Arne Pedersen intervjues av NRK
– Jeg er ikke noe mindre sikker i dag enn jeg var for 22 år siden.
Baneheia i Kristiansand
Arne Pedersen ledet etterforskningen av barnedrapene i Baneheia.
Arne Pedersen med gamle avisutklipp fra Baneheia-saken.
For første gang siden dommen i 2002, stiller han nå til intervju.
Arne Pedersen blar i dokumenter
I et 35 siders brev til de nye etterforskerne, skriver han at Viggo Kristiansen må tiltales på nytt.
Viggo Kristiansen og faren vinket da de forlot Ila fengsel tirsdag kveld.
Den tidligere etterforskningslederen mener fortsatt at Viggo Kristiansen er skyldig.
Pensjonert kriminalsjef Arne Pedersen

– Det er mer enn nok bevis til ny tiltale

Nå snakker kriminalsjefen om Baneheia: Vil ha ny rettssak mot Viggo Kristiansen

Viggo Kristiansen har alltid hevdet at han ikke var med på dobbeltdrapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10), fredag 19. mai i år 2000.

Jentene var i det populære turområdet Baneheia ved Kristiansand sentrum for å ta et raskt kveldsbad.

Bestekameratene Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt til henholdsvis 21 års forvaring og 19 års fengsel for voldtekt og drap. Kristiansen ble dømt som initiativtaker, pådriver og hovedmann.

Etter gjentatte begjæringer siden 2008 fikk Viggo Kristiansen gjenåpnet saken sin i februar 2021.

Mannen som ledet den etterforskningen, Arne Pedersen, er bekymret for at den nye etterforskningen mot drapsdømte Viggo Kristiansen ender med en frifinnelse.

Nå har han sendt et 35 sider langt dokument med en gjennomgang av sakens bevis, i håp om å overbevise Oslo statsadvokatembeter til å ta ut ny tiltale mot Kristiansen.

Pedersen er fortsatt helt sikker på at Baneheia-dommen er riktig.

– Det har jeg aldri vært i tvil om, og jeg er ikke noe mindre sikker i dag enn jeg var for 22 år siden.

For første gang siden saken var ferdig behandlet, lar Pedersen seg nå også intervjue om saken.

NRK har spurt Pedersen om en rekke temaer:

SE VIDEO: På spørsmål om hvilke reaksjoner han regner med å få, nå som han går ut etter så mange år, svarer Pedersen at han tror det er nødvendig.

– Jeg har gått og ergret meg ganske lenge, sier han

– Et uriktig bilde

Siden 2008 har sakens sentrale bevis blitt gjennomgått på nytt både av Gjenopptakelseskommisjonen, advokater, politiet, eksperter, i mediene og i bokutgivelser.

I fjor ble det blant annet kjent at det er gjort nye DNA-funn fra Jan Helge Andersen på kroppen til den eldste jenta. Kristiansens forsvarere mener det «torpederer» Andersens forklaring om rollefordelingen under overgrepene.

I tillegg har mobilbeviset – av Kristiansens forsvarere omtalt som et «utelukkelsesbevis» – fått fornyet oppmerksomhet.

I den forbindelse har flere også vært svært kritiske til etterforskningen Agder-politiet hadde ansvar for etter dobbeltdrapene.

Pedersen avfeier de nye momentene, og kaller det «spekulasjoner» og «et vrengebilde av de sentrale bevisene i saken».

I tillegg har han lenge irritert seg over at det han kaller «feiloppfatninger» har fått stå uimotsagt, fordi påtalemyndigheten ikke har benyttet seg av muligheten til å kommentere det som har kommet frem.

Dette er grunnen til at han nå har forsøkt å påvirke påtalemyndigheten i et omfattende brev.

– Jeg er bekymret for at det ikke er tilstrekkelig vilje til å kjøre saken på nytt i rettsapparatet, sier Pedersen til NRK.

– Vilje er ikke nok

Oslo statsadvokatembeter opplyser at de er godt kjent med Pedersens oppfatning av Kristiansens skyld.

De legger til at hans redegjørelse og bevisvurdering har blitt gjennomgått for å se om det er egnet til å belyse saken ytterligere.

