Spesialenheten vil ikke straffe politiet i Baneheia-saken

Saken blir nå henlagt for intet straffbart forhold.

– Det er ikke grunnlag for å hevde at noen bevisst har holdt disse opplysningene tilbake eller bevisst bidro til feilopplysning til statsadvokaten, og da senere til gjenopptakelseskommisjonen. Så dette er altså henlagt som intet straffbart forhold, sier Spesialenheten-sjef Terje Nybøe, til NRK.

I starten av juni startet Spesialenheten undersøkelsene. De ba Agder politidistrikt og Agder statsadvokatembeter om å få kommunikasjonen i saken.

Etterforskningen har vært rettet mot tidligere krimsjef Arne Pedersen og Agder politidistrikt som foretak.

De har vært etterforsket for mulig overtredelse av straffelovens paragraf 172 «grovt uaktsom tjenestefeil», som kan straffes med inntil et år i fengsel.

– Uheldige sider

NRK har vært i kontakt med Arne Pedersen. Han ønsker ikke å kommentere avgjørelsen fra Spesialenheten.

I Spesialenhetens påtalevedtak kommer det frem at Arne Pedersen i avhør har reist spørsmål til hva som eventuelt skulle være hans motiv i å underslå informasjon om påstander om at Jan Helge Andersen har forgrepet seg.

«Han mener det ville vært galskap om han skulle holde tilbake slik informasjon», skriver Spesialenheten. De har tatt to telefonavhør av den tidligere kriminalsjefen.

Det har blitt foretatt flere vitne- og mistenktavhør i saken, opplyser Spesialenheten.

– Det var noen uheldige sider ved saksbehandlingsrutinene i Agder politidistrikt som vi har påpekt, men ikke av en slik art at vi kan si at det har vært tjenestefeil og at de har vært grovt uaktsomme i så måte, sier Nybøe.

Politimesteren: – Vi er lettet

– Vi er lettet over at Spesialenheten konkluderer med at det ikke er noe strafferettslig ansvar, verken for enkeltpersoner eller for Agder politidistrikt, sier politimester i Agder Kjerstin Askholt.

Spesialenheten har i etterforskingen gått inn i flere rutiner i Agder-politiet. Politidistriktet får likevel kritikk på en rekke punkter.

– Det tar vi på det største alvor. Det dreier seg om rutiner i forhold til skjermingsverdige saker og ivaretakelse av taushetsplikt og personverk, sier Askholt.

– Samtidig har vi behov for å dele informasjon når én sitter med en straffesak og må få tilgang til andre relevante straffesaker, legger hun til.

I saken der en anmeldelse av Jan Helge Andersen ble henlagt og informasjonen ikke brakt videre, sier politimesteren at det trolig dreier seg om de strenge reglene for personvern og taushetsplikt.

– Her har nok det hensynet sannsynligvis veid tyngre enn behovet for deling. Men her må vi få tid til å gå nærmere inn i saken, sier Askholt.

Hun legger til at det allerede er satt i verk tiltak knyttet til de rutinene politidistriktet får kritikk for.

Vil klage

Advokat Arvid Sjødin reagerer på at Spesialenheten henlegger saken. Viggo Kristiansens forsvarer sier de ønsker å klage på avgjørelsen.

– Så sant det er klagerett, noe jeg tror det er, så vil vi klage på det, sier Sjødin til NRK.

Han er ikke overrasket, fordi han mener allmennhetens inntrykk er at Spesialenheten ikke går grundig nok inn i slike saker.

– Det som er veldig spesielt her er at det er vesentlige opplysninger, som det var argumentasjon mot, som her er holdt tilbake. Da er det veldig vanskelig for meg å kunne konkludere med at dette ikke var bevisst i en så betent sak, sier Sjødin.

Spesialenheten opplyser at de har undersøkt hvordan saken ble «skjermet» i politiets saksbehandlingssystem.

Sjødin mener i motsetning til Spesialenheten at opplysningene kan ha vært skjult med vilje. Advokaten begrunner det med at det var uvanlig få i politiet som fikk vite om saken.

– Det var bare noen få som hadde tilgang på det, sier Sjødin.

Overgrepsanklager

Spesialenheten opplyser at tidligere krimsjef Arne Pedersen gikk av med pensjon i 2016, men at han tre år senere, i 2019 bisto politiet med å utarbeide innstillingen til statsadvokaten.

