern fortsetter som planlagt, sier sjef for Luftforsvaret, generalmajor Rolf Folland til NRK.

Luftforsvaret fortsetter i 2023 utbyggingen av luftvernet.

– Luftvern er viktig for å beskytte våre flybaser og for at Luftforsvaret skal kunne yte kampkraft, sier Folland.

950 millioner kroner skal gå til forsvarssektorens eiendomsprosjekter og bygg- og anleggsprosjekter i Trøndelag i 2023.

Utbedring av hovedrullebanen videreføres.

Forsvarssjefen har denne kommentaren til budsjettet:

– Det er et godt budsjett som følger den opptrappingen som er lagt i langtidsplanen for Forsvaret. Beredskap, personell og kompetanse er viktige satsingsområder, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Mer personell og utstyr til Sjøforsvaret

Regjeringen foreslår å styrke Sjøforsvaret med totalt 37 årsverk i 2023. En andel av personelløkningen skal prioriteres til Ramsund orlogsstasjon.

Regjeringen har også foreslått midler til tilpasning til nye ubåter og vedlikeholdsmudring av hovedkaien i Ramsund.

Det er dessuten foreslått nye investeringer for å styrke Hærens avdelinger i nord. Dette gjelder blant annet kampluftvern, bærbart luftvern, kampvogner, lastevogner, ingeniørmateriell og brolegger-/ingeniørpanservogner.

Skytefelt i Bardufoss

Stortinget har besluttet å igangsette en utvikling av Akkasæter i Blåtind skytefelt, og med dette understøtte utvikling av, og tilrettelegge for, alliert trening og øving.

Dette prosjektet planlegger Forsvarsbygg å ferdigstille i 2023.

På Bardufoss bygges det også lagerhall for å dekke behovet for tilfredsstillende lagring av militært utstyr og materiell for allierte flyavdelinger, og en hall for midlertidig garasjering av allierte fly og helikopter, sier Gram.

Flere til Heimevernet

Heimevernet styrkes med 500 personer, fra 37 000 til 37 500.

– Dette er en forsiktig, men realistisk start på vår plan, og den er i tråd med militærfaglige råd, sier Gram.

I tillegg ønsker regjeringen at en større del av områdestrukturen skal øve hvert år. Totalt er de to tiltakene budsjettert til 94 millioner kroner.

Ledelsen i HV-17 Finnmark er naturlig nok svært fornøyd med statsbudsjettet.

– Økt aktivitet er nødvendig og det ser ut til at budsjettet gir rammer for det. Hvis vi i tillegg får rom for å forsere mindre investeringer i materiell og bygg, så vil det øke operativ evne ytterligere.