Statsadvokaten i Oslo er nå i innspurten av arbeidet med å se på Kristiansens sak på nytt.

Statsadvokatene har ikke ønsket å kommentere medieoppslag under etterforskningen, fordi de mener det fort kan bidra til ytterligere spekulasjoner.

De understreker at fremstillingen av saken i mediene ikke er avgjørende for deres vurdering av om det er grunnlag for ny straffesak.

Men til NRK skriver statsadvokatene Johan Øverberg og Andreas Schei at det er «åpenbart at Pedersen har vilje og ønske om å reise ny straffesak mot Viggo Kristiansen».

Det er han i sin fulle rett til å ha en mening om, og det heller ikke unaturlig i lys av hans tidligere rolle i saken.

Men for å ta ut tiltale må påtalemyndigheten være trygg på at den i retten kan bevise skyld ut over enhver rimelig tvil. Og da er det bevissituasjonen nå, per 2022, som er avgjørende, skriver Schei og Øverberg.

Viggo Kristiansens advokat, Arvid Sjødin påpeker det samme:

Selv om Arne Pedersen ikke tror på Viggo Kristiansen, så beviser ikke det at Kristiansen er drapsmann. Til det må man ha bevis. Tro og følelser hører ikke til i en rettsprosess og etterforskning.

Den tidligere etterforskningslederen sier til NRK at han frykter for at det er etablert en holdning om at politiet må finne nye bevis mot Kristiansen for å ta ut ny tiltale.

Det avviser statsadvokatene.

Selv om Gjenopptakelseskommisjonen mente bevisene mot Viggo Kristiansen var svekket, betyr det ikke i seg selv at man er avhengig av såkalte nye bevis for at Kristiansen skal tiltales.

Det avgjørende vil alltid være om påtalemyndigheten ut fra en samlet vurdering av sakens beviser finner at det ikke er noen rimelig tvil om skyld, skriver Øverberg og Schei.

Statsadvokat Andreas Schei, aktor i Galina-saken

Statsadvokat Andreas Schei fikk i 2021 ansvaret for den nye etterforskningen av Baneheia-saken sammen med Johan Øverberg.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Mer enn nok til ny tiltale

I februar 2021 kom Gjenopptakelseskommisjonen til at det var så stor usikkerhet rundt bevisene mot Kristiansen at det muligens ikke ville holdt til en dom i dag.

Vedtaket ble gjort med et knapt flertall på tre mot to medlemmer i kommisjonen. Pedersen mener beslutning ble gjort på sviktende grunnlag.

– Politiet og påtalemyndigheten har hele veien stått hardt på at dommen er riktig. Å kaste kortene fordi saken ble gjenåpnet med knappest mulig flertall, blir helt feil.

I fjor sommer ble Kristiansen løslatt etter å ha sonet 21 år i fengsel. Statsadvokaten mente blant annet at risikovurderingen ikke tilsa at Kristiansen lenger kunne holdes fengslet.

Pedersen ble pensjonist i 2016 etter 21 år som kriminalsjef i Agder politidistrikt. Han er utdannet jurist, har vært dommer og politijurist og har jobbet med rundt 70 drapssaker. Han mener det er mer enn nok bevis til at saken må for retten på ny.

– Det er få av de sakene som har så mye bevis som Baneheia-saken, sier Pedersen.

Han mener det er mer enn nok bevis til å dømme på nytt, og at man ikke trenger å være jurist eller etterforsker for å forstå sammenhengene mellom bevis og løgner.

Viggo Kristiansens støttespillere reagerer på at han nå blander seg inn i saken.

– En av dem man minst av alle bør høre på om den problemstillingen, er Arne Pedersen. At han ikke ser hvilken rolleblanding han begir seg inn på, er skammelig, sier advokat Sjødin.

Han mener Pedersen bør etterforskes for utilbørlig forsøk på å påvirke aktører i en rettsprosess:

– Han søker i egenskap av tidligere posisjon å påvirke de som i praksis skal vurdere hans gjerning til å falle ned på en beslutning som er til gunst for seg selv. Det er ikke lov og må etterforskes.