I innstillingen ble det hevdet at det ikke forelå noen opplysninger om at Jan Helge Andersen tidligere hadde forgrepet seg mot voksne eller barn. I politiets anføring sies det følgende om Jan Helge Andersen:

«Det foreligger ingen opplysninger om at Andersen tidligere har forgrepet seg verken mot voksne eller barn, eller at han har opptrådt truende eller voldelig. Han er heller ikke omtalt av noen som aggressiv, seksuelt utagerende eller som spesielt opptatt av mindreårige barn.»

Tidligere i år ble det kjent at Jan Helge Andersen ble anmeldt for overgrep og etterforsket i 2009.

Saken ble henlagt, men staten betalte voldsoffererstatning til kvinnen som var fornærmet i saken.

Sier saken ble glemt

Dette ble ikke nevnt i innstillingen Pedersen bisto med, og som Agder politidistrikt sendte inn.

– Da var forholdet fra den gangen glemt, det var egentlig ingen som reflekterte over relevansen over det forholdet som ble anmeldt i 2009, sier Nybøe til NRK.

Han forklarer at det gjaldt et seksuallovbrudd som var begått tidlig på 90-tallet, i 1993 eller 1994.

– Når man arbeidet med gjenopptakelsesbegjæringene fra Viggo Kristiansen, så reflekterte man ikke nok over at dette kunne være relevant. Det kan man i ettertid si at man skulle gjort, men vi må vurdere dette med strafferett og strenge beviskrav i dag, sier Nybø.

De nye opplysningene fikk statsadvokaten i Agder til å reagere.

Førstestatsadvokat Erik Erland Holmen sa det var «uheldig» at Agder ikke opplyste om anklagene.

– Det er svært uheldig at statsadvokatene ikke fikk informasjon fra Agder politidistrikt om en henlagt sak mot Jan Helge Andersen som gjaldt sedelighetsforbrytelse i anledning Viggo Kristiansens begjæring om gjenåpning, uttalte førstestatsadvokat Erik Erland Holmen til NRK.

Mener opplysningene kunne fått betydning tidligere

Arvid Sjødin tror opplysningene kunne fått avgjørende betydning tidligere om de ble kjent for gjenopptakelseskommisjonen. Han mener det kunne fått betydning for kommisjonens behandlinger i saken, ti år tilbake i tid.

– Jeg ser ikke bort fra at det kunne hatt en avgjørende betydning på det tidspunktet, sier Sjødin.

Spesialenheten har ikke undersøkt lenger tilbake enn Kristiansens siste begjæring om gjenopptakelse.

– Saksbehandlingen ved de tidligere begjæringer om gjenåpning har ikke vært omfattet av vår etterforsking, sier Nybøe.

Sonet 21 år

Forrige uke ba riksadvokaten om at Viggo Kristiansen bør frifinnes i Baneheia-saken, som han sonet 21 år for.

– Jeg vil på det sterkeste beklage den urett som er begått, sa Jørn Sigur Maurud.

Samtidig som den gjenopptatte saken har vært etterforsket av Oslo politidistrikt, har det kommet frem ukjente opplysninger som har gjort at Spesialenheten for politisaker har etterforsket Agder politidistrikt.

I starten av august meldte Spesialenheten at de undersøker politidistriktet for mulige tjenestefeil.

Bakgrunnen var den tidligere straffesaken mot Jan Helge Andersen som ble etterforsket i 2009.

I februar skrev NRK om denne saken og en annen sak, der det har kommet overgrepsanklager mot Andersen.

Etterforskningen har sett på om det forsettlig eller grovt uaktsomt ble gitt uriktige opplysninger til Agder statsadvokatembeter og Gjenopptakelseskommisjonen

I en av sakene ble det utbetalt 200.000 kroner i voldsoffererstatning til en kvinne. Hendelsen skal ha skjedd på 1990-tallet, da Andersen var under den kriminelle lavalderen.

Verken da NRK omtalte anklagene eller Spesialenhetens etterforskning ble kjent ønsket noen av de tidligere eller nåværende lederne i Agder å uttale seg.

Arne Pedersen ledet etterforskningen av Baneheia-saken. I et intervju med NRK i vår sa den tidligere etterforskningslederen at han fortsatt mener dommen fra 2002 er riktig.

Viggo Kristiansen ble som kjent funnet skyldig, men i forrige uke ba Riksadvokaten lagmannsretten om å frikjenne 43-åringen.