– Jeg er imponert over formen på rapporten, og samtidig ble jeg litt flau når jeg leste konklusjonene og anbefalingene fra utvalget. Det er så opplagte konklusjoner som står der, sa riksadvokat Jørn Maurud på podiet tidligere denne uka.
Da deltok han i en panelsamtale om Rolleforståelsesutvalgets rapport, som fant at politiet og den ruspolitiske organisasjonen NNPF hadde for tette koblinger.
Også politidirektør Benedicte Bjørnland og rektor Nina Skarpenes på Politihøgskolen deltok i samtalen. De beskrev det som «vondt» å lese rapporten.
Riksadvokaten mener det er flaut at justissektoren ikke har sett anbefalingene til utvalget som selv.
– Det er synd at tittelen «i blindsonen» er brukt opp, for rapporten burde hett noe sånt, sa Maurud.
Utvalget rådet politiet blant annet til å være tydeligere på om de representerer politiet eller organisasjonen ute blant folk, til å utdanne egne ansatte selv i stedet for å sette dette til en privat politisk forening, og til å følge statens økonomiregelverk.
På alle punktene mener utvalget som i et år gransket forholdet mellom politiet og foreningen at politiet sviktet. De rådet også NNPF til å bytte navn.
– Selvsagte ting som har sviktet
– At politiet må ha ansvaret for utdanning av eget personell, at man må følge reglene som gjelder økonomiske overføringer til organisasjoner, at man må tilstrebe å unngå misforståelser rundt hvem man representerer. Det er selvsagte ting som har sviktet i etatens forhold til denne foreningen, sier riksadvokaten til NRK.
– Hvorfor har det sviktet?
– Det er et godt spørsmål, det svarer ikke rapporten ut. Og jeg føler det blir vanskelig å spekulere i, det er mange forskjellige synspunkter, begynner Maurud:
– Jeg tror nok det har en viss sammenheng med at oppfatningen om målsetningene for norsk narkotikapolitikk har vært så samstemte i veldig mange år: En nullvisjon om narkotika i det norske samfunn og at en forutsetning for å få dette til er høy oppmerksomhet, kriminalisering og straff.
– Men å følge statens økonomiregelverk og utdanne eget personell har jo egentlig ikke noe med narkotikapolitikk å gjøre?
– Nei, det er nettopp det det ikke har. Men det er ikke gitt at man har oppfattet NNPF som en narkopolitisk organisasjon. På det området har det jo egentlig ikke vært noen uenighet før i de senere år. Det skrives i rapporten at denne foreningen nok først og fremst har bidratt til å fylle et hull som har vært der, nemlig å gi kompetanse og opplæring til dem som skal etterforske narkotikasaker.
Les også Justisdepartementet advarte om rolleblanding – har gitt 1,2 millioner kroner til konferanse
Var selv medlem i 25 år
Da Maurud ble statsadvokat i 1995 ble han «sterkt oppfordret» til å melde seg inn i organisasjonen for å få faglig påfyll.
Det gjorde han – og ble værende fram til debatten om rusreform rundt 2020.
– At NNPF hadde en tydelig narkotikapolitisk profil hadde jeg egentlig ikke reflektert særlig rundt før den narkotikapolitiske diskusjonen for få år siden skjøt fart, og det ikk opp for meg at jeg slett ikke var enig i en del av spørsmålene de arbeidet for politisk. Og da ville jeg ikke være medlem lenger.
Da Solberg-regjeringen la fram sitt forslag til rusreform, oppsto det en debatt om hva slags virkemidler politiet kan bruke for å oppklare mindre narkotikasaker.
Riksadvokaten sendte ut et rundskriv og presiserte at politiet ikke kunne bruke virkemidler som blodprøver, ransaking av person og mobil for å finne ut om noen har brukt narkotika, eller har det på seg.
Presiseringen har blitt omstridt. Senere undersøkte embetet hvor utbredt feiltolkningen av loven var.
I Rolleforståelsesutvalgets rapport stilles det også spørsmål ved om NNPFs opplæring av politiansatte, blant annet i dopingkriminalitet, kan ha ført til at politiet i mange år har gått lenger enn riksadvokaten sier de har lov til å gjøre.
– Dette med uriktig bruk av tvangsmidler og så videre. Jeg vet ikke om det er noe man skal gi NNPF skylda for alene altså. Ikke minst vi som representerer påtalemyndigheten.
– I rapporten dro man linjer mellom NNPFs opplæring av politiet i doping og eventuelle misoppfatninger av ransakingsregelverket. Ser du de linjene?
– Jeg må tilstå at jeg har aldri satt meg inn i det opplæringsprogrammet der. Jeg har ikke hatt anledning til å gjøre det. NNPF og utvalget er vel heller ikke helt enige om hva som har blitt formidlet og ikke formidlet, og det er mer en sak for PHS å rydde opp i, svarer riksadvokaten.