Barnedrapene i Baneheia,- de antatte gjerningsmennene er arrestert. Kriminalsjef i Kristiansand politidistrikt Arne Pedersen bekrefter at to personer er pågrepet.

Arne Pedersen under en av mange pressekonferanser om barnedrapene sommeren 2000.

Foto: Heiko Junge

Løgner og klokkeslett

Jan Helge Andersen forklarte i avhør at han og Kristiansen var sammen om drapene i Baneheia, noe Kristiansen altså har nektet for siden dag en.

Den tidligere kriminalsjefen er overbevist om at Andersen ikke utførte drapene alene.

For å begrunne sitt ståsted er Pedersen opptatt av å komme tilbake til sakens kjerne: Bevisene som førte til pågripelse og dom.

Det første er politiets rundspørring tre dager etter drapene. De banket på dører i nabolaget Eg, der Kristiansen og Andersen bodde.

Dette er drøyt 800 meter i luftlinje fra åstedet der de to venninnene ble voldtatt og drept.

Kristiansen svarer da at han ikke har vært i Baneheia den fredagen. Han sier han var hjemme og at kameraten Jan Helge Andersen kom på besøk klokken 19.30.

Politiavhør med sentrale klokkeslett

Denne oversikten viser hvordan Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen i avhør gradvis endret på klokkeslett, og etter hvert innrømmet å ha vært i Baneheia en liten time før jentene forsvant. Manglende alibi, utelatte observasjoner og klokkeslett som ikke stemte var med på øke politiets mistanke mot bestekameratene.

Pedersen mener det er et paradoks at Kristiansen på dette tidspunktet faktisk gir bestekameraten alibi på et kritisk tidspunkt for ugjerningen:

– Han lyver ikke bare for seg selv. Han lyver for begge to. Det er et veldig viktig poeng.

– Han har jo ikke noe med dette å gjøre. Hvorfor i all verden skal han sitte og lyve på kameraten sin også? På hans vegne!

Videre viser han til at Kristiansen i avhør også holdt tilbake opplysninger om at han var i Baneheia drapskvelden:

– Fra første møte med politiet sier han i rundspørringen at han ikke var i Baneheia. Det er løgn. Det er begynnelsen på alibiet deres. Samtidig sier han at Jan Helge Andersen kom og besøkte ham klokka halv åtte. Det er løgn.

SE VIDEO: I klippet under forklarer den tidligere etterforskningslederen det han mener er løgnene til Viggo Kristiansen.

Tror ikke på dårlig hukommelse

Det er først to måneder senere, i et avhør 14. juli, at Kristiansen erkjenner å ha vært i Baneheia.

Dette skjedde etter at han snakket med et vitne som hadde plassert ham der sammen med bestekamerat Andersen.

Kristiansen foretar det Pedersen kaller en «snuoperasjon», der han erkjenner å ha vært i Baneheia, men mener det må ha vært torsdagen.

Viggo Kristiansen har forklart endringene med at han husket feil og hadde glemt det.

Flertallet i Gjenopptakelseskommisjonen mener det kan være riktig. Mindretallet fant det helt usannsynlig.

Pedersen avfeier enhver tanke om sviktende hukommelse og viser til at begge husker godt alle ufarlige ting.

Kristiansens advokat ser helt motsatt på dette, og sier:

– Viggo Kristiansen har forklart seg likt og riktig fra første stund. Hans forklaring sammenfaller også med tekniske bevis i saken. Dette i motsetning til Jan Helge Andersen som har forklart seg beviselig feil og hvor etterforskning foretatt i senere tid ytterligere viser at han ikke har forklart seg korrekt.

I brevet til etterforskerne skriver Pedersen at «løgnen er så gjennomskuelig at den bare kan komme fra en gjerningsperson som forsøker å fri seg fra ugjerningene».

Han mener kommisjonen må ha oversett betydningen av disse endringene, og skriver til statsadvokaten at løgnene i de første forklaringene er sentrale:

«De går som en rød tråd gjennom saken og alle de alibirelaterte forklaringene de serverer til politiet fungerer som logiske bindeledd til de øvrige bevisene i saken som viser at de var sammen om ugjerningene.»

Kristiansen fastholder i en rekke avhør at Andersen kom til ham klokken 19.30. Dette sier han også etter at de ble pågrepet og Andersen tilsto.

«Det må nok en gang understrekes at dette er umulig for da ble jo ugjerningene i Baneheia begått», skriver Pedersen.

Bom Svarttjønn

Bommen ved Svarttjønn ved parkeringsplassen der Kristiansen og Andersen pratet med en bekjent, som senere bidro til at de måtte innrømme å ha vært i og ved Baneheia drapskvelden.

Foto: Scanpix

DNA og spor av to menn

DNA har vært sakens store tema i alle år. Spor av to menn var et viktig grunnlag for dommen.

Det ble påvist av eksperter på mannlig Y-kromosom ved Universitetet i Santiago de Compostela.

Ekspertene har hele veien stått ved sitt funn. NRK er kjent med at politiet har vært i kontakt med spanjolene på nytt i den pågående etterforskningen.

Like fullt er det sådd større tvil om hvor tydelig og godt det beviset er.

Flertallet i Gjenopptakelseskommisjonen kom til at DNA-bevisene er svekket, vesentlig endret og at det er usikkert om det er biologiske spor fra flere gjerningsmenn.

Arne Pedersen er uenig. Blant annet fordi DNA-funnene alene ikke var avgjørende for dommen, siden de ikke kunne identifisere på personnivå.

«Flertallet har åpenbart heller ikke latt seg påvirke av at ingen ble domfelt på bakgrunn av DNA-bevisene som ble funnet på de to jentene», skriver Pedersen om kommisjonen i brevet til Oslo statsadvokatembeter.

Kommisjonens mindretall kom til det samme som Pedersen, nemlig at nye analyser og rapporter i hovedtrekk er gjentagelse av en kjent uenighet om DNA-beviset.

I 2010 ble foretatt en ny analyse, der det igjen ble funnet en blandingsprofil med spor av to menn.

Den rettsmedisinske kommisjon bemerket at det var «en svak vekt for at noe DNA kommer fra Viggo Kristiansen mot at denne tilblandingen kommer fra en tilfeldig person».

– Poenget mitt er at de spanske analysene viser at det er to givere. Det er tilstrekkelig. Du trenger ikke å ha noe som peker på Viggo Kristiansen.

Men i en eventuell ny rettssak, hvilken bevisverdi har det når det ikke er fullt DNA-treff på Viggo Kristiansen?

Man hadde jo ikke det i de rundene som har vært heller. Domstolen la til grunn at det var snakk om to gjerningsmenn.

Pedersen understreker at resultatene som viste spor av to menn, hverken har gått ut på dato eller er borte fordi det senere er funnet mer på den ene personen.

Gjenopptakelseskommisjonen ønsker ikke å kommentere kritikken, og viser til sitt vedtak om at de fant at vilkårene for gjenåpning var til stede.

SE VIDEO: Pedersen sier at DNA-undersøkelsene fra åstedet peker på to gjerningsmenn. I klippet under avviser han at DNA-beviset mot Viggo Kristiansen er svekket:

Kan Jan Helge Andersen ha vært alene?

DNA har avslørt Jan Helge Andersen som mer delaktig i overgrep enn han selv har innrømmet. Det har skjedd tre ganger:

  • Etter pågripelsen høsten 2000 nektet han for å ha begått overgrep helt til politiet la fram DNA-bevis. Han innrømmet da å ha lagt seg ned på den ene jenta etter ordre fra Kristiansen, men uten å ha samleie.
  • I 2010 ble DNA-beviset mot ham styrket. Nå ble det slått fast at det var DNA-materiale fra hans sæd.
  • Under ny etterforskning høsten 2021 ble det påvist DNA fra Andersen en rekke steder på kroppen til jenta han sa han ikke forgrep seg på. Dermed var det funnet DNA fra Andersen på begge jentene.

– Jeg tror han har vært mer aktiv under overgrepene og at han har vært en mer frivillig deltager enn det han har forklart tidligere, sier Arne Pedersen.

Dette har vært en tvil som har fulgt saken, også i retten.

I dommene fra 2001 og 2002, heter det at Andersen sin forklaring i hovedsak var korrekt, «dog slik at han ikke er like troverdig når det gjelder eget overgrep (…).»

Tror du Jan Helge Andersen kan ha lurt deg?

Ja, du kan jo si at kanskje han har klart å lure oss med at han kanskje var mer klar over hva som skulle skje, den fredagen, med tanke på at vi synes vi sitter på mer informasjon som tilsier at dette ikke var noen impulshandling, og at han må ha vært klar over hva som var i ferd med å skje.

Heller ikke i de siste DNA-undersøkelsene, er det noe som kan knyttes direkte til Viggo Kristiansen. Hans advokater har argumentert med at det viser at han ikke var på åstedet.

Støttespillerne mener det styrker teorien om at Andersen var alene både om voldtekter og drap.

– Veldig lite av det Arne Pedersen etterforsket seg frem til om Andersen, viser seg å stemme, sier advokat Sjødin og viser til de siste avsløringene:

– Nå er det DNA forenelig med overgrep på begge de drepte jentene. Jan Helges forklaring er dermed fullstendig torpedert og helt uten troverdighet. Alt politiet nedtegnet i 2000 må ses på i lys av at vi nå vet at han lyver.

Den tidligere kriminalsjefen er enig i at nye funn styrker og gjør saken mot Andersen mer alvorlig, men han avviser at det svekker saken mot Kristiansen.

Han tror uansett ikke at Andersen kan ha vært alene om ugjerningene:

– Det er helt umulig.

– At Arne Pedersen mener det, beviser heller ikke at Viggo Kristiansen har noe med drapene å gjøre, sier advokat Sjødin.

For Pedersen handler dette om totalen av tidsbruk, omfanget av overgrep, måten spor ble skjult på, at ingen sikkert kan påvise mobildekning på åstedet, og hvordan Kristiansen og Andersen var som personer.

Han mener at en person alene ikke ville klare å holde jentene i sjakk under overgrepene, og heller ikke rekke alt på en times tid.

De døde jentene var så godt skjult at verken politiet eller deres hunder oppdaget dem, selv om de passerte like ved. Åstedet ble avdekket etter funn av badetøy og capser noen meter unna.

– Dette er jo teorier, det beviser jo ingenting?

– Nei, men er det ikke bare en teori at du kan ha klart dette her på en halvtime? Jeg vil påstå det at bare oppryddingen, tildekkingen av jentene må ha tatt i alle fall et kvarter – 20 minutter, sier Pedersen.

Jan Helge Andersens advokat, Svein Holden, ønsker ikke å kommentere teorien om at Andersen kan ha vært alene, eller saken for øvrig.

SE VIDEO: Pedersen mener to personer må ha vært på åstedet da drapene skjedde:

Personlighet og rollefordeling

Tanken om at Andersen kan ha vært alene, kan ifølge Pedersen ikke tenkes uten å se på hvordan de to kameratene var som personer.

– Kristiansen var den utagerende og kunne opptre ganske skremmende og uforskammet, mens Andersen gjerne gikk noen skritt bak og ikke sa noe.

Han mener at hovedmannen bak drapene hadde egenskaper man ikke finner hos Andersen.

I en gjennomgang av gamle vitneavhør har Pedersen telt minst 27 personer som sier at Kristiansen var sjefen i vennskapet.

Viggo Kristiansen selv, Andersen og familiemedlemmer er blant dem som har bekreftet dette.

Kristiansen har i avhør gitt uttrykk for at han syntes det var lett å lure barn.

Pedersen kobler dette med Andersens forklaring om at Kristiansen lurte de to jentene i Baneheia med for å se etter kattunger.

Væremåte og personlighet er ifølge Pedersen også relevant med tanke på åstedet. Da det ble undersøkt av kriminalteknikere, mente de at det hadde et «militært preg».

– Det var altså så ryddet opp og gjort en innsats for å fjerne alle spor og dekket til jentene som vi aldri hadde vært borti før. Det indikerte også at det ikke er en person som har tid og anledning til å gjøre noe sånn alene.

– Men det er også mønsteret til personligheten til begge, som kommer frem på åstedet. For, Jan Helge Andersen, han er – for å si det rett ut – verdens største rotekopp.

Dette la politiet merke til da de ransaket gutterommene deres. Hos Kristiansen var det orden. Hos Andersen var det ikke til å komme fram.

To gutterom

Gutterommene til Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen. Politiet mener et ryddig rom og et rotete rom sier noe om personen som bor der, og at det er en parallell til hvor godt åstedet i Baneheia var ryddet.

Jan Helge Andersen sitt gutterom

Rommet til Jan Helge Andersen.

02 beslag hjemme Viggo Kristiansen farger

Rommet til Viggo Kristiansen.

Nye anklager mot Andersen

For politi- og påtalemyndighet har det vært et viktig moment at Viggo Kristiansen var moduskandidat på grunn av flere voldtekter mot en jente i nabolaget.

Han innrømmet fem overgrep mot henne. Jenta sa selv at det kunne ha skjedd over ti ganger.

Han var også tiltalt for overgrep mot en liten gutt, men slapp straff fordi han kan ha vært under 15 år da det skjedde.

Under den nye etterforskningen kom det nylig fram at politiet også undersøker to overgrepsanklager mot Jan Helge Andersen.

Under opprullingen av saken ble Kristiansen sett på som modukskandidat på grunn av overgrepene han hadde begått og hans mange sexfikserte handlinger, som kikking.

Det ble aldri avdekket slikt når det gjaldt Andersen før dette med overgrep nå ble kjent.

– Ja. Det er jo også noe som blåses opp og ut av sin sammenheng, for å kunne sverte Jan Helge Andersen på bekostning av Viggo Kristiansen, etter min mening.

Pedersen sier at politiet var kjent med den ene saken i 2009, da Andersen ble anmeldt for seksuelt overgrep mot en mindreårig jente:

Han sier at saken bevismessig sto veldig svakt.

– Det var hans forklaring mot fornærmedes. Det var ikke noen andre støtteerklæringer å innhente.

– Men da du hørte om denne anklagen, tenkte du «skitt, vi har bomma»?

– Nei. Det tenkte jeg overhodet ikke.

Dette gjelder overgrep mot to mindreårige før barnedrapene skjedde, og saken ble meldt til politiet syv år etter dommen i Baneheia-saken.

Pedersen ser ikke noen grunn til at denne saken burde vært nevnt i de mange skrivene fra påtalemyndighet i forbindelse med Kristiansens kamp for å få gjenåpnet saken.

Han mener forskjellen i alvorsgraden er stor fra Kristiansens innrømmelser av flere overgrep til ikke beviste overgrep fra Andersen.

– Hvis det var sånn at det var bevis som tilsa at dette måtte han ha gjort, da kan man gi det et poeng. Men vi kunne jo ikke legge til grunn at dette hadde skjedd.

– Men hva slags etterforskning ble gjort da?

– Det ble foretatt avhør av Jan Helge Andersen og jenta. Moren til jenta ble også kontaktet av politiet, for å høre om hun satt på informasjon. Noen andre var det vel egentlig ikke som kjente til det som jenta hadde sagt, sier Pedersen.

Han stiller seg undrende til at det skal være ytterligere en sak mot Andersen. Den er så langt han vet ikke registrert i politiet.

Åsted Baneheia 2000

Likene av de to jentene var godt skjult under rundt 25 greiner innunder en furubusk. Arne Pedersen mener tildekkingen ville tatt altfor lang tid for en gjerningsperson.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Betydningen av mobilbeviset

I dommen står det at ugjerningene i Baneheia skjedde mellom klokken 19 og 20.

Advokatene til Kristiansen har derfor lagt stor vekt på loggene som viser mobiltrafikken til Viggo Kristiansen i denne timen.

Han mottok en tekstmelding klokken 18.55 og sendte en 18.57.

Han mottok en melding 19.24, som det er ikke er mulig å slå fast om han leste. 19.37 sendte han en melding.

Kartet viser gråsonen for mobildekning, samt kameratenes bevegelser slik Andersen forklarte og slik de ble dømt.

Bestekameratene bodde et steinkast fra hverandre i bydelen Eg.
Andersen og Kristiansen møttes i Baneheia en times tid før jentene forsvant 19. mai 2000.
Andersen har forklart at de så jentene fra en kolle 50 meter vest for badebrygga.
Andersen sier at de spurte jentene om de ville hjelpe dem å finne kattunger.
Ugjerningene ble begått her, og likene ble skjult i en dump bak en kolle.
Andersen og Kristiansen skal ha skilt lag her og gått hver sin vei hjem til bua.
De gule strekene viser dekningsområdet til basestasjonen på Eg. Det var ikke dekning på åstedet da målingen ble gjort.
Det var svak dekning 150 meter fra, og god dekning 400 meter fra åstedet.

Målinger Telenor la fram i byretten viste at basestasjonen på Eg, som Kristiansens telefon var knyttet opp til, ikke dekket åstedet da de målte.

Før behandlingen i lagmannsretten ble det laget en ny rapport av eksperter fra Teleplan. Konklusjonen var at det ikke var mobildekning på åstedet via basestasjonen på Eg da målingene ble utført.

De kunne ikke si sikkert om det var dekning drapskvelden eller ikke. Endring av programvare og atmosfæriske forhold kunne ha påvirket styrken og dekningsgraden til basestasjonen før målingene ble gjort.

Kristiansens advokater har definert mobilbruken til å være et utelukkelsesbevis, fordi et åpent vindu på 40 minutter er for lite tid til å være med på ugjerningene.

– Den som brukte Viggo Kristiansens mobil kan ikke ha vært på åstedet. Ingen tviler på at det var Viggo som brukte mobilen mens Jan Helge Andersen utførte drapene. Når man ikke kan ha vært på åstedet, så er det utelukket at man kan ha begått drap der, sier Sjødin.

I dokumentet til Oslo statsadvokatembeter er Pedersen svært kritisk til at et flertall i Gjenopptakelseskommisjonen har lagt vekt på mobilbeviset.

«Flertallet har enten ikke fått med seg eller sett bort ifra at lagmannsretten, etter en omfattende behandling av de presenterte mobilbevisene, konkluderte med at det ikke kunne fastslås om det var mobildekning eller ikke på åstedet», skriver Pedersen.

SE VIDEO: Pedersen avviser at det såkalte mobilbeviset er et utelukkelsesbevis. Under forklarer han hvorfor:

Mener Pedersen bommer – tror Kristiansen spilte fotball

Arne Pedersen har i alle år hatt en sterk mistanke til at overgrepene kan ha vært planlagt. Ikke nødvendigvis at ofrene skulle drepes, men at det skulle gjennomføres overgrep når muligheten bød seg.

Han begrunner dette blant annet med at Jan Helge Andersen ble sett ved badevannet i Baneheia kvelden før drapene. Der var også den eldste av de drepte jentene, Lena Sløgedal Paulsen, sammen med en annen venninne for å bade.

Flere vitner reagerte på oppførselen til Andersen. Han ble beskrevet som frustrert og ute av seg.

Pedersen tror Kristiansen også kan ha vært der torsdag. Han ser det i sammenheng med at Andersen og Kristiansen hang sammen daglig, at de ofte var i Baneheia, samt at Kristiansen i avhør har stokket om på når han var i Baneheia.

At Jan Helge Andersen har forklart at Kristiansen ikke var der dagen før drapene, mener Pedersen skyldes at Andersen var redd for å bli tatt for planlegging.

Dagen før drapene er også undersøkt i den pågående etterforskningen. I avhør er Kristiansen forelagt logg for bruk av mobiltelefon og hvem han snakket med den dagen.

Han sier at det kan ha vært samtaler i forbindelse med bedriftsfotball, men at han ikke kan huske om han spilte fotballkamp eller ikke.

Kristiansen var fast reserve på laget til et bilverksted. Han sier han ikke husker om han var sammen med Andersen den kvelden, men tror ikke det.

Politiet har gjort nye undersøkelser rundt dette, og avdekket at Kristiansen kan ha spilt fotballkamp torsdag kveld.

Politiet har innhentet dommerkort fra fotballkampen, der Viggo Kristiansen er oppført som spiller torsdag kveld.

Politiet har innhentet dommerkort fra fotballkampen, der Viggo Kristiansen er oppført som spiller torsdag kveld. Bedriftskampen ble spilt i Høvåg, om lag 25 minutters kjøring fra Eg i Kristiansand.

Foto: Dommerkort / Politiet

Kampen mellom Agder Motor og TV Sør hadde kampstart klokken 19.20.

Det er ingen aktivitet på hans telefon mellom klokken 18.13 og 20.59 den kvelden.

Pedersens spørsmål og synspunkter bærer til dels preg av at han ikke har hatt fullt innsyn i dette, skriver statsadvokatene til NRK.

Det er ingen vitneobservasjoner som plasserer Kristiansen i Baneheia på torsdagen, og politiet har ikke funnet andre bevis for dette.

Når vi legger til at Kristiansen tidligere på dagen var på arbeid, og at han etter dette og frem mot kampen hadde hyppig telefonkontakt med andre, hovedsakelig folk han i avhør har forklart at han pleide å spille fotball med, tyder det på at han ikke har vært i Baneheia med Andersen om ettermiddagen/kvelden den 18. mai.

Arne Pedersen slår seg ikke til ro med det.

At han har vært i Baneheia er jeg sikker på. Noe annet er naivt. Han kan ha vært der både før og etter en fotballkamp. Andersen kan også ha fått beskjed om å være der, følge med og vente. Det er det andre eksempler på at han er beordret til, sier Pedersen.

Han viser til at det er en rekke forskjellige klokkeslett å forholde seg til også torsdagen.

Nå sies det at Kristiansen kan ha kommet hjem fra jobb klokken 15. Han sa selv i tidlige avhør at han kom hjem klokken 11 den dagen. Andersen har sagt at Kristiansen jobbet overtid den dagen og ikke var hjemme før klokken 21.

Etter det NRK får opplyst, pleide disse fotballkampene å vare i 2 x 30 minutter.

Både statsadvokatene og Pedersen mener det ikke er avgjørende for saken hva Kristiansen gjorde den 18. mai.

Nye avhør

Både Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen har vært i flere nye avhør hos politiet i Oslo i den pågående etterforskningen.

I avhørene har det kommet nye opplysninger om vennskapet deres, mobilbruken på drapskvelden og spørsmål om DNA-funn.

Pedersen skriver til statsadvokaten i Oslo at han har merket seg det han mener er tre «helt sentrale endringer» i Kristiansens forklaringer:

  • Han har distansert seg fra nesten all kontakt med Jan Helge Andersen i ca. ett og et halvt år før hendelsene i Baneheia.
  • Han skal ha hevdet at han hadde fått seg nye venner, men kan ikke navngi hvem dette er
  • Han skal ha nektet for observasjonene i Baneheia fredagskvelden og hevdet at dette er iscenesatt av tidligere etterforskningsledelse.

I skrivet hevder Pedersen at de nye avhørene av Viggo Kristiansen kun har «oppnådd å gi nytt påfyll til bevisrekken som felte han som gjerningsperson».

Han mener at en så alvorlig sak ikke bør avgjøres ved en henleggelse, men i domstolen. Dette både av hensyn til de etterlatte og folks tillit til rettssystemet.

Aller helst ville han sett at det ble tatt ut tiltale raskt etter gjenåpningen, og at det ble gjort en begrenset etterforskning.

Det er nå ett år og to måneder siden saken ble gjenåpnet.

Statsadvokatene Johan Øverberg og Andreas Schei, som leder arbeidet kommenterer dette slik:

Vårt arbeid har innbefattet en rekke nye etterforskningsskritt, herunder omfattende nye undersøkelser av DNA-materiale, både i Norge og i utlandet. Nye funn er da også gjort.

Etterforskningen er i sluttfasen, men arbeidet, særlig med DNA, har tatt tid, og enkelte undersøkelser er ennå ikke sluttført.

Til tross for tidsaspektet har vi funnet at det har vært nødvendig av hensyn til en best mulig opplysning av saken.

Etterforskningen skal avsluttes så fort svarene på de siste DNA-analysene kommer.

Politiet sender da en innstilling til statsadvokaten, som så avgjør sammen med Riksadvokaten om det skal tas ut ny tiltale mot Viggo Kristiansen eller om saken skal henlegges.